Nyheter

– Unnskyld, hva var det egentlig som skjedde?

Rapport fra kveldens bystyremøte: Det ble utsettelser, demonstrasjoner, og et bystyre som vil selge Obos-lokalene til staten.

– Men vårt spørsmål, da?

Hele bystyresalen snudde seg mot den lille Rødt-benken, som kastet armer og papirer i været i akutt forferdelse, da de et øyeblikk så ut til ikke å få stille spørsmålet sitt.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reiste seg fra sin plass på bakerste bystyrebenk for å få sagt fra at han ikke hadde fått stilt spørsmål ennå, da ordfører Marianne Borgen var i ferd med å avrunde den timeslange spørretimen etter bare drøye fem kvarter.

Og under neste taler pilte Moxnes kjapt bort til Venstre-representant Guri Melby for å konspirere.

– Til forretningsorden!

Bjørnar brukte det eldste trikset i boka for å få snakke uten å være på talerlista. «Til forretningsorden» er det man ber om å få snakke om når man vil snakke om hva man skal snakke om. Og ikke egentlig om saken.
For selv om bystyremøtet hadde åpnet med en redegjørelse (eller en liten tale, om du vil) fra byråd Lan Marie Nguyen Berg om søplesituasjonen, var det ingen av de store partiene som hadde brukt sitt tilmålte spørsmål til søplesituasjonen.

– Vi har satt av en time til spørsmål, det er fem stykker som har meldt inn spørsmål som vi ikke har fått tid til, sa ordfører Marianne Borgen.

Men etter at Guri Melby tok ordet til støtte for Moxnes’ krav om å få snakke om søppel, åpnet Borgen for en aldri så liten metadebatt. Og da Arbeiderpartiets Oslo-sjef Frode Jacobsen uttalte at han syntes det var greit, ja, da åpnet også ordføreren slusene. Første stikk til Moxnes, og debatten var i gang.

LES OGSÅ: Flertallet vil rive Y-blokka!

Rødt-sjefen snakket både om forholdene for de ansatte og den dårlige søppeltømmingen byen har vært offer for i det siste, før han spurte byråden om de ikke bare burde kaste hele avtalen på dynga.

– Renovasjonsetaten er tydelige på at kontraktens forhold er ikke brutt per i dag, kontret byråd Lan Marie Nguyen Berg.

Alle i bystyret ser ut til å være enige om at søplekrisa stinker. Men alle er uenige om hvem eller hva som er problemet.

– Søppelkaoset er Høyres avskjedsgave til Oslos befolkning. Problemet er at det rødgrønne byrådet oppfattet det som en morgengave, sa Rødt-sjefen. Han mener privatisering er kjerna av problemet.

– Ordfører, i motsetning til Rødt mener jeg dette ikke handler om at private utfører tjenesten, det er ikke konkurransen som er problemet, slo Venstres Guri Melby fast.

– Jeg vil gjerne høre byrådens refleksjon. Mener byråden at dette har vært håndtert på en god måte? Melby mener åpenbart at problemet er Byrådets håndtering.

– Dette byttet til ny leverandør ble gjennomført på en bedre måte enn forrige gang, sa byråd Nguyen Berg. Det var ikke helt åpenbart hva hun mener er problemet.

– Søppelet flyter bokstavelig talt i gatene, sa Frps Aina Stenersen, og avslørte at hun enten ikke veit hva «flyter» eller «bokstavelig talt» betyr.

– Jeg har lyst til å rose byrådet for at de fastholder at dette er et område som er velegnet til konkurranse og privat initiativ, sa Høyres Eirik Lae Solberg.

– Stort sett har dette vært en stor suksess, la Lae Solberg til.

Han benyttet anledningen til å rose den unge Raymond Johansen, som i hine hårde dager skal ha gitt støtte til privatiseringen av søppelhåndteringa i Oslo. Og det ga dessuten Johansen den neppe særlig store glede å bekrefte at han er tilhenger av privat søppeltømming.

Spakt Tøyenløft

Men bortsett fra det var det ikke veldig mye krangel i dagens spørretime.

Tidligere nevnte Guri Melby brukte anledningen til å kjefte på Byrådet for ikke å følge opp Tøyenløftet skikkelig. Hun savner Vitensenter og nytt Tøyenbad, og synes det går alt for sakte. Byrådene svarer med å peke på alt det andre fine de gjør for Tøyen, og så får posisjon og opposisjon igjen muligheten til å krangle om hvem som har æren for alt som er bra, og hvem som har skylda for alt som er dårlig. Og sånn går no dagan, som dem sier.

Saida Begum fra Høyre ser ut til å ha et inderlig behov for å så splid mellom Byrådet og Rødt. Hun brukte nemlig sitt spørsmål til å spørre om hvordan det ligger an med søknadene om tilskudd til å drive private barnehager i byen. Den behandlingstida er nemlig blitt veldig lang. Og selv om Høyre er veldig glade i private barnehager, så får man jo følelsen av at spørsmålet i virkeligheten dreier seg krangelen mellom Rødt og Byrådet.

