Nyheter

Nå skal Marta Steinsvik fjernes fra gatenavn

Oslo-byråd går inn for å endre navn på gate oppkalt etter antisemitt. Sagaen om Marta Steinsviks vei i hovedstaden kan omsider gå mot slutten.

Av Andreas W. H. Lindvåg / Vårt Land

Saken har vakt hodebry for politikere og byråkrater i hovedstaden. Det var forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund som i fjor vår gjorde myndighetene oppmerksom på det uheldige navnevalget.

– Gaten er oppkalt etter en av våre verste antisemitter, sier han til Vårt Land (se faktaboks).

I halvannet år har Marta Steinsviks vei vært en aldri så liten kasteball mellom bydel Søndre Nordstrand og rådhuset.

For er det til «betydelig praktisk ulempe» at en gate er oppkalt etter en antisemitt? Det er nemlig kravet Oslo kommunes navneinstruks stiller for å endre navnet på en gate.

Les også: Denne veien er oppkalt etter en jødehater – bør den bytte navn?

Er det til «betydelig praktisk ulempe»?

Formelt sett er det faktisk ikke det, svarte byråkratene i den ansvarlige byrådsavdelingen i et brev i august i fjor.

– For meg er navnet åpenbart en ulempe. Å si at det ikke er det, er å bagatellisere antisemittisme, kvitterer Ervin Kohn, som også er nestleder i Antirasistisk Senter.

Det hører med til historien at byråkratene likevel utøvde skjønn og overlot det til lokalpolitikerne i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand å gjøre den endelige tolkningen av navneinstruksen.

Der sikret Ap og MDG i fjor høst flertall for å endre navnet – mot SV og Høyre sine stemmer. Men for å være på den sikre siden, så sendte de saken videre til behandling i bystyret i Oslo. Siden har det vært stille.

Les også: «Grusomme holdninger har hatt og har fotfeste langt opp i samfunnseliten»

Får støtte fra byråd: – Stor forståelse for forslaget

Nå gjør ansvarlig byråd, Omar Samy Gamal (SV), det klart at han er positiv til å endre navn på Marta Steinsviks vei.

– Jeg har stor forståelse for forslaget, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Men først må bydel Søndre Nordstrand komme opp med et bedre forslag til nytt navn enn «Solbakken», slik flertallet der gikk inn for, utdyper han i et nytt brev til bydelen.

Plan- og bygningsetaten har nemlig «gitt en vurdering av navnelikhet» og mener Solbakken er for likt tre andre gatenavn i kommunen. Språkrådets stedsnavnstjeneste ønsker seg dessuten et navn med enda mer lokal tilknytning, står det i brevet.

– Å skifte navn på gater er en litt omstendelig prosess, vedgår byråd Gamal.

– Men bystyret skiftet navn på Drammensveien til Henrik Ibsens gate for noen år siden, så det er mulig å få til. Jeg vil legge fram sak for bystyret når saksbehandlingen er ferdig, skriver han.

Foreslår Katti Anker Møllers vei

Ervin Kohn tar det med humør at byråden først sender saken tilbake til bydelen og ber den om å finne et bedre navn. Han har et forslag:

– Hva med Katti Anker Møllers vei? I motsetning til Marta Steinsvik var hun en virkelig kvinnesaksforkjemper, sier Kohn, med henvisning til at Steinsvik også omtales som en kvinnesaksforkjemper.

Katti Anker Møller var blant mye annet sentral i å få vedtatt De Castbergske barnelover i 1915.

Alt i april i fjor var Kohn ute med et navneforslag i en kronikk i VG: Benjamin Hermansens vei. Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i 2001.

Les også: Foreslår Harald Are Lunds plass ved nye NRK

Sa nei til å fjerne statuer, men ja denne gangen

Det var i 2005 at bydel Søndre Nordstrand vedtok å oppkalle gaten i bydelen Mortensrud etter Marta Steinsvik. Veien ligger ved Stenbråten gård, som fram til 1940 var eid av henne.

– Bydelspolitikerne kjente nok ikke til hennes antisemittiske historie, tror Ervin Kohn.

Det siste året har Black Lives Matter-bevegelsen ført til økt debatt om rasistiske sider ved ruvende skikkelser i vestlig historie. I Norge har det blant annet ført til krav om at statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg må fjernes. Det har det rødgrønne byrådet så langt sagt nei til.

– Det er mange historiske personer som hadde holdninger som faller igjennom sett med våre øyne. Men holocaust er ikke så lenge siden, og her er jeg enig i at det er godt argumentert fra bydelen, skriver byråd Gamal til Vårt Land.

Les også: Her vil de ha Anne Grete Preus' gate

---

Marta Steinsvik

  • Marta Steinsvik (1877-1950) var en norsk forfatter og oversetter.
  • Hun var en forkjemper for kvinnesak og nynorsk, samt en pioner innen antroposofien i Norge.
  • En rekke fagfolk kategoriserer imidlertid Marta Steinsvik som en antisemitt og antikatolikk, som spredte jødefiendtlige ideer til et bredt publikum.
  • Hun var for å gjeninnføre «jødeparagrafen» og mot å fjerne «jesuittparagrafen» i Grunnloven.
  • Steinsvik var også den første kvinnen i Norge som holdt en preken under en gudstjeneste i Den norske kirke. Det skjedde i 1921.
  • Kilder: Dagsavisen, Ervin Kohn, Wikipedia, Norsk biografisk leksikon

---

Mer fra Dagsavisen