Bartender Håkon Martin: – Vi ser for oss et realt lønnsløft på 15 prosent

Assisterende barsjef Håkon Martin Eide har blomstrete shorts og gjør seg klar til å gå på kveldsvakt ved utestedet Brygg i Oslo sentrum. De to etasjene fylles sakte med summende stemmer. Musikken, den dunkle belysningen, ja, hele atmosfæren, det er nesten som å være ute på byen en god gammeldags lørdag igjen.

I løpet av en hektisk kveld kan heltidsansatte Eide mildt sagt bli litt svett, han «løper» gjerne to mil gjennom Bryggs svære lokaler og forbrenner 5.000 kalorier. Her inne navigerer han blant 400 ulike ølsorter og annen drikke og veileder kundene fram til nye, leskende favoritter. Eide synes det er gøy med stemning.

– De fleste trives nok best i jobben hvis de har litt yrkesstolthet, sier 30-åringen, som opprinnelig kommer fra Sandnes i Rogaland.

[ Hva tjener en bartender? Sjekk gjennomsnittslønna i 361 yrker ]

Høyere lønn og skotillegg

1. mars 2020 ble han valgt som tillitsvalgt, knappe to uker før landet gikk inn i sin første pandemidvale.

Noen fagforeningskultur rakk de ikke å skape på Brygg før de ble permitterte, men klubben fikk etter hvert 12-13 medlemmer, omtrent samtlige ansatte. Nå skulle lønnsvilkårene styrkes og de ansatte få rett til å forhandle om arbeidstid og andre goder. Tariffavtalen ble tegnet i oktober 2020, rett før den andre, og lengste, permitteringsrunden. Med avtalen fikk Eide økt lønna fra 175 til 203 kroner i timen.

– Jeg oppfordrer alle i bransjen til å organisere seg. Fagforeningsfradraget fra skatten gjør at du som lavtlønnet betaler svært lite i kontingent i forhold til hva du tjener. Sammenlign Riksavtalens satser med lønna du har og snakk med kolleger om lønn, det gagner ingen at lønn skal være et så tabubelagt tema, sier Eide.

Noen deltidsansatte sluttet under pandemien for å finne annet å gjøre, men Brygg-klubben består fortsatt, i dag med ni organiserte og seks uorganiserte blant dem som jobber på «gulvet». Et par trenger, ifølge Eide, bare et dytt for å bli med. Nå skal klubben få ordentlig fart på sakene, noe som ifølge Eide blir spennende, i en bransje som er kjent for høy turnover og lav organisering.

Ikke minst venter tariffoppgjøret. Eides yrke, «bartender», havner så langt nede som 355. plass på Statistisk sentralbyrås ferske oversikt over lønna i 361 yrker.

– Vi ser for oss et realt lønnsløft på 15 prosent, sier han, før han peker på skoene sine.

– Gode sko er viktig i denne bransjen. I dag har vi et skotillegg på 400-800 kroner i året, avhengig av stillingsbrøk og lønn. Det er ikke nok, sier han.

Ekstremsport

Hva han liker med å være bartender? Her møter han folk fra alle samfunnslag, håndverkere så vel som politikere og studenter. Han får brukt kroppen og formidlet kunnskap.

– Jeg liker rett og slett å ha mange baller i lufta samtidig, forteller Eide.

Han utdannet seg innen informatikk, men blant annet sosial angst gjorde at han slet med å stå i jobben. Med erfaring både med ølbrygging og studentforeninger, bestemte han seg for å prøve utelivsbransjen.

«Ekstremsport» er ordet han bruker for å beskrive overgangen fra kontor til bar. Baren er jo nettopp stedet hvor du møter mange mennesker.

– Det hjalp å ha en bardisk mellom gjestene og meg, for å si det sånn.

Eide smiler.

Da Oslo lå øde

Alle stamgjestene som besøker Brygg, er ifølge Eide en viktig bekreftelse på at jobben de gjør her er bra og viktig. Mange slenger innom for en ettermiddagspils, for å være sosiale. Skjønt, sosial spontanitet har ikke bare vært enkelt de siste par årene, noe også Håkon Martin Eide selv kan skrive under på. I likhet med mange i bransjen har han vært permittert i tre omganger, der den lengste perioden strakk seg over sju måneder fra november 2020 til mai 2021. Oslo sentrum lå nærmest øde i denne perioden.

