Nyheter

Reagerer på nytt OBOS-prosjekt: – En frastøtende rund kasse

Arkitekturkritiker Audun Engh er ikke begeistret for Obos' byggeplaner på Rødtvet: – Dette er grønnvasking av en konvensjonell og foreldet drabantbytenkning.

Nylig skrev Dagsavisen om den store, sirkelformede blokka som Obos ønsker å bygge på Rødtvet i Oslo. Folk i lokalmiljøet har lenge protestert mot bygget, som de mener ikke passer inn i nærmlijøet. Audun Engh, jurist og en av lederne i Arkitekturopprøret Norge, mener arkitekter og utbyggere har for mye makt og at vanlige folk i altfor liten grad blir hørt i byggeprosesser.

Han er ikke nådig i karakteristikken av bygget:

– En frastøtende rund kasse som ruver i landskapet, virker fremmedgjørende og gir folk som bor rundt en opplevelse av å være sperret ute, sier Engh til Dagsavisen.

Les også: Vil ikke ha sirkelblokk: – Et risikofylt forsøksprosjekt og ikke det vi trenger i Grorud bydel (+)

At Obos sier at de har søkt å tenke nytt og bærekraftig med sitt nye bygg fnyser han av.

– Dette er kun grønnvasking av en konvensjonell og foreldet drabantbytenkning. Energibruk er bare én ting. Dette bygget mangler etter min oppfatning to helt essensielle elementer av bærekraft, nemlig gode, inkluderende møteplasser og at folk opplever bebyggelsen som vakker og innbydende, noe reaksjonene fra lokalmiljøet tyder på at de ikke gjør.

210108

Lokaoppgjøret mot Bjørvika- planene

Audun Engh

FOTO: Joacim Jørgensen

Audun Engh er kritisk til Obos' byggeplaner på Rødtvet i Oslo. Foto: Joachim Jørgensen

Saksbehandling

Ett av argumentene til nabogruppa på Rødtvet som kjemper mot at Obos får bygge sirkelblokka, er mangelfull medvirkningsprosessen i byggesaken. Engh, som har jobbet i Oslo kommune og har erfaring fra mange byggesaker mener det er to hovedproblemer i denne typen byggesaker: arkitektene og utbyggernes makt, og hvordan byplanleggingen foregår.

Han hevder Norge trenger en reform, både i utdanningen av arkitekter, byplanlegging og saksbehandling av byggeprosjekter.

– Et problem er at mye av byplanleggingen er delegert til private utbyggere. Om vi ser på Sverige for eksempel, så er det i større grad pålagt at kommunene å lage byplaner og deretter kan utbyggerne oppføre bygg innenfor vedtatte planer. I Norge kan en tomteeier lage egne planer og få presset det gjennom i kommunen. Da vil det å tjene mest mulig penger på egen tomt bli det som preger planleggingen, ikke behovet for å skape gode bymiljøer, sier Engh.

Obos uenig

Obos' kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen uttalte tidligere til Dagsavisen at de har tatt selvkritikk for manglende kommunikasjon med beboerne i området i denne prosessen, og at de har endret noe på den opprinnelige planen for å imøtekomme klager. Han la også til at Obos kommer til  å ha en utstrakt beboermedvirkning med hensyn til bruk av det store fellesarealet i første etasje og gårdsrommet.

Forøvrig er Pettersen helt uenig i at det kun har vært negative reaksjoner og fortalte at hittil har over 500 personer satt seg på interessentlisten for å kjøpe leilighet i sirkelblokka.

–  Det er et høyt tall for et prosjekt som ikke er påbegynt, ei heller regulert. Dette viser oss at det er mange som allerede nå betrakter dette som gode boliger og har et ønske om å bo her dersom det blir realisert, sa Pettersen til Dagsavisen.

###

Illustrasjon: Code arkitekter/Obos

Nye utbyggere

Audun Engh mener vi trenger en ny generasjon utbyggere her i landet.

– Vi ser i dag at næringslivsfolk og økonomer satser på bærekraft fordi det ansees som langsiktig lønnsomt, og at mange forsøker å alliere seg med folkebevegelser innen klima og miljø. Dessverre er utbyggerbransjen et unntak, den styres med en cowboymentalitet som kun lytter til arkitekter og tenker rask profitt.

– Virker det som om politikerne lytter mer til utbyggerne enn innbyggerne?

– Ja, mange politikerne lar seg nok presse, og mitt inntrykk er at mange politikere og kommunale saksbehandlere identifiserer seg mer med kollegaer i næringslivet enn befolkningen i kommunen. Flere har også gått over i privat eiendomssektor med mye høyere lønn, når karrieren som politiker eller saksbehandler avsluttes.

Ikke kunstnere

Når det gjelder arkitekter mener Audun Engh at de er for opptatte av å følge egne kunstneriske ambisjoner og hevder hardnakket  at folk flest ikke ønsker så mye eksperimentell ariktektur, men mer tradisjonsbaserte bygg.

– Store bygg er ikke som kunstverk man kan unngå å forholde seg til om man  ikke liker dem, man er nødt til å leve med dem hver dag. Og det gjør noe med oss som mennesker.

Nylig deltok han i en paneldebatt i regi Magasinet Sivilisasjonen, som dekker klassisk kultur, filosofi og større samfunnsspørsmål. Tema var psykisk helse og arkitektur og der er ikke Audun Engh i tvil: trivsel er også et betydelig element når vi snakker om bærekraft.

– For å være harmoniske, trygge mennesker trenger vi å bo i hus og ferdes i omgivelser som vi oppfatter som vakre, åpne og inkluderende, ikke fremmedgjørende og fiendtlige. Og god folkehelse fremmes også gjennom reelle former for medbestemmelse, men det eksisterer ikke slik byggesaker behandles i dag, sier Audun Engh.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen