Den krappe svingen ved Voksenlia er snødekt og vakker. Utsikten er upåklagelig. På perrongen står teknisk sjef for infrastruktur i Oslo Sporveier Erik Sletten og stirrer oppslukt – ikke på den vakre naturen, men på skinnegangen.
– Her har vi rilleproblematikken, sier Sletten og peker på noen grå striper på skinnene. Det er slitasje fra friksjon, og Sletten forklarer at de må slipes bort når rillene blir for tette.
– Hvor fort et tog går – det har mye å si for friksjonsforholdet og for støyproduksjonen. Hvordan kurvene i naturen svinger bestemmer hva lags hastighet vi har lov til å ha, og hvor mye støy det skaper. Og dette er en av de krappeste svingene som Oslo T-bane må forsere hver dag.
Les også: Ønsker ny trikk
Holdbarhet
Sporveiens Hjul- og skinnegruppe har ett fokus for trikken og T-banen i Oslo: interaksjonen mellom hjul og skinne.
– Skinnene, svillene, pukken og underbygningen – strømforsyningsanlegget og signalanlegget – alt må klaffe, alt må fungere sammen. Om ikke samspillet fungerer kan du gjøre store tiltak som blir helt uten effekt, sier Erik Sletten.
– Dette er også et helt sentralt tema for omdømmet til den skinnegående trafikken i Oslo-regionen. Kontaktpunktet mellom hjul og skinnegang er avgjørende både økonomisk og driftsmessig, sier kommunikasjonssjef Jan Rustad.
Støy
Støyproblematikk er noe som opptar mange som bor nær kollektivtrafikken, og flere steder i byen går banene og trikkene så nært bebyggelsen at det er uunngåelig for beboerne å høre det.
– Bor du i byen må du regne med å høre noe trafikkstøy, men vårt mål er å gjøre det så lite plagsomt som mulig. Forskningsarbeidet som utføres av Hjul og skinne viser at Oslo Sporveier tar utfordringene med å være en god nabo veldig alvorlig, sier kommunikasjonsansvarlig, sier Rustad.
Les også: Sier nei til trikk
Annen tid
Erik Sletten forteller at hadde T-banen blitt bygget i dag, hadde den aldri kommet til å gå denne ruta som Holmenkollbanen går.
– Da hadde den nok blitt lagt delvis i tunnel. Holmenkollbanen ble bygget på en 120 år gammel trasé, så den er ikke opp til dagens standard. Den gangen kjørte de små, lette, korte trikker, nå kjører vi tunge metrovogner. Det gjør at vi har problemer med stivheten i svingene, og når hjulene slipper i de krappeste svingene genererer det skrik, altså lyd. Og litt brumming, sier Erik Sletten.
– Og på grunn av et vi har moderne tog som har elektronisk akselerasjon og retardasjon får vi en elektronisk styrt bremse- og akselerasjonsform på hjulene, det gjør at vi får riller som oppstår på faste avstander som lager ganske mye støy etter hvert. Hjul- og skinnegruppa jobber med hvordan vi skal få holdt disse rillene mest mulig nede. Og hvordan vi skal unngå å slipe hele tida.
Les også: Solid trafikkvekst for Ruter
Glatte skinner og løv
216 millioner mennesker kjørte trikk og T-bane i Oslo i løpet av 2017. Utstyret må tåle en enorm belastning. Derfor benyttes påsken, en lavintensitetsperiode, til årlig vedlikehold. Da stenges sentrum helt. En T-baneskinne lever, litt avhengig av hvor utsatt den ligger i alt fra 10 til 15 år og opp til 50–60 år. Hver sesong har sin utfordring.
– Tele og temperatursvingningene er det største utfordringen. Om sommeren er det solslyng, om vinteren kan vi få sprø skinner med sprekk, sier Erik Sletten.
– Salting er også et problem, det blir til en seig masse som gjør at vi mister friksjonen. Løvfallsmodus som begynner å tikke inn sånn rundt uke 38 og 39 kan også være ekkelt, fordi det gjør at det blir så glatt at du mister all kontroll med skinnene, sier Sletten.
Les også: Ny trikkeplan
Strømsjokk
Det er også andre utfordringer for Hjul- og skinnegruppa. En av dem er folk.
– Se der har noen klatret tvers over sporet, sier Erik Sletten og peker på avslørende spor i snøfonna.
– Kommer du i kontakt med den gule strømskinna og togskinna samtidig får du 750 volt i deg. I verste fall er det dødelig. Og – er det et brudd i skinna er det spenningspotensial, så det må man aldri komme borti, sier Sletten.
En annen oppgave som Hjul- og skinnegruppa tar seg av er pynting av den nedlagte Valkyrien stasjon med nisser og reinsdyr til jul. Men for Erik Sletten er det nok utfordringene som oppstår der hjul møter skinner som han elsker mest.
– Dette er et interessant system å jobbe med fordi det er stor kompleksitet og sammensatt teknologi. Jeg har noen år fra offshorebransjen tidligere og har snakket mye med folk som jobber i offshore og det er ikke noe mindre kompleksitet på et jernbanesystem enn en offshorerigg.
