Helene de Mora er nyutdannet Osloguide, og elsker å fortelle turistene om Oslo.

Oslo-guiden Helene har drømmejobben

Med flagget høyt hevet, gir Oslo-guide Helene de Mora (46) en busslast turister en engasjert og lærerik innføring i Oslo. – Jeg smiler fra jeg står opp til jeg er ferdig for dagen.

 

I fire og en halv time har hun entusiastisk øst ut sin kunnskap om alt fra Gustav Vigeland og Holmenkollen, til Fridjof Nansens Fram-ekspedisjon, Folkemuseet og mursteinene på Oslo Domkirke til et lydhørt publikum.

Oslo har vært undertegnede journalists by i over 57 år, og jeg trodde jeg kjente byen, helt til jeg ble med Michael og Helene på sightseeing.

På drøye fire timer har jeg lært masse nytt om min egen hjemby.

Nyutdannet

Helene de Mora er nyutdannet Oslo-guide, og har siden tidlig i sommer guidet turister rundt i sommerbyen.

I dag er det slovakiske Michal Lacko som er sjåfør på turbussen.

Og selv om det er de samme tingene hun forteller om, går hun ikke lei.

– Det er stadig nye turister, og stadig nye og interessante spørsmål, sier hun, og samler flokken rundt seg for å fortelle om Vigelands skulpturer i Frognerparken.

– På en av turene kom det en amerikansk turist bort til meg og viste meg et bilde av en norsk vestlandsfjord med stupbratte fjell på sidene, som han hadde på mobilen. Han lurte på om han fikk se det her. Han ble skuffet, og kalte Oslofjorden for en «babyfjord» da jeg fortalte ham at Oslofjorden ikke var slik, ler hun.

Charles Lesley fra New York var i Oslo for 59 år siden. Nå er han tilbake for første gang.

– Da var Oslo en liten landsby i forhold til nå. Det aller meste er forandret, og det var vanskelig å kjenne seg igjen, sier han.

– Utrolig hva litt oljepenger har fått til, ler han, og setter seg på sin transportable hvilestol.

To ryggoperasjoner har gjort sitt.

Med en busslast turister vimsende rundt i Frognerparken og et stramt tidsskjema, er det ikke alltid alle er tilbake i bussen når de skal.

– Jeg går rundt med klikkteller, og teller at vi har like mange med etter hvert stopp som da vi dro. Ikke alle har like stor respekt for tida, sier Mora.

– Jeg måtte kjøre fra to indere en gang. Vi har de som er i bussen til rett tid å ta hensyn til, sier hun videre, og speider etter de siste fire etternølerne, som et par minutter på overtid innfinner seg i bussen.

Og blir møtt av et blidt «welcome back» av Helene og Michael.

På Folkemuseet på Bygdøy spør en amerikansk dame om bussen kan kjøre nærme stavkirken fra Gol, siden hun er så dårlig til beins.

Guide Helene og sjåfør Michael trår velvillig til og sørger for at damen, som har sine forfedre gravlagt ved en stavkirke, får tatt den i betraktning før de geleider henne tilbake til bussen.

– Det er mye som må tas på sparket, men vi strekker oss langt for å kunne gi turistene en enda større opplevelse, sier Mora.

Tilfeldighet

Helene har de siste sju årene jobbet som norsklærer for fremmedspråklige i bedrifter, og liker å snakke til og med mennesker.

– I en familiemiddag for sa jeg at det kunne vært gøy å være Oslo-guide om sommeren. Jeg har tidligere bodd i Frankrike i 17 år, og da jeg viste noen venner fra Frankrike rundt i Oslo i fjor, gikk det opp for meg at jeg ikke kunne nok om min egen by. Og ja, da ble det bare slik, sier Mora, som er oppvokst i Asker med spansk far.

– Nå guider jeg på fransk og engelsk. Neste år håper jeg også å kunne gjøre det på spansk, sier hun med et smil.

– Hva er turistene opptatt av?

– Det er mye. De spør hele tida, og jeg lærer også hele tida. Amerikanerne er opptatt av å høre om velferdssystemet vårt. Asiater er ofte på rundreise, og mer opptatt av å ta bilder enn å høre på meg. Jeg er ikke sikker på om de en gang vet hvor de har vært, ler hun.

Men guiding i Oslos drabantbyer har hun ikke tro på.

– Det blir for spesielt, og det er ikke turistene interessert i. De vil som regel vite mer om historie, og stedene som representerer historien og Oslos utvikling, sier hun.

– De fleste har hørt om Nansen og Amundsen. Og Vikingskipene har de fleste et forhold til. Vi mennesker er nå en gang sånn at vi liker ting som ikke forandrer seg. Og når de hører om ting de vet litt om, føler de at de er mye mer med, sier Mora.

– Hva vet turistene om Oslo før de setter seg på bussen hos dere?

– Det er veldig varierende. Noen har lest seg opp og kommer med mange relevante spørsmål. Andre har spørsmål hvor jeg tenker «er det mulig?». Men ingen spørsmål er dumme, legger hun til med et smil.

– Det var en dame som lurte på om det var natt hele døgnet i Oslo. Jeg svarte at nei, da måtte man nord for polarsirkelen, hvorpå hun spurte hva i all verden det var for noe ...!

Å ja, og kan man se midnattssolen fra Holmenkollen, var spørsmålet etter at jeg hadde forklart det til henne, ler Helene.

– Hver gang noen stiller et spørsmål, lærer jeg noe nytt sammen med turistene, og så får jeg noe nytt å fortelle neste dag, sier Mora.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Favorittsted

Mora har hjerte for jobben og hjerte for turistene.

– Jeg må smile fra jeg står opp til jeg er ferdig for dagen. Jeg tror det aller viktigste er at man er glad i folk og genuint glad i å formidle. Man må like det selv. Jeg går ut ifra at når jeg har snakket om Vigeland hver dag i to måneder, så er jeg kanskje lei. Hemmeligheten er å huske på at dette er gøy og at hver gruppe ikke vet noe på forhånd. Som guide kan jeg ikke være stresset, og man må tåle at ting skjer, som vi så da bussen startet – at lydanlegget hadde litt startvansker, sier hun.

– Men dette er et lagarbeid mellom meg og sjåføren. Vi er et team, sier hun.

Selv har Mora brukt mye tid på å tilegne seg kunnskap om Oslo.

– Ikke bare om Oslo, men hele norgeshistorien. Kunst, samfunnsliv, unionen med Danmark og Sverige, den industrielle revolusjonen, for å nevne noe. Jeg må innrømme at jeg ikke visste hvem Zucca var da jeg startet med dette. Men nå vet jeg det. Det har blitt mye lesing utenom pensum på guidekurset, sier hun.

– Hva er ditt eget favorittsted i Oslo?

– Jeg er veldig glad i Vigelandsparken. Men så er jeg også veldig glad i Frammuseet. Og så er Vikingskipmuseet veldig kult. Jeg synes alt er spennende jeg, da, avslutter hun.

Før hun kjapt tar seg tid til en matbit før en ny gruppe turister venter.