Det viser med all tydelighet beregninger forsker Kristin Aarland ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, har gjort for DNB.
– Prisene stiger rett og slett så raskt at man ikke rekker å spare med mindre man har veldig høy inntekt, og prisene er allerede på et såpass høyt nivå at man uansett må ha høy inntekt for å tilfredstille regelen om at det totale gjelden maksimalt skal være fem ganger inntekten, sier Aarland.
Et regneeksempel hun har gjennomført, tydeliggjør hvor vanskelig det har blitt på få innpass i boligmarkedet i de mest sentrale delene av Oslo.
Les også: Uendret styringsrente på 0,5 prosent
10.000 i måneden
For å klare egenkapitalkravet på 15 prosent, må en enslig uten egenkapital og pengehjelp fra foreldre eller andre, spare godt over 10.000 kroner i måneden i fire år. Da vil vedkommende få nok til «inngangsbilletten», men vel og merke bare hvis prisveksten er på 5 prosent i året. Den reelle prisveksten er nå vesentlig høyere enn som så. Bare i løpet av de 12 siste månedene har boligprisene økt med over 22 prosent i Oslo. I indre Oslo har prisveksten vært helt oppe i 24,5 prosent, viser tall fra Krogsveen.
– Hvis man skal begynne å spare fra null etter at man er ferdig med utdanningen, vil jeg si at det krever veldig høy selvdisiplin for å spare såpass mye at man kan etablere seg i indre by, og man må regne med å holde på noen år. Men det kommer selvfølgelig litt an på hvor mye man tjener. Høy lønn gjør det selvfølgelig lettere, men det er ikke så mange som starter ut med høy inntekt, påpeker Aarland.
– Hvilke bydeler omfattes av indre Oslo?
– Indre by er bydelene Grünerløkka, Sagene, Sentrum og St. Hanshaugen. Bydel Frogner, som er dyrest, har vi utelatt, svarer Aarland.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
– Vær realistisk
– Hvorfor skal enslige unge bo der? Bør man ikke like gjerne anmode dem om å etablere seg i billigere boliger i pendleravstand fra jobb eller skole?
– Helt enig. Det er viktig å være realistisk i forhold til egne forutsetninger, med tanke på utdanning, lønn, sparing og livssituasjonen generelt, og tenke gjennom hva som er viktig for hver enkelt.
– Hva tror du om den videre utviklingen i boligprisene i Oslo?
– Mer boligbygging vil dempe prisveksten. At det vil føre til et fall i prisene, tror jeg er overdrevet. Jeg tror ikke utbyggerne driver det så langt, selv om det var det vi så i Spania forut for krakket der.
– Når bare man begynne å spare til egen bolig?
– Det er klart at jo tidligere jo bedre. Kanskje bør man, når man begynner å tenke på utdanning, også begynne å tenke på boligetablering og hvilke muligheter man har, får, kan lage seg.
Les også: Johanna kastes ut etter 23 år
De fleste har penger
Majoriteten av dem som oppsøker DNB med spørsmål om boliglån, kommer ikke tomhendte.
– De aller fleste som ber om boliglån hos oss har enten egenkapital i form av arv, BSU-midler eller andre oppsparte midler, eller mulighet for tilleggsikkerhet, for eksempel i foreldres bolig. De fleste boligkjøpere som tar kontakt, har fått med seg at man må ha en egenkapital, så nå er det sjeldent folk ber om 100 prosent belåning, opplyser personmarkedssjef Trond Bentestuen.
– Vi vet imidlertid ikke hvem som ikke tror de kan kjøpe bolig i Oslo, og som vi derfor aldri hører fra, tilføyer han.
– Forskjellen mellom de som har foreldre i ryggen når de skal kjøpe bolig og de som ikke har det, skaper et boligklasseskille i Norge. Som vi ser av tallene fra Aarland, er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet i sentrale deler av Oslo uten hjelp, fortsetter Bentestuen.
Les også: Oslo er singelhovestaden: Alene, men ikke på sjekker'n
Vanlig med hjelp
En spørreundersøkelse Ipsos gjennomførte for DNB i fjor, viser at 28 prosent av boligkjøperne fikk hjelp fra familien da de kjøpte sin første bolig.
– Her ser vi imidlertid at det å få hjelp til boligkjøp av familien er vanligere blant yngre enn eldre. Mens 19 prosent av de over 60 fikk slik hjelp, har 48 prosent av de under 35 år fått hjelp, opplyser Bentestuen.