Vi møter Groruddalens mann på hjemmebane, det vil si gressplenen utenfor Ellingsrud kirke i Oslo. Målet? Å høre hva inn i granskaugen det er som har fått han til å takke nei til gjenvalg på Stortinget.
«Hei! Du får ikke lov til å gå ut av Arbeiderpartiet, du er den eneste grunnen til at jeg stemmer på dem» roper en forbipasserende dame med barnevogn.
– Tusen takk, smiler Bøhler. Og slår av en prat.
Dette er noe som gjentar seg flere ganger i løpet av intervjuet. Naboene stopper, uttrykker støtte og ber han om å ikke gi opp. Helt siden Bøhler la ut på Facebook at han ikke akter å stille opp til nominasjonsvalg for Stortinget denne høsten har diskusjonen rast. En støttegruppe på Facebook for å få han til å fortsette teller nå rundt 4000 medlemmer, og SMS-er og e-poster renner inn daglig.
– Det er hyggelig å få støtte, så jeg må jo tenke meg om, sier han. Da han la ut det første innlegget på Facebook om hvorfor han trakk seg, trykket over 3000 på liker- eller hjerteknappen.
– Og disse folka skal du svikte – eller holder du døra litt på gløtt?
– Jeg merker den enorme stemningen, og jeg har mottatt ett par tusen sms’er, e-poster og facebookmeldinger som jeg må lese gjennom. Jeg kjenner en forpliktelse overfor velgerne, grunnplanet i Ap, som dette kommer fra. Det er jo nettopp derfor jeg var i tvil. Jeg føler jeg har så mye annet jeg driver med som er viktig for folk her i Groruddalen, og vil heller konsentrere meg om det, enn å bruke energi på kampanjer fra anonyme kilder. Jeg hadde tenkt å svare når nominasjonskomiteen blir nedsatt den 8. september. Men så kom dette med de anonyme kildene som gjorde at jeg ble i tvil. Og bestemte meg for at dette orker jeg ikke å være med på.
Nå er det ikke sånn at han ikke har nok å drive med. For noen år siden stod han bak Groruddalstinget: store folkemøter der flere hundre har stilt opp for å diskutere utfordringer i bydelene.
– Og så er jeg aktiv i Grorud idrettslag. Jeg er veldig glad i fotball og på mandag slo vi Sogndal, smiler han.
Les også: – Frekt av Jan Bøhler
Grasrota insisterer
Han hadde vært i tvil i månedsvis. Og kanskje er han det ennå, spesielt når han hele tida møter velgere som stopper han og sier «du må fortsette for vi trenger deg. Vi kjenner deg, du representerer oss».
– Jeg ser at jeg har stor støtte fra grasrota, ikke de indre partisirklene. Så det jeg kan si nå er at jeg vil fortsette å jobbe politisk, og så vil jeg finne ut i hvilken form det blir utover høsten.
– Så du sier ikke beint nei?
– Jeg vil fortsette å jobbe politisk. Det er det jeg kan si. Jeg er oppvokst med plikt og rett, at man skal gjøre sin plikt for samfunnet, og at det skal være rettferdighet.
Les også: – Så forbanna at jeg kjenner det i magen
Uenig med eget parti
Han har tidligere gitt klart uttrykk for at han ikke har vært fornøyd med partiets politikk i Oslo de siste årene når det gjelder bekjempelse av ungdomskriminalitet, utenforskap blant barn og unge, krav til integrering, prioritering av Groruddalen og nedlegging av Ullevål sykehus.
– Det er alvorlig når Ap ved kommunevalget i fjor høst gikk tilbake opp mot 20 prosent her i østlige bydeler. Alna bydel 20, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand noe liknende. Når man går så mye tilbake og likevel kaller det en «historisk seier» fordi man får fortsette i byråd, blir jeg bekymra over om man tar hensyn til hva velgerne sier. Når 20 prosent av disse kjernevelgerne setter seg på gjerdet eller gjør andre ting – det MÅ jo begynne å synke inn.
