Komiteen er død. Lenge leve utvalget.

25 sekunder over 22 minutter etter 17 på kvelden, den sjuende juni 2018, fikk vi en ny kommunelov her i landet.

Nei, vent! Ikke sovne! Kommunelov høres traust ut, men ikke gi opp allerede nå. Heng med litt til, dette skal bli litt interessant altså. Jeg lover!

Kommuneloven er nok blant de kjedeligste lovene vi har her i landet. Vitsen med den er å slå fast hvordan kommunene skal fungere. Den handler om kommunenes selvstyre, om hvordan de skal organiseres, om innbyggerforslag, om demokrati, du veit. Om veldig kjedelige ting, som sikkert trengs for at samfunnet skal fungere sånn nogen lunde.

I kommuneloven står ting som «Hver kommune hører til et fylke. Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune». Og så videre. Men i paragraf 5,1, om folkevalgte organer, står det følgende:

«Folkvalgte organer etter denne loven er (…) utvalg.»

Og videre:

«Folkevalgte organer som er nevnt i andre ledd (…), skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der.»

Kort sagt: Et utvalg skal ha hete noe med utvalg. Men i Oslo kommune har vi ikke utvalg. Vi har komiteer!

Fem stykker, for å være helt nøyaktig. Finanskomiteen, Byutviklingskomiteen, Helse- og sosialkomiteen, Kultur- og utdanningskomiteen og Samferdsels- og miljøkomiteen.

(Ja, greit, dette er litt kjedelig. Men verdens aller dårligste politikk-vits kommer mot slutten av denne artikkelen. Bare vent!)

Men hva i huleste er egentlig en komité? Best å spørre ordførern:

– Ja, hei, det er Marianne Borgen?

– Hei! Det er fra avisa her. Jeg lurer på … hvorfor har dere komiteer, egentlig?

– Åh, vi skal begynne der, ja. Ok.

Ordfører Borgen forklarer, ikke uten en viss stolthet i stemmen, hvordan Oslos demokrati skal virke.

– Saker og forslag til bystyret blir fremmet av byrådet. Men for å kunne få en god forberedelse, så har vi delt oss inn i fem forskjellige politikkområder. Alle bystyremedlemmer sitter i en komité, så alle får dybdekompetanse på ett felt.

Kort sagt: Komiteene er der arbeidet foregår, før en sak skal stemmes om i bystyret.

– Hvorfor har vi akkurat de fem komiteene?

– Nei, det er jo historiske grunner til akkurat hvilke komiteer som har hvilke saksområder. For eksempel ligger idrett under Samferdsels- og miljøkomiteen, ikke i Kultur. Er det riktig fordeling? Sånt må man jo se på.

Borgen forteller at komiteene behandler forslag, både fra byrådet, fra enkeltrepresentanter i bystyret (det som kalles «private forslag») og innbyggerinitiativ. Komiteene diskuterer dem, politikerne finner ut om de er for eller mot, om de skal forandres, om man skal skrive merknader og sånt.

– I bystyret er det komiteene som gjør det grunnleggende arbeidet, forklarer Borgen.

– Det er der diskusjonene går. Også for å skaffe seg flertall for en sak.

Jepp. Lenge lever Oslo rådhus i trygg komite-idyll. Men i det fjerne truer en ny kommunelov, som kan ødelegge alt Oslo-politikken har bygget opp. Eller i hvert fall noe.

Den 27. mars i år oppdager politikerne den nye kommuneloven, og sender sporenstreks et brev. Til Kommunaldepartementet:

«Vi ønsker å fortsatt benytte betegnelse «komiteer», (...) og ber om departementets vurdering av om dette lar seg gjøre», skriver kommunen til staten i et brev.

Men svaret blir ikke det kommunen ønsker seg:

«Departementet kan ikke se at loven åpner for å gjøre unntak eller dispensere fra denne regelen.», kommer tilbake, bare et par uker etterpå.