– Det er jo ikke sunt å sitte hjemme i så lang tid, og 16.000 kroner utbetalt i måneden er ikke all verden.

Han synes det har vært godt å komme i gang igjen på jobb, men det har også krevd sin mann og kvinne å sette inn riktig gir etter lange perioder borte. Særlig når nye smittevernregler stadig dukker opp.

1.90 høy

På Brygg serverer de vanligvis i baren, noe mange bartendere har savnet. Den direkte kontakten med kundene og muligheten til å gi personlig «drikkesørvis» falt tidvis bort. Påbudet om bordservering belaster også kroppen.

– Jeg er nesten 1.90 høy, og servering ved de lave bordene våre krever at jeg kroker ryggen. Det har jeg mildt sagt kjent på slutten av arbeidsdagen. Vi går også lange avstander på hardt betonggulv, med flere kilo drikke på brettet.

Han innrømmer at han til tider har blitt litt målløs over partyglade folk som ikke bryr seg om munnbind og avstand.

– Noen ganger har det føltes som å være koronapoliti i en barnehage, fortsetter han.

Håkon Martin Eide ser at utelivet går lysere tider i møte. Folk vil fortsette å gå på bar. Han orker ikke å dvele for mye ved det som har vært, og han liker stadig jobben sin, men han tenker også at han sakte skal vende tilbake til informatikkbransjen.

– Skal jeg sitte på kontor igjen, må jeg begynne å trene på ordentlig. Da blir det ikke mye løping mellom bordene, sier han med et aldri så lite glis.

Lønna må økes for å få folk tilbake

– Vi kommer ikke unna lønnsspørsmålet når folk skal rekrutteres tilbake til bransjen, påpeker Merethe Solberg, leder for Fellesforbundets avdeling 10.

Avdelingen organiserer i hotell- og utelivsbransjen i Oslo og Akershus, og har jevnlig hatt 800-1.000 permitterte medlemmer under pandemien. I 2019 vokste avdelingen og passerte 4.000 medlemmer. Nå har de mistet 600 av dem. Mange ansatte ble sagt opp, og mange har selv valgt å finne andre jobber.

[ Debatt: Etter to år som bartender undrer jeg meg ennå over hvorfor min bransje ikke evner å organisere seg ]

Skal bygge klubber igjen

Clas Haarek Delp er Fellesforbundets forbundssekretær i samme bransje. Foran det kommende tariffoppgjøret sier han at arbeidsgiverne nå må ut og gjøre seg attraktive for potensielle ansatte. For dem som ansetter kan det også nemlig være vanskelig å få tak i arbeidskraft.

Ifølge Delp har forbundet én særlig viktig oppgave:

– Vi skal ut på bedriftene og få i gang godt, gammeldags fagforeningsarbeid igjen. Både for å øke medlemstallet igjen og antallet tillitsvalgte, som vi har mistet mange av, sier Delp.

Bransjen har fra før relativt lav organisasjonsgrad. Det er høy turnover, få tillitsvalgte og vanskelig å bygge klubber.

Løft i lønn og status

Delp påpeker at bransjen på det sentrale Østlandet er desidert hardest rammet i landet under pandemien, men at det er store variasjoner innad i bransjen. Der en del hoteller har blitt brukt til karantenehoteller, har andre vært nedstengt lenge. Kantinesektoren er i stor grad avhengig av om folk sitter på hjemmekontor eller drar på jobben. Usikkerhetene er, ifølge Delp, fortsatt mange.

Marianne Solberg i avdeling 10 sier at samfunnet ikke må glemme at mange ansatte i bransjen vil slite økonomisk lenge.

– Tillitsvalgt Håkon Martin Eide ser for seg et lønnsløft for bransjen på 15 prosent. Hva mener du de ansatte trenger?

– Jeg forstår ønsket. Hva som trengs er vanskelig å si, men bransjen må løftes betraktelig, sier Solberg, og fortsetter:

– Vi har nå sett hvor viktig yrkesfag er, bare ta butikkarbeiderne. Yrkesfag må få økt status, og det må omfatte ansatte i utelivsbransjen.

Saken ble først publisert på FriFagbevegelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen