– Vi planlegger å sette i drift en flåte på opptil femten kjøretøy. Disse vil operere innenfor et avgrenset område i Groruddalen, og betjene dette området som en fleksibel bestillingstjeneste.
Dette skriver Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen i en pressemelding denne uka. Der tegner han en storslagen plan hvor ubemannede kjøretøy skal kjøre Groruddalen på kryss og tvers og plukke opp folk der de bor, og kjører dem dit de vil.
Men lar denne visjonen seg egentlig gjennomføre? Vi tok en prat med Vibeke Harlem, som er «leder for radikale innovasjoner» hos Ruter. Akkurat denne radikale innovasjonen, lar den seg egentlig gjennomføre?
– Ja, det skal være mulig. Det er det vi skal prøve å få til. Teknologien utvikler seg kontinuerlig, sier en optimistisk Harlem.
Som å kjøre heis
Hun forteller at Ruter nå har en avtale med et dansk selskap som heter Holo, som igjen har en avtale med Mobileye, som skal levere teknologien.
– Har du sitti på med disse bilene selv?
– Ikke akkurat denne. Men jeg har testet kjøretøy som Waymo og Cruise i USA. De kjører mer behagelig enn når du sitter på med andre. Haha. Det var en veldig behagelig opplevelse. Etter tre minutter var det nesten kjedelig. Det er som å kjøre heis, sier hun.
Bilen Ruter skal benytte, og som så skal bygges om med selvkjørende teknologi, heter NIO ES8. Nio er et kinesisk elbilselskap som bare har eksistert siden 2014. Selskapet er særlig kjent for å ha batterier man kan bytte ut på bilene sine, og har en fancy butikk i Karl Johans gate.
Es8 er en stor SUV, som leveres med seks eller sju seter.
– Vi skal nok ha litt Ruter-farge på dem og kanskje gjøre om på hvordan setene står, forteller Harlem.
[ Høyre vil ha førerløs T-bane i Oslo. Men er det noe vits? ]
Testet på snø
Men tilbake til selve teknologien. I flere land kjører det selvkjørende biler rundt i dag. Men i Norge har vi enn så lenge måtte nøye oss med veldig saktekjørende minibusser hvor det for de fleste av oss er langt mer effektivt å gå selv, enn å kjøre. Men det er mange utfordringer. Noen juridiske, noen politiske og noen tekniske. Snø, for eksempel.
– Vi hadde en pilot som gikk i Ski i fjor, en vanlig Toyota Hiace, med finsk selvkjøringsteknologi fra Sensible 4. Den ene dagen vi kjørte der snødde det ekstremt mye. Vi måtte stoppe, fordi sikkerhetssjåføren ikke klarte å se ut. Men kjøretøyet kjørte veldig bra, sier Harlem.
– Hva med tillatelser? Får dere lov til dette?
– Vi har akkurat fått på plass denne avtalen. Holo skal skrive søknaden til Vegdirektoratet, så får vi se hvor lang tid det tar.
– Det vi har sagt er at vi i løpet av våren får de første kjøretøyene. Så har vi ambisjon om å få en tjeneste i drift i slutten av 2023. I starten blir det med sikkerhetssjåfør, helt klart. Så, skal vi kunne dra nytte av denne teknologien, så må vi få ut sikkerhetssjåføren.
[ I dag skal Erna og Jonas kjøre selvkjørende buss midt i Oslo ]
I hardt vær
Samtidig er kanskje det store spørsmålet hvorfor man gjør dette. Trenger vi egentlig førerløs kollektivtransport? Og er det riktig ting å bruke penger på akkurat nå?
– Hvorfor skal man dette?
– Vi tror at selvkjørende kommer til å bli en veldig viktig del av den fremtidige kollektivtransporten. Da kan vi tilby mer individtilpasset kollektivtrafikk, bedre trafikkflyt og sikkerhet. Bidra til bedre fremkommelighet. Og få en del miljøgevinster, hvis vi klarer å tilby tjenester som gjør at du ikke i fremtiden trenger å eie egen bil.
– Å droppe sjåføren gjør alt det?
– Ja. Og en ting er at man ikke har sjåfør. I tillegg kommer alt du kan tilby. Vi kan tilby kjøretøy i områder der det ikke er stort nok kundegrunnlag til å sette opp faste ruter, sier hun.
I sommer varslet Ruter store kutt i rutetilbudet etter pandemien. Ruters prognoser viste i sommer at trafikken lå an til å bli mellom 80 og 85 prosent av 2019-nivå ut 2022. Ruter anslo den gangen ifølge Aftenposten at de ville tape billettinntekter for 1,375 milliarder kroner.
– Dette må da koste mye penger?
– Det stemmer. Men når vi har jobbet med utvikling av selvkjørende, så går det fra andre midler. Nå støtter EU oss med 60 millioner kroner og Enova med 17,5 millioner. Så jobber vi også med å finne andre finansieringskilder på dette. Totalt vil budsjettet for denne piloten ligge på et sted mellom 100 og 150 millioner kroner på fire-fem år.
Autonome løfter
Drømmen om selvkjørende biler er på ingen måte ny. Allerede i 2017 intervjua denne avis Endre Angelvik, som er sjefen for mobilitet i Ruter, om førerløse busser. Da var målet mellom ti og femti helt selvkjørende busser innen 2018. Nå er det fem år sida, men fortsatt finnes det ikke noen sånn flåte.
– Det går kanskje ikke så fort som dere trodde?
– Da vi begynte å jobbe med dette fant vi vel ut at markedet var mer umodent enn vi trodde. Så har vi jobbet og testet mye og tatt læring. Man må jo sette seg noen mål som man må jobbe etter, eller så kommer man ikke videre. Utviklingen går ganske fort, sier hun.
Harlem håper dette er den siste piloten.
– Er det litt ironisk at for å kutte i biltrafikken, så er løsninga deres å kjøpe inn flere biler?
– Vi må jo få opp en attraktiv tjeneste, for at vi kan redusere behovet for å kjøre egen bil. Det er viktig at dette er en tjeneste hvor kundene som skal samme vei kjører sammen. Hva skal til for å selge din bil? Hvilke tjenester må vi ha da? For at du ikke skal ha behov for å eie din egen? Selve piloten i Groruddalen er antakeligvis for liten for å redusere bileierskapet, men vi kan få en indikasjon om hva som skal til. Hvor fort må en bil komme? Hvor stor omvei takler du? Hvordan skal vi prise en sånn tjeneste?
– Totaliteten av nye tjenester blir det viktige. Du har sykler, delebiler, kollektivtransport og bestillingstjenester. Og så er det jo mange har to biler, så kanskje vi kan bidra til å fjerne den ene først?
Saken ble først omtalt hos Aftenposten.
[ Omtrent samme sak for omtrent fem år sida: Er dette framtidas Oslo-trafikk? ]
[ Vil du heller tenke på noe hyggelig? Dagsavisen følger Oslo-fotballen i podkasten «Trikkeligaen» ]
