I den senere tid har Dagsavisen skrevet flere saker om hvordan en sirkelformet blokk som Obos planlegger å bygge på Rødtvet i Oslo skaper splid blandt beboere og andre som er opptatte av byutvikling. Naboene på Rødtvet hevder blokka krasjer fullstendig med den eksisterende bebyggelsen av lavblokker og rekkehus, og sier de dessuten er lei av såkalte boeksperimenter i Groruddalen.
Les også: Vil ikke ha sirkelblokk: – Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel
De får støtte fra flere hold, blandt annet Audun Engh i Arkitekturopprøret, som sammen med ariktekt Kristian Hoff-Andersen hevder Oslo trenger mer klassisk arkitektur av den typen vi finner i byenes eldre bydelskvartaler. Begge påstår at dette desverre ikke er en stil som finner særlig gehør blandt arkitektstanden.
Bedre byer
Arkitekt MNAL (sivilarkitekt, red.anm) Kristian Hoff-Andersen deltok nylig i en paneldebatt med magasinet Sivilisasjonen, der han fortalte hvordan han under utdanningen ble frarådet å fordype seg i klassik arkitektur. Hoff-Andersen har studert ved Bergen Arkitekthøgskole og Kunstakademiets Arkitektskole i Danmark. Helt siden han begynte på studiet ønsket han å fordype seg i klassisk arkitektur.
– Hvis folk skal bli mindre avhengige av bil må byene bli tettere. Og det mest interressante med den klassiske arkitekturtradisjonen er at vi kan vi bygge tett og urbant og skape gode bysamfunn som ikke oppleves som trykkende. Jeg tenker da på det stiluttykket vi finner i de gamle bydelene i Oslo. Dette er klassisk arkitektur som har mange av de samme kvalitetene som naturopplevelser har, sier Kristian Hoff-Andersen.
Arkitekt Kristian Hoff-Andersen mener folk vil trives bedre i tette byer om det bygges mer klassisk. Foto: privat
Aktivistbakgrunn
Han er oppvokst i Drammen, har vært aktiv i Natur og ungdom, AUF og Naturvernforbundet. Og han er overbevist om at den klassiske arkitekturen er bedre egnet til å få folk til å trives enn høyhus og bygg av mer eksperimentell karakter.
– Men, jeg fikk tidlig signaler om at dette var en stilretning som ikke var så produktiv, for å si det høflig, sier han.
– Det høres jo nesten ut som en menighet?
– Det er noen sekteriske tendenser der, jeg kan ikke si noe annet. Noen lærere ba meg direkte om å slå det fra meg, men mens andre sa at det var opp til meg å forfølge det, men det vil medføre en risiko ved eksamen. Og jeg har opplevd å ha sensorer som har reagert nærmest aggressivt på mine ting fordi de opplever det klassiske som ekstremt provoserende.
Noen vil si Bjørvikas monumentale bygg kan virke fremmedgjørende på folk flest. Foto: Amanda Iversen Orlich
Oslos gamle bydeler har en kvartalsbyggeskikk som Hoff-Andersen mener er særlig godt egnet når man skal skape tettere bysamfunn. Her fra Gamlebyen. Foto: Sissel Hoffengh
Politisert
Hoff-Andersen tror mye av årsaken skyldes at ariktektur assosieres så sterkt med politikk. Han husker godt en britisk sensor som klikket i vinkel da han viste fram et tradisjonsinspirert, klassisk hus han hadde tegnet.
– I Storbritannia er arkitektur så politisert at man assosierer det klassiske med åttitallet, Thatcher og en politisk høyreorientering, mens brutalismen oppfattes som venstresiden. Bare man ser et skråtak og noen sprosser så tenker man Magraret Thatcher, liksom. Det er litt komisk og helt fremmed for meg, med min politiske bakgrunn.
– Vel, jeg tenker alltid tvang og diktaturstater når jeg ser brutalistisk betong.
