Elendige barnehager i Gamle Oslos fattigste strøk

En ny rapport om barnehagekvalitet i et av de mest levekårsutsatte området i landet, viser nedslående resultater.

– Barnehagene i delbydelene Nedre Tøyen, Enerhaugen og Grønland i Gamle Oslo er noen av de dårligste barnehagene vi har, forteller Line Oma (Ap), leder i bydelsutvalget i Gamle Oslo.

Rapporten har undersøkt ulike indikatorer for barnehagekvalitet. Barnehagedekning og pedagogtetthet, språkarbeid, bygninger og uteareal, fysisk aktivitet og kosthold. I alt har 15 barnehager i de tre områdene vært gjenstand for ulik grad av kartlegging.

– De scorer jevnt over dårlig på alt.

Les også: Oslo ikke akkurat best i test

Trangt og slitt

På bestilling fra bydelen har Omsorgsbygg utført en byggteknisk gjennomgang på sju barnehager i de undersøkte strøkene. Dårlig, nedslitt bygningsmasse med betydelig vedlikeholdsetterslep. Små, trange uteområder. Manglende grovgarderober og skittensoner i inngangspartier. Trange våtrom, og slitne eller mangelfulle kjøkkenfasiliteter, er noe av det de avdekket.

– Barnehagene er små, og de ligger gjerne inne i boligområder og bygårder. Barna trenger gode, hyggelige lokaler som innbyr til lek og læring. Vi må investere, bygge nytt og attraktivt. Mange av disse barna bor i tillegg trangt og nedslitt i kommunale leiligheter, sier Oma.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Lavinntektsfamilier

For her, i bydel Gamle Oslo på Oslos østkant, er andelen fattige husholdninger over 60 prosent høyere enn snittet i Oslo. Når det gjelder delbydelene Nedre Tøyen, Enerhaugen og Grønland ligger tallet 150–175 prosent høyere på fattigdomsindekser enn gjennomsnittet i hovedstaden.

I barnehagene har 62,1 prosent av barna redusert oppholdsbetaling, noe som indikerer at de kommer fra familier med en anstrengt familieøkonomi. Forskning viser at barn fra lavinntektsfamilier er mest sårbare for å utvikle symptomer på depresjon og angst, men også at gode barnehager utjevner sosiale ulikheter i sårbarhet for psykiske helseproblemer og motvirker sen språkutvikling.

– De ungene som trenger det mest, får det dårligste barnehagetilbudet. Det er et stort paradoks, sier Line Oma.

– Gjennom barnehage og skole skal vi bidra til å minske ulempene med å komme fra en lavinntektsfamilie. I disse barnehagene lykkes vi ikke med det.

Les også: De har fått 553 kroner mindre å rutte med – hver måned (Dagsavisen+)

Dårlig språkmiljø

Et annet funn i rapporten er en opphopning av barn med flerspråklig bakgrunn. Femten språk er representert i to av barnehagene, og her er antall barn med flerspråklig bakgrunn oppe i nærmere 90 prosent. Andel flerspråklige ansatte er også 70 til 80 prosent på det høyeste.

Oma har selv en datter i en av disse barnehagene.

– Det er ikke det største problemet for min datter, hun har to norskspråklige foreldre hjemme, og de som jobber der er utrolig fine omsorgspersoner. De gjør en kjempegod jobb! Men barn som kommer inn med begrensede norskkunnskaper i utgangspunktet, har behov for et godt språkmiljø, sier Oma.

– Vi trenger å hente inn mer spesialpersonale med språkkompetanse. Bedre norskkompetansen blant de ansatte. Vi må gjøre en innsats for at barna skal lære enda bedre i norsk før de begynner på skolen.

Det viser seg også at barnehagene ikke benytter seg godt nok av tilbudet om særskilt språkopplæring.

– Av alle de som får vedtak om særskilt språkopplæring når de begynner på skolen, har kun en tredjedel av disse blitt rapportert i barnehagen. Det betyr at barnehagen og skolene har ulike kriterier for vurdering av norskspråklige ferdigheter.

Les også: Ap vil ha gratis AKS og aktiviteter etter skoletid med kommunalt lønnede trenere

– Kutt kontantstøtten

– Den lave småbarnsdekningen på Grønland er også et problem, sier lederen i bydelsutvalget.

57 prosent av ett- og toåringene går i barnehage på Grønland, mot 87 prosent i Kværnerbyen.

Oma mener regjeringen bør sette i gang et prøveprosjekt med gratis kjernetid for ett- og toåringer på Grønland og Tøyen.

– Kontantstøtten bør kuttes, og i stedet bør pengene brukes på en pakke til foreldrene; barnehage pluss arbeidsformidling.

Vahl og Tøyen skole får høyere sum per elev enn for eksempel skoler på St. Hanshaugen, fordelingen er levekårsjustert. Mens en barnehage på Grønland får akkurat det samme som en barnehage et annet sted. Det er det på tide å justere på, sier Oma.

– Hvilken utfordringer har disse barnehagene, som de kanskje ikke har andre steder?

– De ansatte må jobbe mye hardere enn ansatte andre steder. Det er utfordringer med språk og kommunikasjon med foreldrene.

Oma forteller at hun selv har deltatt på et foreldremøte med fire tolker i et trangt lokale.

– Det er klart det er krevende. De må jobbe mer med kulturforståelse, forklare konsepter som matpakker og tur. Det at de har mannlige ansatte. Mange av barna trenger også ekstra oppfølging.

– Noen sier til meg at det ikke er verre for barna på Grønland med dårlige barnehager, enn for barna på for eksempel St. Hanshaugen. Men jo, det er det faktisk, konstaterer Line Oma. Hun mener at det nå kreves en skikkelig satsing på barnehager i utsatte områder, både fra bydel, kommune og regjering.

– Det handler om å gi barn like muligheter til å leve de livene de ønsker. Disse ungene burde fått de beste barnehagene i Norge.

Les også: – Hvis barn er barn, så bruker de iPad