Som eneste kommune i landet har Oslo ansvaret for både det kommunale og det statlige barnevernet, en oppgave som staten ellers ivaretar i resten av landet.
– Det har vært stor debatt om hvorvidt Oslo får dekket sine kostnader og en rettferdig andel av finansieringen. Arbeidet organiseres også på ulike måter, med forskjellige systemer for å løse de samme oppgavene. Derfor har vi bedt regjeringen, i samarbeid med Oslo kommune, om å gjennomgå finansieringsordningen for å sikre likeverdig finansiering og forbedre samarbeidet mellom barnevernet i Oslo og Bufetat, sier stortingsrepresentant og medlem av familie og kulturkomiteen, Mona Nilsen (Ap) til Dagsavisen.
Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og SV nå et flertall i komiteen for å gå gjennom dagens finansieringsordninger for barnevernet i Oslo kommune.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Sårbarhet i barnevernssystemet
Det var i 2004 at de andre fylkeskommunenes oppgaver i barnevernet ble overført til den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Men Oslo må altså selv betale for institusjoner som i resten av landet drives og finansieres av Bufetat.
– Dette betyr at Oslo har flere millioner i økte utgifter hvert år, noe vi mener staten må dekke, sier stortingsrepresentant for Oslo, Frode Jacobsen (Ap).
---
Oslo kommune
- Barnevernstjenesten i Oslo er organisert i bydeler, og hver bydel har sin egen barnevernstjeneste.
- Antall meldinger som førte til undersøkelse i barnevernet har økt betydelig fra 2000 til 2020.
- SSB-statistikk viser at under 3 prosent av alle innbyggere i alderen 0–24 år i Oslo hadde tiltak fra barnevernet i 2023.
- Dette tallet er lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet, og indikerer at mange utfordringer barn og unge har i Oslo møtes av andre kommunale og statlige tjenester.
Kilde: Oslo kommune
---
Oslo kommune får ekstra midler for å utføre oppgavene. Men Mona Nilsen ser likevel en klar sårbarhet med dagens system.
– Hvis staten øker bevilgningene til Bufetat, får ikke Oslo automatisk samme økning. På den andre siden slipper Oslo kutt i tilskuddet når staten kutter sine kostnader. Det skaper en ubalanse som gjør det vanskelig for Oslo å gi et likeverdig tilbud.
Det innebærer også at økte kostnader ikke automatisk leder til økte statlige midler, og det kan ifølge Nilsen føre til ulik behandling av barn i utsatte situasjoner.
– Derfor ber vi nå, med flertall, regjeringen og kommunen gjennomgå finansieringsordningen, og vi har klare forventninger om at dette blir ryddet opp i, sier hun.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Utfordringer i barnevernet i Oslo
Oslo står i tillegg overfor spesifikke utfordringer, som høyere ungdomskriminalitet og dyrtid.
– De siste to årene har vi også gitt ekstra midler til barnevernet i budsjettforliket. Ordningen fra 2004 må nå gjennomgås, særlig fordi kostnadene har økt, sier Nilsen.
---
Utfordringer i Oslo
Tilstandsrapporter fra 2023 i Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand peker på noen felles utfordringer i barnevernet der.
- Mangel på fosterhjem er en utfordring i alle tre bydelene, og kan føre til at barn må plasseres i institusjon.
- Nordstrand rapporterer om at det er utfordrende å rekruttere erfarne saksbehandlere, noe som kan føre til høy turnover og mindre kontinuitet i saksbehandlingen.
- Flere bydeler melder om at sakene blir mer komplekse, noe som krever mer ressurser og kompetanse fra barnevernstjenesten.
Kilde: Tilstandsrapport barnevern 2023
---
Gjennomgangen kan ifølge stortingsrepresentanten resultere i at dagens ordning beholdes, men med justeringer i finansieringen for å sikre rettferdig fordeling av kostnadene. Alternativt kan det bli nødvendig å iverksette flere tiltak for å styrke både finansieringen og samarbeidet mellom Oslo kommune og staten.
– Hvis Oslo blir kompensert for dette, kan vi styrke kvaliteten på tjenestene og gi et bedre barnevernstilbud, sier Frode Jacobsen.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Best for Oslo
Forvaltningsreformen fra 2004 ble innført for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom kommunene og staten i barnevernet.
Bufetat etablerte fagteam for å bistå kommunene med plasseringer utenfor hjemmet og krevende saker. Selv om reformen førte til noe bedre faglig og økonomisk styring, vedvarte utfordringer som uklare ansvarsforhold, samarbeidsproblemer og mangelfulle økonomiske insentiver for forebyggende arbeid.
---
Fakta om barnevernet på nasjonalt nivå
- I 2023 mottok 43.954 barn og unge i Norge tiltak fra barnevernet.
- Av disse var 7.772 omsorgstiltak, som innebærer at barnet er plassert utenfor hjemmet etter vedtak i fylkesnemnda.
- De resterende 36.182 var hjelpetiltak, akuttiltak og atferdstiltak. Hjelpetiltak er frivillige og gis i hjemmet, mens akuttiltak og atferdstiltak kan innebære plassering utenfor hjemmet.
Kilde: SSB
---
Disse utfordringene førte til senere reformer, som barnevernsreformen i 2022, som hadde som mål å styrke tidlig innsats og tydeliggjøre ansvaret ytterligere.
– Jeg føler meg trygg på at kommunen har kommet dårlig ut av denne ordningen [fra 2004, journ.anm.], sier Jacobsen.
Da staten tok over barnevernet i resten av landet, var man enige om at det beste for Oslo var at kommunen beholdt ansvaret for begge nivåer, forklarer Jacobsen. Men løftet om økonomisk kompensasjon har aldri blitt innfridd.
– Dette er en urett som har vart altfor lenge. Nå må vi finne en løsning – enten ved at staten bidrar med flere penger, eller at kommunen får redusert ansvaret, sier han.
Les også: Trøndelag Ap kan like gjerne bytte navn til Trond sitt Ap
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