Jan Bøhler er aktiv i lokale foreninger, går natteravn, lager musikk og engasjerer seg i idretten Foto: Mina Ræge
Jan Bøhler liker å være ute blant folk, møte såkalt vanlige mennesker og høre hva de ønsker og venter av sine folkevalgte. I lommeboka bærer han en liten lapp med et sitat fra Sveriges tidligere statsminister Tage Erlander:
«Våre sosialdemokratiske tillitsvalgte må bo, leve og erfare det som våre velgere gjør». Han forteller at også Danmarks statsminister har sagt man må lytte til folk i oppgangene, grasrota for å kunne føre en politikk i tråd med velgernes behov.
– Det er stor forskjell på å dra på et besøk i en bydel og på å bo der daglig og kjenne folk, delta i organisasjoner, idrettslag, gå natteravn og så videre, for å kunne vite hva velgerne mener og trenger. Kommer du på rød løper på en halvtimes besøk så får du ikke oppleve virkeligheten til velgerne, eller vite nok om hva de trenger.
– Er det et problem at politikk er blitt en karrierevei?
– Jeg frykter at for noen er det å bygge en karriere blitt viktigere enn å være et ombud, en lokal tillitsmann. Den som ønsker å bygge en karriere vil naturligvis bruke mer tid på å jobbe internt, være tilstede på alle mulige møter framfor å være aktiv ute blant folk. Og - dette gjelder alle partiene, ikke bare Ap - men jeg syns de bør se til at de de nominerer har et godt fotfeste ute i befolkninga.
Anonyme kilder
Når det gjelder nominasjonsvalg frykter han at de indre kabalene langt overskygger kandidatenes velgergrunnlag.
– Ja, hva har kandidatene av fotfeste og støtte blant velgerne? Det argumentet er lite til stede.
– Maktkamp kan vel være veldig rå, når blir en kamp til en kampanje?
– Jeg har jo ikke opplevd før at det kommer denne typen anonyme utspill i media to måneder før vi skal svare nominasjonskomiteen.
4. juli skrev Jan Bøhler på sin egen facebookside at han har «fått vite av media at anonyme kilder i Oslo Ap prøver å sette i gang noe mot meg i forhold til Stortingsnominasjonen.»
– Jeg fikk høre at nå legges dette ut hvis du ikke svarer. Og da tenkte jeg meg om 10 minutter hva jeg ville svare og svaret mitt ble da at dette ville jeg ikke være med på. Jeg er glad for alle som støtter meg, det varmer. Men jeg vil ikke være gjenstand for en strid som dette var et veldig klart varsel om at ville pågå flere måneder utover høsten.
– Kan du være litt konkret på om det handlet om spesielle saker?
– Nei, jeg vil ikke det.
– Når du sier det sånn blir det mange spekulasjoner – hadde det ikke vært best å holde kjeft om det?
– Det jeg kan si er at det ikke var noe som var skummelt eller vanskelig for meg personlig. Men jeg vil ikke gå inn på hva det var fordi det blir å gå med på deres premisser. Metoden var et forvarsel på hvordan det jobbes og hva som ville komme.
– På Facebook er det blitt ymtet om en kampanje mot deg som skal være er styrt av navngitte personer. Vil du si det er en ukultur i partiet?
– Man skal tåle en hard nominasjonskamp, og det kan være harde diskusjoner. Men jeg syns vi skal være flinkere til å sette ned foten for anonyme kilder og den typen kampanjer.
– En tøffing fra Groruddalen takler vel det?
– Man kan selvsagt si det. Men nå var jeg også i den situasjonen at jeg var i tvil fordi jeg har mye annet jeg driver med. Og fordi jeg ikke har vært fornøyd med Aps politikk lokalt i Oslo de siste åra. Da ble dette siste utspillet det avgjørende punktet for meg.
Støtten har kommet både fra egne rekker og politiske motstandere.
– Det syns jeg er veldig hyggelig. Noen skriver at de ville vurdert å stemme Ap om jeg var kandidat fordi de har stor sans for det jeg holder på med, smiler han.
