Nyheter

Må rangere hverandre etter popularitet og peke ut mobberne i klassen

Hvem sprer rykter? Hvem er de mest og minst populære? Og hvem mobber andre i klassen?

Skjermbilde av spørreskjemaet Innblikk
###

Det er noen av spørsmålene elever fra 3. trinn i barneskolen og ut videregående skole skal besvare gjennom de to spørreskjemaene Spekter og Innblikk.

Skjemaene er laget av Læringsmiljøsenteret (LMS) ved Universitetet i Stavanger og initiert brukt i skolen av Utdanningsdirektoratet (Udir) gjennom det såkalte Læringsmiljøprosjekt.

Samme høst som Erna Solberg dannet regjering i 2013, ga Kunnskapsdepartementet Udir i oppgave å starte et prosjekt for å bedre læringsmiljøet ved skoler med vedvarende høye mobbeetall.

Hensikten var å tilby skoler og skoleeiere ekstra hjelp til å redusere mobbingen gjennom målrettede tiltak.

Har du fått med deg denne? Smilefjessaken, regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)

De to skjemaene som skulle avsløre mobberne og avdekke skjult mobbing ble tatt i bruk som en del av regjeringens læringsmiljøprosjekt i 2014 og brukes fortsatt.

  • Har du tips til oss om kartlegging av elever i skolen? Da vi vil snakke med deg. Ta kontakt med journalisten eller tips@dagsavisen.no

Ikke-anonym undersøkelse

– Det er prisverdig at det utvikles metoder for kartlegging og forebygging av mobbing, men hvis man ikke trår varsomt kan prisen for slike tiltak fort bli høy, sier Stein Erik Ulvund, forsker og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ulvund, som har barns utvikling som spesialfelt, ser en rekke betenkeligheter ved spørreskjemaene Udir har tatt i bruk.

###

Foto: Universitetet i Oslo

Mens Spekter er et spørreskjema som skal besvares av elever i aldersgruppen åtte til 18 år digitalt eller på papir, er spørsmålene i Innblikk et verktøy for læreren under elevsamtaler der klassemiljøet er spesielt vanskelig å finne ut av.

Det er særlig to forhold som skiller disse skjemaene fra andre kjente undersøkelser som brukes i skolen:

  • Begge spørreskjemaene er ikke-anonyme. Det vil si at læreren får fullt innsyn i hva hver enkelt elev svarer.
  • Hovedformålet med spørsmålene som stilles er at elever skal oppgi navn. Det være seg navn på hvem som mobber, hvem som blir mobbet, hvem som bestemmer mest og minst i klassen, hvem som bråker i timen og hvilke elever som er mest og mist populære. Elevene skal også svare på hvor ofte de selv mobber andre, og i så fall hvem de har mobbet.
På Universitetet i Stavangers nettsider kan man lese om både Spekter og Innblikk. Foto: Skjermdump

Skjermdump fra Universitetet i Stavanger

Samtidig kreves det ikke noe samtykke fra foreldrene. Årsaken er ifølge LMS at Opplæringslovens bestemmelser om elevenes rett til et trygt skolemiljø i kapittel 9A, gir skolen adgang til å ta i bruk denne type verktøy uten samtykke for å oppfylle lovens krav.

Konsekvensen er at barn helt ned i åtte-ni årsalderen må utpeke seg selv og andre som mobbere uten at mamma og pappa nødvendigvis vet om det.

Her kan du lese spørsmålene elevene må svare på:

I bruk over hele landet

Selv om Udir er prosjekteier og har det faglige ansvaret for innholdet i prosjektet i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret, blir Dagsavisen henvist til LMS for å få svar om mobbeverktøyene.

Psykiatere advarer om effekten av kartlegging: Kaller det strukturell mobbing (+)

LMS bekrefter at det på det meste var rundt 800 skoler rundt omkring i Norge som betalte for digitalt årsabonnement på Spekter, men sier at tallet i dag ligger på rundt 500 skoler.

Prisen skolene betaler for ubegrenset bruk av digital Sepkter varierer med antall elever. For en skole med mellom 700 og 800 elever vil kostnaden være på cirka 15.600 kroner i året, inkludert merverdiavgift.

Samtidig blir Spekter benyttet i gratis papirversjon. Innblikk-bøker selges fremdeles til skoler og kan lastes ned gratis som PDF.

Verken LMS eller Udir kan derfor svare Dagsavisen på hvor mange tusen elever i norsk skole som har måttet svare på mobbespørsmålene i Spekter og Innblikk de siste seks årene.