– Ja, ariktektur vekker utvilsomt følelser. I tillegg til den umiddelbare reaksjonen har du en intellektuell assosiasjon som politiserer. For eksempel er det mange som vil kalle klassisk monumental arkitektur for nazistisk.
– Men folk som underviser i disse fagene burde ha et mindre tendensiøst syn?
– Jeg tror mange som er vant til å jobbe med estetikk som fag også har endel instinkitive reaksjoner som man ikke er seg bevisst. Det kan gi seg utslag i at man blir provosert over uttrykk som symboliserer noe utdatert. Det opplevde i hvert fall jeg en rekke ganger.
Søylene til Torggata Bad ville du neppe blitt særlig populær av å tegne i dag. Foto: Dagsavisen
Les også: Dette er Bjørvika før og nå
Uangripelig queer
Til diplomoppgaven våget han likevel å tegne et bygg med søyler. Men han gjorde det med ironisk distanse til de klassiske elementene.
– Det er vanlig å tegne noe sterkt personlig, og siden jeg er homofil tillot jeg meg å bruke klassiske elementer men på en måte som var litt queer. Jeg visste at det innebar en risiko for stryk og at en sensor fort kunne bli i dårlig humør av en dorisk søyle, smiler han.
Det gikk som forventet, en av sensorene ble ganske gretten, men Hoff-Andersen bestod.
Her har Hoff-Andersen har tatt utgangspunkt i husets klassiske søyler og gitt det en slags forkledning i form av en ekstra søylerekke over døra som "tøyser" godlynt med det gamle. Illustrasjon: Hoff-Andersen
– En av sensorene ble rasende, en annen stilte seg spørrende og en tredje syns det var ok.
– Gjorde queerness-greia deg mer uangripelig fordi det er politisk ukorrekt å kritisere?
– Vel, når man legger det personlige som premiss for diplomoppgaven så legger man et premiss som er uangripelig. Jeg valgte å bruke queerness både fordi det er en stil som er litt i vinden og fordi den er morsom. Og fordi jeg visste at jeg måtte ha en kritisk innfallsvinkel for å jobbe klassisk. Men, som en alternativ måte for å bestå eksamen kan man for eksempel tegne en klasissk bygning og så skrape vekk alt av detaljer så man kun sitter igjen med rytmen og proporsjonene.
– Du snakker også om drag-arkitektur, hva mener du med det?
– Det er arkitektur som er utkledd som noe annet enn den egentlig er, sånn som dragartister gjør. Man bruker på en måte «påkledning» og «sminke» ved å overdrive elementer, for eksempel ved å plassere to maskuline, tykke, doriske søyler foran en toetasjes bygård, eller gjøre historiske referanser på en eksplisitt kulisseaktig måte. Og ved å fargesette tradisjonelle elementer mer vågalt.
– Finnes det eksempler?
– Stasjonsallmenningen i Bjørvika, med sin abstraherte sjørøverlandsby, og nybygget 30-tallsfunkis er gode eksempler. Der er det plutselig lov å være historiserende! smiler han.
Les også: – Målet er å ta med oss litt av gamle Oslo inn i nye Oslo
Ikke kunstnere
Arkitekturkritiker Audun Engh mener arkitektskolene burde få mer oppmerksomhet fra statlig hold, og at arkitekter er for opptatte av å følge egne kunstneriske ambisjoner enn å skape gode bymiljøer. Han skylder på utdanningen.
– Min oppfatning er at utdanningen på vestlige arkitekthøyskoler er ensrettet, og at kun én ideologi aksepteres, nemlig det som kalles modernismen. Brudd på klassiske estetiske prinsipper dyrkes, og studenter blir nærmest hjernevasket til å dyrke såkalt nyskapende arkitektur. Jeg mener arkitekter må blir mindre opptatte av å være kunstnere og heller fokusere mer på å møte befolkningens behov og respektere stedenes eksisterende kvaliteter. Og utdanningen må åpne for mer mangfold slik at studenter kan frigjøre seg fra den modernistiske ideologiske ensrettingen, som er fullstendig uakseptabel i vår tid, sier Audun Engh.