– Har du ikke da en slags moralsk plikt til å fortsette?
– Jo. Og jeg lover alle som støtter meg nå at jeg er blitt veldig motivert og inspirert. Og fysisk og psykisk er jeg i kjempeform! Så jeg kommer til å fortsette å jobbe enda blidere og mer offensivt enn noensinne, jeg må bare finne ut hva som skal være plattformen utover høsten.
Jan Bøhler elsker å bo i blokk på Oslo øst. Nær naturen og nær Ap-velgerne. Foto: Mina Ræge
Klassekamp
Nå mangler det ikke akkurat på politiske utfordringer. Integrering. Kriminelle gjenger. Narkotika. Å få kvinner til å delta i arbeidslivet og unge til å fortsette på skolen. Alt dette er saker som Jan Bøhler brenner for, og de handler i bunn og grunn om én ting: å utjevne forskjeller.
– Jeg elsker å bo her, i en blokk i en drabantby på Oslo øst. Nær naturen. Jeg bor ikke her fordi jeg syns jeg må, men fordi jeg genuint elsker det. Det er områder som har slitt litt, og som preges av at mange folk som bor her har kommet flyttende fra andre steder. På 50 og 60-tallet var det folk fra distriktene. I vår tid er det i stor grad innvandrere fra andre land, sier han og vinker til enda en nabo som tusler forbi og roper på gebrokkent norsk «Ikke gi deg Jan!».
I 2006 stod han bak groruddalsatsingen, med opprusting av uteområdene. En satsing som skal vare helt fram til 2026
– Det har mye å si for folk flest, at de får et eierskap til hjemstedet sitt. At det ikke er sånt forfall som man ser i gettoer i Paris for eksempel. Utemiljøene betyr mye, at det ser trygt og lyst og trivelig ut gjør mye for forebygging.
– Dette er klassekamp?
– Ja, det vil jeg si. Å bedre barn og unges oppvekstkår er noe som avgjør hele framtida. Min største bekymring er den rekrutteringa som vi ser helt tydelig foregår av ungdommer til kriminelle gjenger med basis i de østlige bydeler. Og at barn helt ned i 11-12-årsalderen blir lokket til å selge og gjemme unna narkotika.
– Er det blitt verre?
– Statistikken viser at siden 2015, et år som dessverre også faller sammen med byrådsskiftet, så har barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo økt mye hvert år. Antallet unge gjengangere, som er de som blir tatt 4 ganger i året, er 2-3 doblet fra 2015, sier Bøhler.
Les også: «Politi-imamen» gir seg ikke
Gjengkriminalitet
Han kom på Stortinget høsten 2005, startet gjengprosjektet i Groruddalen i forbindelse med A-gjengen og B-gjengen, Young Guns og skyteepisodene på Furuset og Aker Brygge. Gjengkriminaliteten er fortsatt et stort problem som han mener Byrådet ikke jobber nok med å forebygge.
– Tiltak fra dag én for de som dropper ut av skolen, ungdomsklubber som er åpne sju kvelder i uka, og flere utegående, oppsøkende team er viktige forebyggende tiltak. Men interessen for det, trøkket på den jobbinga? Den er ikke stor nok.
– Jeg mener tryggheten til barn og unge, at de skal kunne ferdes i sitt nærmiljø uten å bli pressa til å kjøpe narkotika eller at foreldrene skal være redde for at de blir utsatt for noe, den er helt grunnleggende. Det MÅ et sosialdemokratisk parti være flinke til å ta tak i.
– Du er selv blitt kritisert for ikke å være til stede nok på partimøter og reist motforslag?
– For det første prioriterer jeg å være ute blant folk for å få noe å ta opp. Man må også kunne føre en offentlig debatt om dette. Mange andre utenfor partiet har kloke tanker det er verdt å lytte til. Jeg tar initiativ, skriver kronikker, tar opp saker på Stortinget. Det er ikke bare i interne fora vi skal behandle politikk. I de seinere åra har jeg ikke hatt tillitsverv i Ap lokalt, og da har jeg ikke samme arena. Det betyr ikke at jeg ikke forholder meg til partiet, men det organet jeg avklarer saker i er stortingsgruppa og justisfraksjonen.
