Pasientene skal få bedre behandling ved at helsetjenesten skal bli mer digital. Det lovet helseminister Bent Høie (H) i slutten av oktober ifjor, da forslag til ny e-helselov ble lagt fram. Men som Dagsavisen har vist gjennom en rekke saker, er motstanden mot den nye loven stor. Flere frykter mer byråkratisering av helsetjenestene.
– KS har vært tungt involvert i høringen, og vi mener at det lovforslaget som nå er lagt frem må utsettes og utredes bedre, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram til Dagsavisen.
KS er kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner, og er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og forhandlingspart i lønnsoppgjørene.
For abonnenter: Våre beste artikler om korona
Fullmaktslov
– Lovforslaget som ligger der nå vil medføre en betydelig risiko for at reformen ikke blir vellykket og viktige vurderinger om kommunalpolitiske konsekvenser unntas Stortinget, sier styrelederen i KS, Bjørn Arild Gram.
– Vi kan ikke ha digitale løninger som ikke er forankret i Kommune-Norge, sier Bjørn Arild Gram.
Det er særlig kostnadene KS er opptatt av. I høringssvaret skriver KS dette om forslaget til ny e-helselov:
«Lovforslaget som nå foreligger for Stortinget er utformet som en vid «fullmaktslov» for departementet. Den legger til departementet å avgjøre, i stor grad basert på eget skjønn etter råd og utredninger, både omfanget og innholdet i betalingsplikten, hvordan kostnader skal fordeles mellom aktørene (primært sykehus og kommuner), fra hvilket tidspunkt kommunene skal pålegges å ta i bruk tjenestene, og på hvilke forutsetninger, og langt på vei også bestemme grad av økonomisk kompensasjon for kommunesektoren. KS mener dette i liten grad er i tråd med prinsippene for den økonomiske rammestyringen av kommunal sektor som Stortinget har ansvar for».
På bakgrunn av dette ønsker ikke KS å støtte forslaget som skal legges fra for Stortinget.
– Dette er også en diskusjon om økonomi. KS er ikke prinsipiell motstander av fakturabasert finansiering, slik loven legger opp til. KS ønsker imidlertid å fremheve at slike finansieringsmodeller først og fremst gir mening dersom fakturaene er knyttet til tjenester som kommunene faktisk har behov for, og som de bruker i egen virksomhet, slik at de både har et nært forhold til tjenestene som leveres, og til de gevinstene de kan hente ut av løsningene i egen drift, sier Gram.
Styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. Foto: KS
De ønsker at Stortinget skal sende forslaget tilbake til helse og omsorgsdepartementet for videre utredning av fem hovedspørsmål.
- Hvilke prinsipper skal legges til grunn for å kompensere kommunens merkostnader ved innføring av en e-helselov. Etter KS' vurdering er pålegg i lov om å ta i bruk angitt e-helsetjenester å betrakte som en ny oppgave for kommunen hvor merkostnadene skal kompenseres på vanlig måte.
- Hvilke prinsipper bør legges til grunn før det kan innføres plikt til å ta i bruk og betale for løsninger. Dette bør presiseres nærmere og fremgå som del av loven.
- Hvilke prinsipper for betaling og fordeling av kostnader mellom aktørene skal legges til grunn, og hvilke tjenester/andel av løsninger kan kommunal sektor pålegges å betale for.
Departementet bes utrede å lovfeste en konsultasjonsordning mellom stat og kommunesektoren når nye løsninger og/eller betalingsplikt skal innføres. Det er ved en slik lovfestet ordning ikke et krav om enighet, men formålet er å oppnå enighet, hvor loven beskriver det nærmere innholdet i ordningen.
Det bes iverksatt forsøksordninger som en del av utredninger av et nytt lovforslag.
Stortingspolitikerne Nicholas Wilkinson (SV), Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) mener er forslaget er mangelfullt, og at koronakrisen har vist at det går an å finne gode og raske digitale løsninger, uten en byråkratisk toppstyring.
Les også: Forkaster regjeringens forslag til e-helselov
Vil utsette
Les også: Forkaster regjeringens forslag til e-helselov
Les også: Kritisk til ny e-helselov: – De borgerlige partiene må lære av feil
