Bydel Gamle Oslo har fått ti millioner kroner og mandat fra stat og kommune til å satse på Grønland for et områdeløft. I tillegg har justisdepartementet satt av ti millioner, mens politidirektoratet har satt av sju millioner til særskilt satsing på Grønland. Men hva skal et områdeløft inneholde?
Forskerne Bengt Andersen og Hanna Eline Ander har tilbrakt flere dager på Grønland. Der har de samlet inn forslag på vegne av bydelen for å gjøre Grønland til et bedre sted for alle som bor og ferdes der. Siden brukes disse i grunnlaget for områdeløftet.
Les også: På disse sentrumsstedene blir det bilfritt byliv i Oslo
Forbedre levekår
Forslagene varierer fra luking av bed til at naboen må slutte å tisse i kjelleren. Områdeløftet er en satsing for å forbedre levekårene i nabolaget.
– Folk som bor på Grønland kommer innom oss og snakker om ting de er bekymret for og ting som de synes er bra på Grønland, sier Bengt Andersen ved Høyskolen i Oslo.
Forskerne skal utforme en rapport for Bydel gamle Oslo som så skal brukes ved områdeløftet på Grønland. Denne er ferdig 1. september. Blant annet har næringslivet ønsker om bilfrie gater.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Fra tre P-er til hipstere
Mange innbyggere sier også at mye var annerledes før.
– En dame sa til meg at det nå ikke lenger er de tre P-ene som bor her; pensjonister, pakistanere og punkere. Nå er det bare hipstere overalt. Det er også mange som ikke ønsker seg store nye fancy ting, men kanskje heller vil at vi skal vedlikeholde det vi har fra før, sier forskningsassistent Hanna Eline Ander.
– Så er det spenningen mellom den pågående gentrifiseringen med en del kule barer som kommer og sånn. Det er ikke mange av beboerne vi har møtt som ønsker det, sier Andersen.
De vanligste klagene er ifølge forskerne bråk, søppel, at det er møkkete, samt nabokonflikter. Mange vil også ha mer lys i gatene. Forskerne har gått sammen med beboere gjennom området og snakket med næringsdrivende og politiet.
[ Her er forskernes spørreundersøkelse om Grønland! ]
Bygge videre
Mens forskerne samler info er Cecile Campos fra Kirkens Bymisjon klar på hva som kan løfte området.
– Grønland har også store ressurser, det er mange som ønsker å bo og drive forretning her, mange organisasjoner som kjenner området godt, og etter hvert flere store næringslivsaktører som kan bidra både med frivillig og økonomisk støtte til gode tiltak. Det er også avgjørende at de som jobber, bor og virker her blir hørt, og får delta aktivt i prosessene rundt et områdeløft. Det er viktige erfaringer fra prosessen rundt Tøyen som kan bygges videre på, sier Campos, som holder til rett nedenfor politihuset der Bymisjonen driver bydelskafeen Kafé Saba.
Campos peker på utfordringer i bydelen: Fattige familier som bor dårlig, trangt, dyrt. En stor andel enslige forsørgere og flyktninger og andre utsatte grupper som trenger ekstra støttetiltak, samt kriminalitet og rus.
Kirkens Bymisjon har siden 2011 drevet boliger med oppfølging, nærmiljøkafeen Saba og informasjonssenter i Hollendergata på Grønland, og ser at det er et behov for slike tilbud.
– Vi er opptatt av å jobbe langsiktig og forebyggende for å støtte mennesker som sliter med fattigdom, rus og kriminalitet. Det er ingen enkel og rask løsning på utfordringene på Grønland, men et områdeløft kan være en god start, sier Campos.
Les også: Derfor er Oslo Plaza og resten av Vaterland ved Grønland vendt mot Mekka?
Ikke som på Tøyen
På Tøyen måtte flere tiltak avbrytes, mens flere kritiserte områdeløftet for å være for mye fasade og for lite innhold. Hos bydelen er de bevisste på å unngå fellene Tøyenløftet kan ha gått i. Kjersti Grut leder arbeidet for bydelen og ønsker at områdeløftet skal hjelpe befolkningen som er på Grønland.
– Tiltakene under områdeløftet på Tøyen ble bestemt før kunnskapsgrunnlaget var på plass. Dermed så man i ettertid at flere av tiltakene ikke var godt nok forankret i beboernes ønsker, behov og ressurser. Da er det naturlig at noen ble skuffet og ikke følte seg hørt, sier programleder Kjersti Grut i bydel Gamle Oslo.
I bydelen ser de viktigheten av å få med lokalbefolkningen på hva som er behovene. Hva er ønskene og hva er utfordringen? Så kan de jobbe fram gode planer. De er nå i gang med en stedsanalyse. Første tiltak kan vi se allerede til høsten.
– Vi er opptatt av at beboerne skal ta eierskap til sine løsninger, sier Grut.
Les også: Endelig kommer det nye dekket på Tøyensenteret. Men rødt blir det ikke.