Innvandring og integrering
En måte å bekjempe kriminaliteten på ifølge Bøhler, er mer politi. En oppfatning han deler med mange, ikke minst Frp-velgere.
«Vi kan ikke sitte og vente til Listhaug og Frp kommer med neste utspill, eller grue oss til å snakke om innvandring i valgkampen. Da lar vi Frp boltre seg for mye» uttalte Jan Bøhler til Dagsavisen for noen år siden. Og presiserte at venstresida, som tar oppgjør med konservative krefter ellers i samfunnet, også må gjøre det i innvandrermiljøene. At alt annet ville være å gi gratispoeng til Frp.
– Du har snakket varmt for å få mer lokalt politi, hvorfor det?
– At de går ute, ikke bare kjører biler. Det har en stor symbolsk betydning for folk å kunne se hvor politistasjonen ligger i nærheten av der man bor. Det skaper en følelse av at politiet har nærvær selv om den ikke er oppe hele døgnet.
– Opplever du at partifeller har en berøringsangst for spørsmål i integreringspolitikken?
– Det er mye stempling og folk blir så redde for å si noe gærent at de ikke sier noe. Det blir fort aggressivt. Jeg mener at det er viktig å prøve å bygge gode holdninger blant våre her på østkanten. En ting som jeg har med meg fra morsmelka er at det er ikke noen unnskyldning for å bli kriminell at du er fattig eller bor trangt. Altfor mange på venstresida bruker det som argument.
– Men det er en forklaring? Folk blir jo ikke happy og positive av fattigdom og utenforskap, det er ikke sånn at det stimulerer deg til å bidra til samfunnet heller liksom ...
– Sosial bakgrunn er en forklaring, og derfor jobber jeg også med å bekjempe sosiale forskjeller. Men, hvis jeg unnskylder våre barn og unge med å si at jeg forstår at dere blir kriminelle, eller at dere begynner med rus fordi dere er fattige, bor trangt og må henge ute – da gjør jeg dem en svær bjørnetjeneste. Det ville være å bryte ned våre egne ungdommer.
– Det har vært mye fokus på strukturell rasisme blant annet i politiet i seinere tid, hva tenker du om det?
– At politiet skulle drive med såkalt etnisk profilering og nærmest er motstandere til ungdommen slik disse som sprer holdninger som «fuck the police» påstår? Nei, det har jeg ikke noen tro på. De som bidrar til å spre slike holdninger er kun med på å bryte ned tilliten vi trenger i samfunnet.
– Så du tror ikke det finnes rasisme i oslopolitiet?
– Sånn jeg har opplevd politiet i Oslo så synes jeg det virker som om de er utrolig flinke og opptatte av å jobbe med forebygging og integrering på en bra måte ut fra de midlene de har. Jeg sier ikke at de ikke kan gjøre feil. Men de bygger opp tillit så godt de kan, samtidig som de må gjøre jobben sin. Det setter politiet i noen vanskelige situasjoner, særlig når gjengledere driver og snakker om at politiet er fienden, sier han, og nå er han på glid:
– Min generasjons oppvekst kan ikke sammenlignes direkte med dagens situasjon. Men vi hadde heller ikke mye penger, vi bodde trangt, alle gutta på ett soverom og så videre. En krone i lommepenger. Etter dagens definisjon var vi fattige. Men det som sto sterkt fra folk som Einar Gerhardsen, Håkon Lie, Martin Tranmæl, de gamle Ap-veteranene, var å holde orden på våre egne. Ikke gå under i kriminalitet og rus, men bygge plikt og gode holdninger i arbeiderklassen. Det samme mener jeg vi må gjøre i dag. Om vi begynner å skli på det har vi tapt.
Les også: Sykehusutbyggingen på Gaustad: Hva om de faktisk kan bli enige?
