Nyheter

Århundrets funn fra middelalderen

Noen meter under overflaten, i strandkanten under Ekebergåsen i Oslo, har flere hundre år gamle skatter kommet til overflaten.

Bilde 1 av 4

Dersom du går deg en tur i Dronning Eufemias gate, langsmed Bjørvika, opp Bispegata og inn i Gamlebyen i Oslo, er det lite som vil minne deg om middelalder og gammel historie.

Området øst for Oslo S har de siste årene vært kjent for helt andre ting enn hva navnet «Middelalderbyen» skulle tilsi. Deichman, Barcode, Lambda – og Follobanen. Alle investeringer i fremtidens hovedstad.

Milliardutbyggingen av Follobanen strekker seg gjennom gamlebyen, langsmed fjorden og inn i Ekebergåsen der noen av verdens største maskiner borer seg gjennom fjellet for å skape morgendagens pendlerhverdag. Fremskrittet trenger seg ubønnhørlig på.

Men under gravemaskinene har det dukket opp noe som vitner om en helt annen tid.

Det største arkeologiske funnet i Oslo på over 100 år.

Dagsavisen var med da Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bane NOR presenterte funnene.

Nordens Pompeii

– Dette er helt eksepsjonelt stort.

Egil Lindhart Bauer er prosjektleder i NIKU som har stått for utgravingene. Siden 2013 har han og kollegaene gravd side om side med anleggsarbeiderne som bygger jernbanen, for å avdekke hovedstadens hemmeligheter.

– Middelalderbyen fikk av den svenske riksantikvaren i 1937 betegnelsen «Nordens Pompeii», forteller han.

Niku: Arkeolog Egil Lindhart Bauer.

Oppe på høyden over anleggsområdet har man utsikt til det meste av dette Nordens Pompeii. I dag ligger Oslo ladegård som turistattraksjon her, med Oslogata og trikken på baksiden. Før gården ble bygget, sto Oslo bispeborg her – før bybrannen i 1624 gjorde gamle Oslo til aske. Byen ble flyttet vestover og den gamle bispeborgen ble etter hvert revet. Men Gamlebyens historie ble bevart under jorden. Det er denne som nå kommer fram i lyset.

Fra hagen til ladegården peker Bauer utover området som strekker seg fra Bispegata til Oslo S og forklarer hvordan de side om side med Bane NOR arbeidere har jobbet for å få historien fram i lyset.

– De siste utgravingene rettferdiggjør utsagnet fra 1937. Det er så mye som blir funnet og det er så godt bevart. Titusenvis av gjenstander, fra sko til søppel og avføringshauger har dukket opp, smiler Bauer.

Men det er et ikke bare avfall og de hverdagslige og grovkornede tingene Bauer og kollegaene har funnet.

– Virkelig gjeve ting dukker også opp. Gullringer, sverdslirer og perlekjeder. Vi har funnet et pavesegl fra et brev som er sendt fra pave Innocens IV til biskopen i Oslo på tolvhundretallet, sier han entusiastisk.

De før oss

For å fortelle historien fra fordums tider bør også menneskene konsulteres. En gammel kirkegård i skyggen av Ekeberg og et banebrytende samarbeid med forskere på Blindern har gjort dette mulig for Bauer og NIKU.

– Vi finner også folk. Blant annet over 100 skjeletter fra det som var Nikolaikirkegården rett over anleggstomta, sier han.

Skjelettene forteller historier om mange ulike skjebner.

– Det er skader etter våpen, etter beinbrudd og sykdommer de har lidd av. Vi har for eksempel gjennom et samarbeid med CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) på Blindern, funnet med DNA-analyse, bakterien som forårsaket svartedauden i en mann på 30–40 år, forteller forskeren.

Dette samarbeidet har gitt forskerne hos NIKU en mye bredere evne til å forstå og utforske funnene de gjør.

– DNA-analyser fanger opp ting som vi ikke kan se. Som små bakterier som sitter igjen i skjelettene. I tillegg til svartedauden har vi påvist borrelia hos en annen. Dette er, igjen, eksepsjonelt, sier Bauer.

Puslespillet Oslo

Det er ikke første gang det graves ut store områder med store funn i middelalderbyen Oslo. Det er blitt gravd i dette området i forbindelse med utbygging helt fra slutten av 1800 tallet. Hensynet til historien satt likevel ikke i forsetet da på samme måte som nå.

– Da den tidens jernbane skulle bygges, harvet man bare gjennom jorda her og mye av det som lå der gikk tapt, sier Riksantikvar Hanne Geiran

Mens hun går forbi Bane Nors anleggsområde, med gravemaskiner og heisekraner til alle kanter, forsikrer hun om at ting gjøres på en helt annen måte i dag.

– Samarbeidet med Bane Nor har vært svært godt. På det meste har 40 arkeologer jobbet på området og de har fått sine arbeidsforhold lagt fantastisk til rette, sier hun.

At noe blir kalt århundrets funn er ikke småtterier. Bauer sier disse funnene likevel er en del av en helhet, mer enn det er revolusjonerende alene

– Noen sier at, ettersom dette er så stort, så skrives historien om. Det jeg vil si er at dette er som et puslespill som blir større og større.

Riksantikvarens egen arkeolog, Ina Johannessen er enig med Bauer.

– De puslebitene som NIKU kan sette sammen med det som er gjort tidligere gir en enorm verdi til Oslo. Vi vet jo heller ikke enden av resultatene ettersom utgravingene ikke er ferdig enda, sier Johannessen.

###

Funnene NIKU har gjort i Bispegata og i Gamlebyen er ikke bare interessante for Oslos egen del. De samsvarer også med øvrige norske middelalderbyer.

– Vi ser blant annet hvordan Magnus Lagabøtes bylovs bestemmelser dukker opp flere steder. For eksempel skulle gatene være så og så brede og alle bygårder skulle ha vanntønner til brannslukning, forklarer Bauer.

Samarbeid for historien

– NIKU gjennomfører og vi har, som byggherre, koordinert alle aktiviteter, sier Oddvar Lid i Bane Nor. Han har vært dirigenten for mye av det som har foregått på anleggsplassen. Både han og Bauer forteller om et vellykket samarbeid mellom store gravemaskiner og små spader.

– Det daglige samarbeidet med Bane Nor har fungert eksepsjonelt godt. Vi arkeologene har kunnet stå side om side med folk som har sveiset her og støpt betong der, sier Bauer.

– Kontakten mellom våre entreprenører og NIKU har vært viktig slik at vi velger metoder som ikke ødelegger noe for arkeologene. Også betaler vi for alt. Det er veldig greit, sier Lid med glimt i øyet.

Framtida

Å få lov til å grave dypt i jorden er ikke noen selvfølge for arkeologene. Skal man åpne opp for graving i det gamle, må helst noe nytt bygges i dets sted. Selv om arkeologene vet at det ligger skatter skjult andre steder i byen, er derfor ikke brått sikkert de får lov til å grave.

– Det er mange nye spørsmål som har dukket opp under arbeidet med dette prosjektet og det er mange steder vi kunne tenke oss å grave. Om det blir mulig det avhenger av fremtidig byutvikling, sier Egil Lindhart Bauer.

– Men man kan jo også spørre seg: Dersom vi graver opp alt, har vi egentlig lenger noen middelalderby?

###

Fakta om Follobanen-funnene

*Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har arbeidet på stedet siden 2013.
*Funnet er det største på over 100 år.
*Det er avdekket et stort antall bygninger og annen infrastruktur og tusenvis av gjenstander.

Mer fra Dagsavisen