Du grønne, glitrende Tellevik Dahl

Ann-Karin Johansen («det uttales Løvenskiold, altså») dirigerer myndig eldrebyråd Tone Tellevik Dahl fra sin plass i rullestolen. En rød kule hit. Den gule kula dit. Norske flagg. Den to meter høye stueplanta får vikariere som juletre, for det har ikke Ann-Karin. Det hadde ikke vært så lett heller, å få dratt en grønn busk opp trappene til tredje etasje i treromsleiligheten hun eier midt på Grønland. Ann-Karin er svært ustø etter to slag, ett hjerteinfarkt og ett fall.

– Jeg kommer meg ikke ut på egen hånd lenger.

Hun er en av 1.500 eldre i Oslo kommune som har fått innvilget aktivitetstid gjennom hjemmetjenesten i kommunen, og i dag fulgte også byråden med på kjøpet.

Les også: – Det har sikkert vært over hundre forskjellige folk her de siste åra

Ikke til vask

Rett skal være rett, det er jo vanligvis ikke byråden som bistår den pensjonerte musikkpedagog med aktiviteter hun ønsker hjelp til, i dette tilfelle å pynte til jul. Hjelp er dessuten feil ord, aktivitetstid er tid som noen utvalgte ansatte i hjemmetjenesten skal gjøre sammen med brukeren, ikke for. Det forklarer hjelpepleier Evy Winge, som har vært med på å starte opp prosjektet i bydel Gamle Oslo.

– Vi skal for eksempel ikke vaske. Og skal vi handle julegaver, gjør vi det sammen med brukeren, sier Winge.

Saken fortsetter under bildet. 

– En time går så fort. Man rekker å handle, men ikke å ha det koselig, synes Ann-Karin Johansen. Her er hjelpepleierne Gerd Storengen Evy Winge og Anny Hern-Larsen i full sving. Foto: Hilde Unosen

Nesten ferdigpynta 

Nå ringer det på døra i den allerede julepyntede og ganske folksomme leiligheten til Ann-Karin. Hjelpepleierne Evy Winge, Anny Hern-Larsen og Gerd Storengen, som til sammen har 90 års fartstid i hjemmetjenesten, har møtt opp tidlig denne torsdag formiddagen. Alle jobber kun med aktivitetstid. Brukerne får en time i uka, men den kan samles opp hvis man vil gjøre større eller mer tidkrevende aktiviteter. Og nå har har de «juksa litt».

– I dag hadde jeg to timer, forklarer Ann-Karin.

– Hva skal timene brukes til i dag?

– De har hjulpet meg å rydde til dere skulle komme.

Det måtte til, mener Ann-Karin.

– For hvis ikke kunne ikke dere ha kommet.

Les også: Kronisk syke Ragna (89) er én av 100 heldige som likevel får trene i bassenget (+)

Skal forebygge isolasjon

– Jeg er veldig stolt over at vi fikk innført aktivitetstid, det gikk vi til valg på, sier Tone Tellevik Dahl. Hun har for anledningen tatt med seg en juleblomst, og setter raskt i gang med å inspisere den store musikksamlingen til Ann-Karin.

– Hele Dahl-slekta er musikkpedagoger, kan hun fortelle.

Byrådet har brukt eiendomsskattepenger til å utvide den hjemmebaserte eldreomsorgen med dette tilbudet, som først ble prøvd ut i Frogner, Stovner og Nordstrand, før det nå er innført i alle bydeler. Målet er å forebygge ensomhet. Det kjenner Ann-Karin seg igjen i, selv om hun ikke vil karakterisere seg selv som ensom.

– Men man blir litt hjelpeløs når man er så lite mobil.

Hun har venner som hun skal feire jul med, men med sine 73 år, er hun den yngste i vennegjengen. Og det er ikke alltid så lett å spørre, heller.

– Alle er jo så opptatt, konstaterer 73-åringen.

Opptatt er også eldrebyråden, nå står byrådssekretæren og tripper i gangen, Tone Tellevik Dahl haster videre.

Les også: Britenes forventede levealder faller etter ti år med Tory-politikk (+)

Gode hjelpere

Hjelpepleierne Evy, Anny og Gerd blir igjen, de er litt rause på tida i dag.

– Vi har god tid hos brukerne, det er en helt annen hverdag. Dette gjør at vi kan stå i jobb lenger.

I bydel Gamle Oslo er det 3,9 stillinger fordelt på seks personer.

– Hva ønsker folk tid til?

– Dra i nærbutikken, få handlet selv, lese avisa, se på gamle bilder. Få rulla håret, lakkert neglene. Gå tur.

De ramser opp.

– Mange er ensomme. Og selv om de har familie, er det ikke alltid familien kommer.

Les også: Papegøyen Thea (2) reddet Hugo fra depresjon og ensomhet 

Søster i Narvik

Ann-Karin selv vokste opp i Narvik. Der har hun en søster. Men Narvik er langt unna. I Oslo har hun ingen familie.

– Hva ville du gjort hvis du ikke hadde denne tiden?

– Da hadde jeg sittet her da. Lest dypsindige bøker, blitt deprimert og syntes synd på meg selv.

– Hvilken planer har du for det som er igjen av aktivitetstiden i dag, da?

– Nå skal vi ta en kopp kaffe, skravle – og evaluere hva som har skjedd her.