Noe å gjøre
En av sakene Jan Bøhler har valgt å ta opp i groruddalstinget som har fått mye medieoppmerksomhet er forskjellene i osloidretten. En annen ting er frafallet i videregående skole. Sistnevnte bekymrer han stort. Unge, særlig unge menn, som ikke kommer inn i arbeidslivet fordi de ikke har en fullverdig utdanning er mange.
– Ikke så lett å være rakrygget og stolt om man ikke får delta i samfunnet?
– Nei, det er et kjempeproblem. Vi har noen boområder i Groruddalen der frafallet er veldig høyt, der dropout-prosenten i videregående skole, følge SSB og Statistikkbanken i Oslo kommune, ligger på opptil 47 prosent. At dette sammenfaller med høye tall på ungdomskriminalitet er ikke tilfeldig. Når du i tillegg hører at det er over hundre søkere til en kassajobb på Kiwi, da skjønner du at det er et stort problem at unge blir gående uten noe fast å gjøre. Eller at de blir sittende inne, isolert foran et dataspill. Det er farlig både for dem og for samfunnet. De kan være et lett bytte for rekruttering til kriminelle.
– Det var lettere å være stolt av å være arbeider den tida folk flest hadde jobb, er arbeidsklassen i ferd med å miste sin stolthet?
– Det er jeg bekymra for, ja. Den stoltheten man får ved å gjøre sin plikt og kreve sin rett og ha gode verdier, ta ansvar, sette grenser og holde ryggen rak selv om vi ikke er blant de rikeste, har fortsatt stor gyldighet. Dette er dessverre også for lite til stede i debatten på venstresida. Det handler om å bygge et samfunn, ikke bare om rettigheter men også om plikter.
– Hvilke plikter?
– Tja, det kan være mye. Plikt til å lære norsk, plikt til å ta imot aktivitetstilbud om du mottar sosial støtte, plikt til å forstå at det er religionsfrihet her og at det gjelder for alle, plikt til å akseptere likestilling mellom kvinner og menn og akseptere at unge må få velge sine kjærester fritt. Dette kan vi ofte diskutere og være enige og uenige i, og folk her sier til meg at «Jan du kan si hva du mener, vi kjenner deg og forstår deg og vet at du mener det godt».
– Det er viktig å bo i Groruddalen når man skal drive politikk for Groruddalen?
– Ja, det er som Mette Fredriksen sa i forbindelse med valgkampen i Danmark da hun ble statsminister: vi må høre på dem som bor i oppgangene og møter problemene på dørterskelen sin, ikke på dem som sitter et helt annet sted i verden.
Har ikke lykkes med å få kontakt
Frode Jacobsen, leder i Oslo Ap, sier at han er ukjent med at «anonyme kilder i Oslo Ap» driver en kampanje mot Jan Bøhler.
– Jeg kontaktet Jan da han kom med disse påstandene for to uker siden, for å høre mer om dette. Men jeg har ikke lykkes med å få kontakt, og jeg vet ikke hva han refererer til, sier Jacobsen til Dagsavisen.
– Etter 35 år i lønnet partiarbeid, kjenner Jan Bøhler veldig godt til hvordan prosessene fungerer og at det er diskusjon om navn i forkant av en nominasjonsprosess. Det er meget vanlig. Men hva han sikter til, det har jeg prøvd å spørre ham om, og ikke fått svar. Jeg registrerer at han sier de påstandene som skal ha blitt fremsatt ikke er så farlig for ham, men at han ikke vil være med på det han omtaler som spillet. Det er hans valg.
Han understreker at nominasjonsprosessen ikke starter formelt før til høsten
– Jan har representert Oslo Ap på Stortinget i 15 år og gjort en god jobb. Vi starter vår nominasjonsprosess i september og ønsker en åpen og helt normal prosess der vi nominerer de kandidatene som vår partiorganisasjon mener vil gjøre en god jobb for velgerne i Oslo og Oslo Arbeiderparti. Partiorganisasjonen vet godt hvordan denne prosessen fungerer.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