– Mener du seriøst at arkitektstudenter blir hjernevasket?
– Jeg har møtt flere arkitekt- og kunststudenter som har ønsket å jobbe klassisk orientert, men som har fått beskjed om at de tenker feil, sier Audun Engh. Han legger til at vi lever i et samfunn der mangfold og toleranse er idealer. All utdanning blir nå mer sosialt mangfoldig, og det bør også innføres en estetisk toleranse, med åpenhet for ulike stilarter.
Les også: Reagerer på nytt OBOS-prosjekt: – En frastøtende rund kasse
– Det er et gryende krav om dette blant arkitektstudenter, inspirert av bl.a. økt miljøbevissthet. Jeg håper det vil føre til at arkitektskolene får et større estetisk mangfold, med vekt på valgfrihet og respekt for befolkningens preferanser. Stedsutviklingen kan ikke bli styrt av en arkitektutdanning som definerer kun en stilart som gyldig. Det er uakseptabelt i et liberalt samfunn som ønsker å bli mer inkluderende, sier Engh.
Akademisk frihet
Kristian Hoff-Andersen er usikker på om mer statlig kontroll er løsningen.
– Jeg tenker at akademisk frihet må være i høysetet, sier Kristian Hoff-Andersen.
– Men er det en reell akademisk frihet dersom man presses inn et bestemt tankesett?
– Slik det undervises på skolene nå er det en manglende mulighet til å gå inn og fordype seg i klassisk stil. Jeg er opptatt av mangfold og det foregår en ensrettig på skolene som gjør at arkitektstudenter har målbart mye likere smak når de er ferdig uteksaminerte. Det syns jeg er uheldig.
Kjenner seg ikke igjen
Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er helt uenig i at studenter presses til å fordype seg i modernisme og brutalistisk arkitektur.
– I arkitektutdanningen er det lite fokus på stil – om det er klassisk, postmoderne eller moderne. Arkitekturfaget består av så uendelig mye mer enn hvordan fasaden til syvende og sist blir seende ut. Arkitektstudiet er derfor et svært omfattende og bredt studium der blant annet arkitekturteori og historie har en sentral plass - hvor også studier av klassisk arkitektur inngår, sier Gustavsen til Dagsavisen. I tillegg til stillingen som rektor leder han også sammenslutningen av alle arkitektutdanningene i Norden og Baltikum, og kjenner feltet godt.
– Er det sånn at studenter som vil fordype seg i klassisk arkitektur blir frarådet det?
– Det stemmer ikke at arkitektskolene i Norden og resten av den vestlige verden ikke vil at deres studenter skal fordype seg i klassisk arkitektur, det er nok heller slik at studentene selv velger å arbeide med mer moderne uttrykk, sier Gustavsen.
Les også: Oslo vest er best? Det mener i hvert fall forfatter av ny Frogner-bok
Norske tradisjoner
Gustavsen forteller at på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo forholder mange arkitektstudenter seg til en tradisjon i norsk trearkitektur som profilerte lærere og arkitekter som Sverre Fehn, Wencke Selmer, Are Vesterlid og flere andre utviklet på 60 og 70 tallet.
– Men hender det at sensorer blir sinte dersom noen presenterer en klassisk diplomoppgave?
– Jeg har ikke hørt at noen her har strøket til eksamen fordi deres diplomoppgave ikke representerer et modernistisk uttrykk. Vi har dessuten de senere årene satset mye på arkitekturvern og transformasjon av eksisterende bygninger – så dette er et stort felt som blir overforenklet om man setter klassisk opp mot modernistisk, sier Ole Gustavsen.