(Vålerenga - Molde 3-0). På ettårsdagen før ny stadion står ferdig, viste Vålerenga hvordan de vil se ut. Kjetil Rekdal hadde årets beste kveld som VIF-trener. For nå fikk han vist litt av hva det laget har øvd på. Det har bare tatt veldig lang tid på å få det ut.
Målet er at det skal bli kamp om de 17.000 plassene som Vålerenga stadion inviterer til om nøyaktig ett år. Og det målet kan nås hvis laget spiller som i den første halvtimen mot Molde mandag kveld. Laget kunne ledet med fire mål på Ullevaal, fikk bare halvparten, men viste hvilken kapasitet laget har når rytmen sitter og sidebackene har den offensive presisjonen vi så denne Norway Cup-kvelden. Det er sjelden vi har sett Molde blitt spilt så lave i moderne tid.
«Det er to lag som liker å styre kamper», sa Ole Gunnar Solskjær før kampstart. Og derfra tok VIF ballen og beholdt den helt til Ghayas Zahid plantet ballen i stanga og signerte Vålerengas femte store målsjanse før halvtimen var spilt. Vi fikk se hvordan Robert Lundstrøm utnyttet Moldes åpne venstreside og fant Moa med både målgivende og nesten målgivende pasninger. Innleggskvaliteten har vært et av Vålerengas mange plager denne sesongen, på en sommergrønn Ullevaal satt det. Også dødballene har vært en utfordring. Inntill Rasmus Lindkvist la ballen på hodet til Simon Larsen da Kjetil Wæhler var mannen Moldeforsvaret jaktet på.
Og da Ronny Deila ble presentert i pausen og gikk bort til Klanen for å vise hvordan man fyrer opp kamper, så Klanen bare lys i horisonten. De fikk ikke se den nye hovedtrenerens (fra 1. januar 2017) akterspeil, som de ba om. Ronny Deila vil ha noe sportslig å vise til før han gir mer av seg selv, fornuftig nok. Han har jo ikke begynt ennå. Men kanskje bare tilstedeværelsen hans på treningsfeltet har hatt betydning? Det er psykologenes fagområde.
Vålerengas første mål kom etter sannsynligvis lagets beste angrep i år. Det startet hos Simen Juklerød, via Zahid til Lundtsrøm til Moa. Det beste ser ofte veldig enkelt ut.. Og det er slike opplevelser som kan løfte en hel klubb. Se hva vi får til! De fikk til nesten det samme etter pause også. Først med krutt-kontring signert Moa som sendte Sander Berge alene med keeper. At han ikke scoret, sitter i kroppen hans ennå. Og da Moa misset på Zahids tilsvarende gode framspill, fikk vi en påminnelse om hvordan VIF sliter med å «drepe» kamper. For i denne perioden kunne et litt mer aggressivt Molde scoret hvis de hadde truffet mål. Det gjorde de stort sett ikke.
For da Ghayas Zahid endelig fikk scoring ved hjelp av en Molde-fot, kunne Vålerenga også presentere Henrik Kjelsrud Johansen og Magnus Lekven, to av spillerne som skal løfte Vålerenga inn i medaljekampen neste år. Men først kan de sørge for en morsom høst. Og plassen er ikke reddet med 18 poeng. Men akkurat nå er det en parentes. Brann kommer i neste hjemmekamp! Da blir det full fyr igjen. Og vi minner om at Vålerenga fortsatt er med i cupen.
- Vi spilte Molde sønder og sammen, sa Kjetil Rekdal og bet kraftig mot dem som har ment at Vålerenga ikke har noen angrepsstrategi. Det er altså dette som er malen. Og som skal heve Vålerenga til en stabil toppklubb. Men det kravet er ikke innfridd før Ronny Deila viser rompa si til Klanen. Det kan ta tid. For Deila gjør ikke slikt før en plan er fullført. Men dette var kanskje begynnelsen?