Dermed er det bare å sette i gang. Den tunge jobben med å ... ja, hva da egentlig? Hvor mye pes kan det egentlig være å skifte navn på komiteer?

– Nei, da. Navnet skjemmer ingen. Dette får vi på plass, sier ordfører Borgen.

– Vi synes det var en unødvendig sentralstyring fra statlige myndigheter, men det er jo ikke noen big deal, sier hun.

På Stortinget, der får de faktisk fortsette å ha komiteer. Det er bare i kommunene det må hete utvalg. Men noen konspirasjon der vil ikke Borgen være med på å spre.

– Vi må endre litt ting og tang, men det ikke akkurat et navneskifte i samme størrelse som Vy, dette. Men likevel ganske så unødvendig, flirer hun.

(Fortsatt kjedelig? Heng på! Husk den dårlige vitsen til slutt!)

Faktisk er den eneste konkrete endringen vi har oppdaga at forkortelsene må endres. Ingen på Rådhuset sier noengang hele navnet på komiteen sin, de er jo så lange og kronglete. Og nå må de oppdatere forkortelsene sine. Byutviklingskomiteen må forlate sin litt småartige forkortelse BUK og erstatte den med langt kjedeligere BYUV.

Kultur- og utdanningskomiteen har vært forkorta KOUK (onde tunger har antydet at O-en er plassert inn av bluferdighetsgrunner), og blir nå det enda tyngre KOUV.

Mens Samferdsels og miljøkomiteen skifter forkortelse til det nesten-smoothe SMUV.

Men visste du at komiteer ikke alltid vært komiteer? I gamle dager, het de faktisk ( ... og du gjetter det kanskje?) utvalg!

Dette forteller Trine Myrvold. Hun er forsker ved OsloMet, og har vært med å forfatte storverket «Beretning om Oslo kommune for årene 1987-2011». Den har neppe gitt mange plasser på bestselgerlistene, men det gjør henne i det minste til en glimrende kilde om historiske endringer i Oslo-politikken.

– Det kom en endring i 1992, i kommuneloven. Der lagde de et skille mellom komiteer og utvalg, sier Myrvold.

Før det hadde Oslo utvalg, men de kunne bestemme ting. Helt på ekte og egen hånd. I 1992 mista de makta si. Bare bystyret skulle vedta ting. Utvalg ble vingeklippa, og skifta navn til komiteer.

– All makt skulle samles i bystyret, forteller Myrvold.

Men, hvorfor fikk komiteene bare leve i knappe 27 år? Hva er hensikten? Hvorfor i huleste trenger vi å forandre på dette?

Best å spørre kommunalministeren. Monica Mæland hadde dessverre ikke tid til en prat, men vi fikk i det minste en epost fra en god nummer to, statssekretær Aase Marthe Horrigmo.

– Det er viktig at de folkevalgte organene er gjenkjennelig fra kommune til kommune, skriver hun i en epost.

Det gjør nemlig at det blir enklere å finne fram i regelverket, mener Horrigmo. Det skal være viktig, både for innbyggere og media.

– Hvis alle utvalg bruker navnet «utvalg» blir det tydeligere at dette er et folkevalgt organ som må forholde seg til reglene om for eksempel møteinnkalling og møteoffentlighet i loven, skriver hun.

Så det er til vårt beste, altså!

Men hvis du sitter der og sipper nå, og tenker at det er både trist og leit at komiteene må dø, så kan du jo trøste deg med at det fortsatt er noen måneder igjen. Først 23. oktober, når bystyret kommer sammen etter valget, forsvinner komiteene ut i historien.

Og fram til da kan du også altså kose deg med verdenshistoriens aller dårligste politikk-vits.

...

Er du klar? Ok, her kommern:

Hvorfor kan ikke jeg komme i kaffen, når Helse- og sosialkomiteen?

(Sorry. Men jeg advarte deg)