– Både Clemens Saers-saken og flere andre saker viser at lærere er veldig utrygge og usikre på grunn av denne paragrafen. Vi kan ikke ha rettsløse tilstander, og derfor vil vi endre opplæringsloven for å sikre lærernes rettigheter. Fordi det vil ta tid, vil vi også raskt endre forskriften slik at lærere får kontradiksjonsrett.
Det sier Torstein Tvedt Solberg (Ap) skolepolitisk talsperson, til Dagsavisen. Han viser til Aps nye program, der de ønsker endringer som kan bety mye for lærere.
Bakgrunn: Seks av ti lærere føler seg mer utrygge med ny lov
Opplæringsloven paragraf 9a er blitt mye omtalt etter lovendringen høsten 2017. Intensjonen var at elevene skulle sikres et sterkere vern mot mobbing, og det ble åpnet for at elever og foreldre kunne klage rett til fylkesmannen dersom skolen ikke har foretatt seg nok for å hindre mobbing. Loven tar også spesifikt for seg situasjoner der elever opplever seg krenket av lærer. Og det er lærernes mulighet til kontradiksjon, altså å få fremmet sin side av saken, som har vært en bekymring.
[ Clemens Saers ble skadet for livet av en elev ]
Utilsiktet
– Vi legger til grunn at det er ikke-påtenkte konsekvenser av denne paragrafen som vi har sett eksempler på de siste årene, sier Solberg. Han viser blant annet til funnet om at seks av ti lærere føler seg mer utrygge med ny mobbelov.
– Det var en god intensjon å tydeliggjøre elevenes rettigheter. Men det har gått på bekostning av lærernes rettsvern, og til sjuende og sist lærernes mulighet til å utøve rollen sin, sier Solberg.
Han viser til utviklingen i skolen, særlig i Oslo, der det har vært rapportert om høyt konfliktnivå ved enkelte skoler, og lærere som er redde for å gripe inn i konflikter.
Torstein Tvedt Solberg (Ap). Foto: NTB
Som helsevesenet
–Vi ser en skole der elevene utagerer mer enn før. På toppen av det har vi en paragraf som hindrer lærerne i å gjøre jobben sin. De blir redde for å ta grep, sier Solberg. Han mener en lovendring vil kunne bidra til å få konfliktnivået ned i skolen.
–I helsevesenet har de et tydelig regelverk der de følger opp avvik med rapporter og varsler. Lærere forteller meg at det ikke er noen vits i å rapportere om utagering, da det ikke blir fulgt opp. Sånn kan vi ikke ha det. Når lærerne melder avvik, må det følge med ressurser, sier Solberg.
– Men det betyr flere folk? Det vil jo koste mer penger?
– Ja, det vil det. Derfor mener vi det er like viktig å prioritere skolebudsjettene framover og få på plass flere ansatte. Men akkurat nå er det lovverket som er det største hinderet når lærerne står uten rettigheter, sier Solberg.
Debatt: Voldsskadede lærere må selv bære ansvaret
Lærere positive
Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen, mener Aps forslag er godt.
– Jeg tror mange lærere i Osloskolen vil være svært positive til dette. Vi vet jo at det har vært saker der dette med manglende kontradiksjon har vært et problem, og det er nødvendig å se på hvordan loven kan ivareta lærernes rettsikkerhet bedre, sier hun. Imidlertid minner hun om at det er viktig å balansere to hensyn samtidig:
– Det er viktig at elevene har en reell mulighet til å varsle om situasjoner der de føler seg krenket. Det må vi fortsatt ivareta. Men både hensyn til elever og lærere må sikres i opplæringsloven, sier hun.
Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen. Foto: Utdanningsforbundet
De mest sentrale endringene i Opplæringsloven fra 2017 kan oppsummeres i punktene under:
o Lovfesting av nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser
o Innføringen av en aktivitetsplikt som erstatning for den tidligere vedtaksplikten
o Innføring av en skjerpet aktivitetsplikt i saker der noen som arbeider på skolen krenker en elev
o Innføring av en håndhevingsordning, som gir elever og foreldre adgang til å melde en sak til fylkesmannen dersom skolen ikke har gjort nok for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen kan vedta hva som må gjøres for å sikre at eleven får det trygt og godt på skolen. Utdanningsdirektoratet er klageinstans for vedtakene fattet av fylkesmannen.
o Adgang til å ilegge skoleeier tvangsmulkt dersom fylkesmannen og/eller Utdanningsdirektoratets vedtak etter håndhevingsordningen ikke følges opp. o Krav til at skolen skal informere elever og elevenes foreldre om deres rettigheter og skolens plikter.
Kilde: Deloittes evaluering av lovendringen fra 2019