Rødt greide jo nemlig i fjor å forhandle inn at det ikke skulle bygges flere private barnehager, da de ga sin støtte til det rødgrønne byrådet i fjor. Den avtalen har vært sentral i ikke mindre enn to juridiske vurderinger fra kommuneadvokaten og en fra fylkesmannen. Likevel svarer ikke byråd Tone Tellevik Dahl rett ut. Hun forteller at saksbehandlingen må være grundig og god, men det store spørsmålet ble aldri besvart: Kommer byrådet til å sette i gang med private barnehager? Og vil de i tilfelle gjøre det før budsjettet er banket igjennom? Om ikke, så kan fort behandlingen av budsjettet bli … moro.

Demonstrasjon på galleriet

Bystyremøter pleier ærlig talt ikke å være overvettes spennende. Men, det er klart, så lenge det finnes et galleri er det jo alltid en sjanse for at noe skal skje. Og mot slutten av spørretimen skjedde nettopp det i dag.

– Ordfører, låt det plutselig, fra en ukjent stemme.

Et samlet bystyre så seg forvirret rundt og prøvde å finne ut hvor lyden kom fra, før blikkene kollektivt skjønte hva som foregikk. Åtte demonstranter hadde reist seg opp på galleriet, som ligger rett over selve bystyresalen. De holdt hver sin plakat, og en av dem holdt en kort appell for solidaritet med det kurdiske folket.

Undertegnede har både sympati med det kurdiske folket og setter pris på en god møteavbrytning, men det var dessverre vanskelig å lese hva som sto på plakatene. Likevel ble det et lite avbrekk i møtet, og appellanten snakket vel et minutts tid eller så før ordfører Marianne Borgen tok ordet igjen.

Hun forklarte, så sympatisk som det er mulig, at ordføreren gjerne ville høre hva de hadde å si, og de måtte gjerne besøke finanskomiteen (som, ifølge Borgen, er ansvarlig for internasjonale spørsmål) og fremføre sitt budskap der. Men akkurat her, i bystyresalen, var det dessverre ikke tid til å høre på dem.

Sjefsaktivisten takket pent for tilbudet, og satte seg ned igjen, før møtet gikk videre. Joda, vi er høflige i denne byen. Enten vi er demonstranter eller ordførere.

LES OGSÅ: Femdobler bompengene når det er dårlig luft

Det var to store saker som skulle opp i dag. Det ene var Ekebergsletta, og bygging av KFUM-stadion der. Skal man verne? Kommunalt eller statlig? Det er visst et vanskelig spørsmål, som Rødt i forkant av møtet hadde bedt om en slags konsekvensutredning av. De fikk svar først tidligere på dagen i dag, og ba derfor om å utsette behandlingen av saken til neste møte.

Dette fikk de bystyrets støtte til, og dermed må de kristelige unge fotballsparkende menn på Ekebergsletta smøre seg inn med enda mer tålmodighet under gnagsårplasteret.

Og dermed var det bare en liten spennende sak igjen. Høringsuttalelse om nytt regjeringskvartal.

Jeg veit, det høres kjedelig ut, en høringsuttalelse er jo ikke akkurat et vedtak, man veit jo aldri om den blåblå regjeringa, som faktisk skal bestemme dette, gidder å høre på et Oslo-bystyre med rødgrønt flertall. Men likevel, om det er noen som bør lyttes til i spørsmålet, så er det vel Oslo. Så det er vel mulig at det har noe å si likevel. Ikke veit jeg. De tok det nå i hvert fall alvorlig. Ikke minst fordi historien til regjeringskvartalet er så alvorlig. Det gjør at debatten blir seriøs, og det fortjener den jo.

Det viste seg tidlig i debatten at Arbeiderpartiet og Høyre kom til å stemme mye sammen her. De er nemlig for riving av Y-blokka. Du veit, den lave, bøyde bygningen som ligger mellom Høyblokka og Deichmann, rett over Ring 1.

Ellers var alle partiene enige om det meste. De vil helst ha et yrende gateliv, de vil ha et åpent kvartal, ikke et lukket et, og de håper at 37-bussen fortsatt skal gå gjennom Akersgata.

Obos og Deichmann

Men plutselig skjedde det noe overraskende likevel.

Det skulle stemmes om Venstres tilleggsforslag nummer tre. «Oslo kommune mener bygningen som i dag huser Deichmanske hovedbibliotek må inngå som en del av regjeringskvartalet. Staten må gå inn i forhandlinger med Oslo kommune med sikte på kjøp», foreslo dem. Dessuten, for sikkerhets skyld, mente forslaget at også Obos-byggene på Hammersborg plass skulle kjøpes og innlemmes.

Dette var seint, møtet hadde vart i mange timer allerede, og få av partiene så ut til å huske helt hva de mente om saken. Men KrF var for. Og Rødt. Og SV. Og, jaggu, Høyre, gitt. Og der fikk jammen MDG opp stemmesedlene sine også, litt nølende.

– Unnskyld, hva var det egentlig som skjedde? Arbeiderpartiet-representant Victoria Evensen måtte få klarhet i hva som foregikk.

– Det ble flertall, var det noen som ropte fra langt borte i Venstre-svingen.

Hø? Joda.

– Kanskje vi skal stemme en gang til, foreslo ordføreren, for å få alt på det tørre. Så gjorde de det. Da hadde MDG nølende tatt ned sine stemmesedler igjen, men alle de andre forble oppe.

Dermed var flertallet et faktum, og det er offisiell Oslo-politikk: Deichmann bør selges til regjeringa!

Og alle lurte på hva i huleste som hadde skjedd.