Gir ut diktsamling med folks sinte brev til Oslo kommune

Geir Rognlien Elgvin er ikke egentlig poet. Han er mer en slags byutviklingsaktivist, kjent fra Elbilforeningen, Ruseløkka skolestyre og som hyperaktiv hver gang noen skal diskutere by. Til daglig er han i programvareselskapet Moment.

Men i dag altså poet og forfatter av diktsamlingen YIMBY OG NIMBY. Det er forkortelser, NIMBY står for «Not in my backyard», og YIMBY er vel det motsatte.

Boka er en samling nabotilbakemeldinger. De som møter Oslo kommune og utbyggere når byen skal utvikles. Og dessverre må det sies: Det er stort sett ikke pent.

Les også: Her lærer Oslo kommune at man blir stygg om man røyker hasj. Nå vil de ut av organisasjonen.

Bare én positiv

– Av alle utbyggingsprosjekter i Oslo, så har det kommet én eneste god tilbakemelding uoppfordret. Ryktene sier den henger i glass og ramme på Rådhuset, sier Elgvin.

Det enslige, positive brevet er også gjengitt i «dikt»-samlinga:

«Vi har ingen innvendinger,

dette ser

kjempe bra ut.

(...)

Her har PBE gjort en kjempe bra jobb.»

Det er altså den ene YIMBY-en. Alle andre er negative.

– Det er greit at folk er sure, men hvorfor er ingen glade, spør han.

Lidelseshistorier

– Og dette fungerer som poesi?

– Det fungerer i hvert fall som lidelseshistorier. Det er ikke måte på lidelse. Man kan få ME. Miste nattesøvnen. Eller miste muligheten til å jogge i Ekebergparken, sier han.

Tekstene har han funnet ved å søke innsyn i offentlige postjournaler.

– Men, er det ikke bra at folk klager? Er det ikke sånn demokratiet skal fungere?

– Jo da, og det er supert, det. Men folk tar det for langt. Man klager og protesterer «per default», hvis det kommer noe nytt i nabolaget.

– Og på den andre siden står Plan og bygg, som svarer på ethvert brev som om noen har drept katten til saksbehandleren. Da er polariseringen i gang. Som forsinker alle initiativer som kan utvikle byen, sier han.

– Jeg skjønner at folk blir sure om de får en tretti meter høy Olav Thon-blokk utenfor kjøkkenvinduet. Men det at det bygges i byen er et privilegium. Hvis ingenting bygges, så forfaller det. Vi er inne i en storhetstid. Det bygges, og det gir muligheter, sier han nokså entusiastisk.

Dagsavisen pluss: Åse Kleveland og Faridah Nabaggala: Vårt unike vennskap

Trafotaket

Som beste eksempel fra boka trekker han fram en av tekstene om Trafotaket, en balløkke som har stått siden 1961. Etter at den ble pusset opp i fjor begynte naboene å klage. En, som er gjengitt i hovedbildet over, gikk så langt som å hevde at dette gikk ut over pasientene på jobben sin.

– Problemet er at ingen i Oslo vest vil ha ballbinge som nabo. Skandia-stiftelsen får ikke brukt opp pengene som skulle gå til gratis ballplasser. Det er ikke ett sted fra Rådhusplassen til Bestum hvor det går an å plassere en ballbinge, sier han.

Boka selges på Tronsmo.