Sykehusutbyggingen på Gaustad: Hva om de faktisk kan bli enige?

Etter at Stortingets flertall har gitt prosjektet grønt lys, virket det som om fagmiljøer, ansatte og aktivister måtte erkjenne tap. Planene de hadde brukt så mange ord og så mye tid på å sable ned, ville trumfes gjennom av helseminister Bent Høie (H). Og i Oslo bystyre har det hittil kun vært Arbeiderpartiet og Høyre som har ønsket planene med stort regionssykehus på Gaustad, lokalsykehus på Aker, kreftsykehus på Radiumhospitalet og nedleggelse av Ullevål.

Men nå er plutselig debatten i gang igjen. Da koronakrisa inntraff begynte spørsmålene om hvorvidt det nye sykehuset er i stand til å takle en pandemi i framtida å komme. For et par dager siden kunne NRK melde at Plan- og bygningsetaten valgte å utsette høringen av planen for nytt sykehus på Gaustad, etter ønske fra Helse Sør-Øst. Og i Klassekampen torsdag ble det sådd tvil om Helse Sør Østs regnestykker for finansiering av byggeprosjektet er realistiske. Og om gigantsykehuset vil spise opp rammene til sykehusene utenfor Oslo.

Les også: Gaustad er vedtatt. Men hvem vil jobbe der?

Hva disse diskusjonene betyr for framgangen til byggeprosjektet er usikkert. Men det er helt tydelig at planene med hell kan diskuteres både en og to ganger til. Både med tanke på smittevern og med tanke på valget av tomter.

Det har vært mye å utsette på planene, særlig på Gaustad:

1. Tomta er i prinsippet for liten for et sykehus med den kapasiteten som er lagt til grunn. Tanken har vært å bygge i høyden for å få plass.
2. På Gaustad er også kulturminner og natur som ikke uten videre kan graves vekk.
3. Selve organiseringen av sykehuset, med blant annet en oppsplitting av akuttmiljøet, har vært det hyppigst fremmede medisinske motargumentet mot Gaustad.
4. Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det smerter for mange at Ullevål  sykehus legges ned.

Det er ikke sjelden at så omfattende byggeprosjekter møter motbør av denne typen. Vis meg ett signalbygg i Oslo det ikke har vært bråk rundt. Det spesielle i sykehusstriden har vært måten debatten har vært ført. Det har vært en overvekt av synlige kritiske stemmer. Og de er veldig kritiske. Så har det vært forsøkt svart ut fra motparten også. Men helseministeren har stort sett gjentatt mantraet: Det er helseforetakets ansvar å sikre nødvendig pasientbehandling, hver gang det har kommet advarsler fra fagfolk. Helse Sør-Øst har på sin side avvist mye av kritikken mot prosjektet, i hvert fall i starten.

Les også. Slik skal den nye sykehusdirektøren roe gemyttene (+)

Det spennende nå er hvilke justeringer som kan komme i planene framover. En tilleggsutredning skal visstnok behandle noen av innvendingene som fagmiljøene har kommet med. Og Oslo universitetssykehus skal i august levere en rapport til Helse Sør Øst om organiseringen av blant annet akuttilbudet.

Om justering i planene er årsaken til at Helse Sør-Øst har bedt om utsettelse og søker dialog med Plan- og bygningsetaten i Oslo, som var klare til å dømme prosjektet nord og ned, vet vi ikke. Men det er ikke usannsynlig at Helse Sør Øst nå jobber på spreng for å gjøre prosjektet spiselig for flere enn før. Hadde Helse Sør-Øst fått med seg Plan- og bygningsetaten i Oslo, eller fått et parti i Oslo bystyre til å snu, vil det helt klart gi prosjektet mer legitimitet.

Det vil være svært lurt å se på endringer slik at fagmiljøene får et tydeligere avtrykk og eierskap til byggeprosjektet. Og det er en gåte hvorfor endringsviljen, hvis den er der, ikke har vært kommunisert tydeligere og tidligere. Et sykehus for hele Oslo må ha flest mulig i Oslo bak seg. Da hadde det vært kjærkomment med mer åpenhet om hva som faktisk skjer.

OUS-byggingen vil trolig få gå sin gang uansett hva Plan- og bygningsetaten gjør, og uansett hva Oslo-politikerne mener. Men det er det beste for alle parter om flest mulig støtter opp om prosjektet. Og da er det nok lurt å gå flere runder før planene skrives i stein.