– Kan strø salt i såret

I direktoratets eget informasjonshefte om læringsmiljøprosjektet, som det også er lenket til fra Udirs hjemmeside, står det blant annet dette om hvordan skolene skal jobbe i første fase av mobbearbeidet:

«Aktørene skal aktivt trene på å avdekke mobbing, blant annet gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy som for eksempel sosiogram, Spekter og Innblikk.»

Om dette sier professor Stein Erik Ulvund:

– Sosiogram er en velkjent metode for å kartlegge hvor populære elever er blant jevnaldrende. Å bli avvist av jevnaldrende kan være forbundet med alvorlige psykiske problemer og drop out fra skolen, men metoden er kontroversiell og omdiskutert.

Les sakene i Slik formes skolen-serien her

– Spørsmål som for eksempel «Hvem ville du helst hatt som dine nærmeste venner» kan lett strø salt i såret til venneløse barn, mens de som har mange bestevenner kan sole seg i sin egen fortreffelighet, forklarer Ulvund.

Han sier spørreteknikken fokuserer på positive og negative sider i det sosiale samspillet i klassen, noe som lett kan forstørre problemene for elever som allerede sliter.

– Elevenes tidligere erfaringer vil i høy grad være avgjørende for hvordan de reagerer og takler spørsmålene de blir bedt om å svare på, sier Ulvund til Dagsavisen.

– Fremmer angiverkultur

Professor emerita Gunn Imsen ved NTNU i Trondheim, har gjennom en årrekke vært en av Norges aller fremste skoleforskere.

Dagsavisen har bedt henne vurdere innholdet i de to spørreundersøkelsene og måten de brukes på i arbeidet med elevenes læringsmiljø.

###

Foto: NTNU

– Det mest oppsiktsvekkende ved Spekter er at det oppfordrer til å angi andre elever ved navn. Det legaliserer en angiverkultur, som neppe kan danne noe godt grunnlag for et godt klassemiljø, sier Imsen og legger til:

– Jeg er skeptisk til systematisk angiveri. Angiveri skaper fiendskap, ikke vennskap. Selvsagt skal vi arbeide for å redusere mobbing, men disse skjemaene kan i seg selv brukes som et verktøy for mobbing, sier professor Imsen, som har viet store deler av sin forskning til utdanningsledelse, skoleutvikling og skolens praksis.

Imsen sier Læringsmiljøsenteret i Stavanger i en årrekke har hatt forskere som har vært blant landets fremste på mobbing og sosiale relasjoner i skolen.

– Derfor overrasker det meg at de bruker spørreskjemaer som dette, medgir Gunn Imsen som får støtte av professor Ulvund.

– Skjemaet Spekter er særdeles problematisk fordi elever som blir mobbet skal navngi den som mobber. Det er lett å tenke seg at hvis mobberen får kjennskap til hvem som har «angitt» ham eller henne, kan mobbingen lett eskalere, sier Ulvund.

Han mener også det faktum at skjemaene brukes helt ned på 3. trinn i småskolen – samtidig som noen av spørsmålene har hele fem graderinger, er problematisk:

– Det er tvilsomt om en 3.-klassing greier å bruke en gradering som er i samsvar med virkeligheten. Dermed kan skjemaet lett bidra til å gi et feilaktig bilde av virkeligheten, understreker Ulvund.

Han mener dessuten at det på et overordnet nivå er etiske betenkeligheter knyttet til bruk av denne type kartleggingsverktøy.

– Både fordi det er uklarheter med hensyn til bruk og oppbevaring av data, fremholder professor Stein Erik Ulvund ved UiO.

Foreldre klaget til Datatilsynet

I november 2018 klaget noen foreldre Arendal kommune inn for Datatilsynet for deres bruk av personvernopplysninger i kartleggingsverktøyet Spekter.

Foreldrene reagerte på at skolen satte i gang en spørreundersøkelse hvor alle elevene ble bedt om å svare på spørsmål om mobbing, samt navngi hvilke medelever som mobbet eller ble mobbet.

Datatilsynet svarte med å pålegge Arendal kommune å avslutte bruken av Spekter samt slette alle opplysninger som var innhentet med verktøyet.

Kommunen anket saken inn for Personvernnemnda, som administrativt er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nylig konkluderte nemnda med at reglene for personvern i seg selv ikke stopper kommunen fra å benytte Spekter.

Samtidig påla nemnda kommunen å etablere dokumentert internkontroll og rutiner for forsvarlig bruk av undersøkelsen som viser hvordan elevenes rettigheter blir ivaretatt.

