Redd Barna: De sårbare barna er ikke bare et koronaproblem

Av Marius Helge Larsen

– Vi har et stort samfunnsproblem med mange barn og unge som av ulike grunner er i sårbare situasjoner i livet, som ikke vil forsvinne etter koronaen. Vi må tak i det underliggende samfunnsproblemet i tillegg til at de blir prioritert under pandemien, sier leder for Redd Barnas Norgesprogram, Monica Sydgård til NTB.

Plutselig snakker «alle» politikere om de sårbare barna og ungdommene i forbindelse med koronatiltak. Det er en ny situasjon for Redd Barna, som har kjempet for bedre oppfølging av disse gruppene i årevis.

– Det er positivt at det får oppmerksomhet. Og det er helt åpenbart at en rekke barn som fikk brutt rettighetene sine før koronaen, har fått det vanskeligere nå. Men det er også et mye større samfunnsproblem enn det som er koronarelatert, sier Sydgård.

Debatt: «Pandemien viser seg som den ultimate stresstest for et til dels utskjelt norsk barnevern»

– Ikke prioritert høyt nok

Hun mener regjeringen gjorde altfor lite for denne gruppen i årene før pandemien.

– Det har ikke vært prioritert høyt nok. Det må gjøres veldig mye mer for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, og snu trenden med at flere havner i fattigdom, sier hun.

Hun tror at Norges første lockdown i mars ble en vekker for mange.

– Da man stengte ned skolene, barnehager og fritidsaktiviteter, ble det skrikende åpenbart at det var minst 200.000 barn som fikk det veldig, veldig vanskelig. Jeg tror flere ble oppmerksomme på hvor utrolig vanskelig situasjon flere barn er i i Norge, sier hun.

– Hva er det som er vanskelig?

– Det er alt fra å være isolert hjemme sammen med foreldre som ruser seg, til at familier som i utgangspunktet hadde dårlig råd blir enda fattigere. Eller at man har hjemmeskole i trangbodde leiligheter. Sosiale forskjeller forsterkes jo med smitteverntiltakene.

Debatt: «Flere av våre mest sårbare opplever korona som et eneste stort mørke»

– Øk barnetrygden

Redd Barna opplever at både politikere, mediene og befolkningen generelt er blitt mer opptatt av situasjonen til sårbare barn og unge nå enn før.

– Det er kjempeviktig at det fortsetter også etter pandemien, sånn at de fortsatt har topprioritet framover, sier hun.

– Hva bør man gjøre, rent konkret?

– Et samlet fagmiljø mener faktisk at økt barnetrygd kan løfte mange barnefamilier ut av fattigdom. Når det gjelder vold og overgrep må vi rett og slett sette kampen helt på toppen av den politiske agendaen, med innsats på tvers av skole, barnehager, helsevesen, barnevern, politi. Det er bare ikke til å leve med at det er så utbredt i samfunnet vårt, sier Sydgård.

Kommentar: Krisepakker til de unge nå!

Hvem er de?

Sydgård deler inn sårbare barn i tre hovedkategorier. Hun mener alle har fått det verre under pandemien.

1. De fattige barna

– Vi har et stort og økende fattigdomsproblem i Norge. Antall barn i lavinntektsfamilier har økt kraftig, og det er nå 110.000 barn i disse familiene. De berøres også kraftig av smitteverntiltakene under korona, og vi kan regne med at gruppen vokser i takt med at flere foreldre mister arbeid.

2. Barn som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep

– Undersøkelser vi har gjort viser at 1 av 5 barn i Norge har opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang. 1 av 10 har opplevd det gjentatte ganger, mens 1 av 20 har opplevd grov vold, som å bli banket opp eller bli sparket av en voksen i hjemmet. 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Under nedstengingen i vår var det så mange som 1 av 6 barn som rapporterte om å ha opplevd en form for psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Flere opplevde seksuelle overgrep på nett for første gang i livet.

3. Barn med funksjonsnedsettelser

– De har mistet store deler av støtteapparatet sitt i forbindelse med nedstengningene, sier Sydgård.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.