Nyheter

De tyske gravene på Ekeberg

Med freden i 1945 kom raskt spørsmålet. Hva skulle gjøres med den store tyske krigskirkegården på Ekeberg?

Bilde 1 av 3

Av Johanne Bergkvist

Det vakre friluftsområdet på Ekeberg skjuler en mørk historie fra andre verdenskrig. 20. mai 1940, bare litt over en måned etter den tyske invasjonen, ble det innviet en æreskirkegård for tyske soldater ovenfor Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og Sjømannsskolen.

Krigskirkegården var på hele 950 mål, og dermed den største gravplassen i Norge. Ekebergrestauranten ble gjort om til en kommandostilling for det tyske luftvernskytset og i Sjømannsskolen tok den tyske marinens etterretningstjeneste inn.

Saken fortssetter under bildet.

Minnedag for falne tyske soldater med bekransning på krigskirkegården på Ekeberg mars 1941. Foto: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv

Minnedag for falne tyske soldater med bekransning på krigskirkegården på Ekeberg mars 1941. Foto: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv

Mange tyske soldater døde i Osloområdet ved invasjonen, særlig ved senkingen av det tyske skipet Blücher. To og to ble lagt i kister og begravet i midlertidige krigsgraver på Vestre gravlund i april. Oslo kommune ønsket å få lagt krigskirkegården utenfor byen, men tyskerne bestemte seg tidlig for Ekeberg. Begrunnelsen kom fra en tysk offiser som ifølge Kirkevergens referat uttalte på godt norsk: «Det er ikke nødvendig å vise oss noen arealer, for vi skal ha Ekeberg. Vi tyskere skal ligge høyt og fritt».

Det norske firmaet Hager planla kirkegården, som ble anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappa var det et flere meter høyt kors, et relieff med hakekors og den tyske ørna. I mai og juni 1940 ble gravene flyttet fra Vestre gravlund til Ekeberg. Over hver grav ble det satt et mønekors, det vil si et trekors med tak. Æreskirkegården var ikke for de tyske soldatene som ble regnet som æreløse, det vil si dømt til døden av en tysk krigsrett eller hadde tatt livet av seg.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

De ble istedenfor gravlagt på Vestre gravlund eller Grefsen.

Krigskirkegården ble et viktig nazistisk seremonisted. Her ble «helteminnedagen» for falne tyske soldater markert 21. mars, årsdagen for invasjonen av Norge 9. april og minnedagen for München- eller ølkjellerkuppet 9. november 1923 der det tyske nazistpartiet for første gang forsøkte å ta over makta. Æreskirkegården ble også besøkt av propagandaminister Joseph Goebbels og riksfører-SS og en av arkitektene bak Holocaust, Heinrich Himmler, på deres norgesbesøk.

Med frigjøringa kom arbeidet med å fjerne de nazistiske minnesmerkene, og det ble bestemt å ta tilbake friarealene på Ekeberg. Likevel ble de 39 døde tyskerne etter eksplosjonsulykka på Grønlibrygga på Oslo havn 17. august 1945 gravlagt her mer enn tre måneder etter frigjøringa. Og så sent som mai 1946 gikk tyske soldater som ikke var hjemsendt enda og ryddet og luket på kirkegården.

Les også: Kladden til Lambertseter

Det ble foreslått å flytte kroppene til Tyskland, men det ble avvist av den allierte kontrollkommisjonen som hadde ledelsen i Tyskland. Det var også vanskelig å kremere kroppene som hadde ligget så lenge i jorda. I tillegg ble det respektert at siden den katolske kirka på denne tida ikke godtok kremasjon, var det best å unngå det, da 40 prosent av de gravlagte soldatene var katolikker.

I 1947 ble Oslo kommune og Forsvarsdepartementet enige om at kirkegården skulle flyttes, og i 1950 kjøpte Oslo kommune gårdene Arveset og Grav på Alna hvor Alfaset kirkegård ble anlagt. I september og oktober 1952 ble endelig 2.956 graver flyttet fra Ekeberg til Alfaset. Forsvarsdepartementet kalte operasjonen Alfa. Naboene på Jomfrubråten fortalte om sjenerende lukt mens gravearbeidet foregikk.

Saken fortsetter under bildet.

Hva skulle skje med det nazistiske minnesmerket etter frigjøringa? Kommunal befaring på den tysk krigskirkegården i april 1947. Foto: Leif Ørne­lund, Oslo Museum

Hva skulle skje med det nazistiske minnesmerket etter frigjøringa? Kommunal befaring på den tyske krigskirkegården i april 1947. Foto: Leif Ørne­lund, Oslo Museum

Våren 1953 ble også de tyske krigsgravene på andre gravlunder flyttet over, slik at alle de 3.207 tyske krigsgravene i Oslo ble samlet på ett sted. Til tross for motviljen mot de tyske okkupantenes graver, ble gravfreden respektert. Sporene etter kirkegården på Ekeberg ble fjernet, men i 2013 ble trapper og murer under vegetasjonen rehabilitert som del av Ekeberg skulpturpark. I dag er trappene og hellene en nyfortolkning av det opprinnelige anlegget. Bare plattingen nederst er bevart fra den tyske kirkegården. Området kalles Hundesletta og er et populært friluftsområde.

Kilder: Oslo byarkiv, Kirkevergens arkiv, www.festningsverk.no, Lokalhistoriewiki og Oslo byleksikon, Bjørn H. Syversen, 2006, «Den tyske krigskirkegården på Alfaset». Søndre Aker historielags årsberetning 2006.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.