Professor Gunn Imsen er ikke beroliget.

– Det er interessant at Datatilsynet vendte tommelen ned, mens nemnda har kommet til motsatt konklusjon. Nemnda støtter seg tungt til nye EU-regler om personvern. Etter mitt syn er Spekter friskmeldt på svært tynt grunnlag, sier Imsen.

Hun påpeker at nemnda åpenbart mener at skolene har en rettslig forpliktelse gjennom den såkalte aktivitetsplikten i opplæringslovens § 9A, som gjør det nødvendig å behandle personopplysninger som dette. Det er ikke en oppfatning Imsen deler.

Skolehistoriker: Mener det skjer en stille revolusjon i norsk skole (+)

– Den mye omdiskuterte mobbeparagrafen fra 2017 kan utøves på mange måter – ikke nødvendigvis med spørreskjemaer av denne typen, understreker Imsen.

Hun viser til at nemnda i hovedsak består av jurister som har gjort en strengt juridisk vurdering.

– Denne saken dreier seg om veldig mye mer. Den utviklingspsykologiske biten, som handler om hvordan dette påvirker barna, og hvorvidt det er etisk forsvarlig å utsette barn helt ned i småskolen for dette, er fullstendig fraværende. Hvis Spekter er brukt på hundrevis av skoler rundt om i landet, setter jeg et stort spørsmålstegn ved hvordan Udir kan vite at bruken er forsvarlig, påpeker Imsen.

Betviler elevenes nytteverdi

Hun mener videre at det er grunn til å spørre seg om nytteverdien av disse skjemaene. Etter hennes mening tas de først og fremst i bruk fordi skolen «skal arbeide kontinuerlig og systematisk» for å fremme elevenes miljø og trygghet.

– Ordet systematisk tolkes slik at skolen må ha et system som gjør at rektorer og skoleeiere har ryggen fri sett opp mot elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø. Et spørreskjema som Spekter vil være et slikt system, forklarer Imsen.

NTNU-professoren mener den samme tendensen viser seg i fylkesmennenes tilsynsarbeid.

– Det er skriftlige systemer og prosedyrer mellom to permer som vektlegges, ikke hva som faktisk foregår i praksis. Over tid bygges det opp et byråkrati innenfor mobbearbeidet samtidig som det skapes et marked for redskaper der noen tjener store penger på salg av ulike pakker og tjenester, sier Imsen.

Hun mener den økende juridifiseringen av skolen kan gjøre at ressursene går til kostbare rettslige prosedyrer og ikke til skolens praksis.

Ifølge henne er det helt andre ting skolen trenger.

– Først og fremst må det være tilstrekkelig antall voksne i skolefellesskapet. Vi må ha flere lærere, en oppfylt lærernorm og godt miljøskapende arbeid som vektlegger gode relasjoner preget av respekt, toleranse og empati – både mellom elevene og mellom elever og lærere, sier Imsen.

Hun sier dette er et tidkrevende og langsiktig arbeid som fremmes best gjennom et bredere arbeid med skolekultur og samarbeid mellom skole og hjem.

– Det er nettopp slikt arbeid Læringsmiljøsenteret i Stavanger er kjent for, derfor er det underlig at Utdanningsdirektoratet har valgt å iverksette et kompetanseprogram der kartlegging kan føre helt galt av sted, sier professor emerita Gunn Imsen ved NTNU.

Dette er Læringsmiljøprosjektet

  • Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing, og som ønsker direkte støtte og veiledning fra veiledere som kommer ut til kommunen.
  • Prosjektet ble startet opp av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2013, og inngår som ett av tre tilbud i regjeringens satsing Inkluderende barnehage- og skolemiljø.
  • Læringsmiljøprosjektet er organisert i fire faser, over to barnehage-/skoleår, og inneholder kjernekomponenter som består av både arbeid med fagstoff for aktørene og praktisk trening, med veiledning underveis. Hver fase går over cirka ett semester.
  • Kjernekomponentene i første fase er arbeid med fagstoff om hva mobbinger er, forekomst, konsekvenser, psykologiske mekanismer og drivere, former for mobbing og hvordan avdekke og stoppe mobbing.
  • I Utdanningsdirektoratets eget informasjonshefte om Læringsmiljøprosjektet, blir kartleggingsverktøyene Spekter og Innblikk trukket fram i arbeidet med å avdekke mobbing og få oversikt over klassemiljøet.
  • Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og faglig ansvarlig for innholdet i Læringsmiljøprosjektet i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret (LMS) ved Universitetet i Stavanger.