Sp vil presse kommunene

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

– Staten må ta hele regningen i den situasjonen vi nå står i, og vi må være villige til å ha en mer forpliktende bosettingsstrategi mellom staten og landets kommuner, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i sin tale til Sps landsstyremøte i går formiddag.

Fredag legger regjeringen fram den mye omtalte tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet som skal svare på utfordringene ved et økt antall asylsøkere i Norge. Vedum mener partiene på Stortinget må gå sammen om et nasjonalt innvandrings- og integreringsforlik. Innstramninger i asylpolitikken, som raskere returarbeid og hurtigere behandlingsløp, bør være en del av et forlik, det samme bør tiltak for en raskere bosetting, mener Sp-lederen.

– Hva innebærer en «forpliktende bosettingsstrategi»?

– Antallet som er avhengig av å bli bosatt i en kommune, øker. Spørsmålet er om det er mulig å ha en annen avtalebasis enn nå, slik at kommunene sammen med KS og staten, kan få bosatt flere. Sp har vært – og er – imot tvangsbosetting i kommunene for det mener vi vil skape et for høyt konfliktnivå, men det kan hende stat og kommune må presse hverandre litt. Vi må tettere på hverandre og ta det felles ansvaret. Men eksakt hvordan det skal se ut, må vi komme tilbake til i et forlik, sier han til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Ap åpner for tvangsbosetting

Felles løft

– Hva er forskjellen på å «presse hverandre» og «tvang»?

– Vi mener det må være kommunal vetorett. Dersom et kommunestyret sier nei, men så tvinger staten det igjennom likevel, er en oppskrift på konflikt. Men vi må tørre å tenke nytt. Hvis partiene nasjonalt blir enige om dette, kan man igjennom partiene få en forståelse av at vi må ta et felles løft selv om vi ikke bruker ordet «tvang».

Som Dagsavisen omtalte forrige uke, diskuterte gruppemøte i Arbeiderpartiet også bosetting. Ap vurderer også at staten skal bestemme hvor mange flyktninger kommunene skal ta imot.

«Når staten Norge har sagt ja til opphold, blir det helt feil at kommunene skal kunne si nei takk» sa Ap-politiker Irene Johansen.

– Tenker Sp i samme bane?

– Jeg tror alle partier tenker på denne saken nå. Det er ingen som har de rette og ranke svarene ennå, sier Vedum.

Siste ord

På Stortinget har SV fremmet et forslag om ny bosettingsordning som følger dansk modell, der flyktninger blir fordelt ut i kommunen etter en fast nøkkel. I Sverige er det flertall for å fjerne kommunenes rett til å fatte bosettingsvedtak, men kommunene blir kompensert med mer penger.

Om noe av dette er eksempel til etterfølgelse, vil ikke Vedum svare på.

– Nå må vi sette oss ned å diskutere og det er regjeringen som har apparatet til å komme med ulike modeller. Selv om vi mener kommunene skal ha siste ordet, kan ikke vi som stat sitte å se på at folk blir sittende på mottak for lang tid, sier Vedum.

At flyktninger skal få kunne bosette seg selv, er imidlertid ingen god medisin.

– Egenbosetting, som vi har sett i Sverige, er vi skeptiske til fordi vi mener det kan skape gettoer. Det er mulig å tenke at det finnes andre tiltak: Hvis kommunen har sagt at de vil ta imot x antall til sin kommune og det er flyktninger som har en egen plan for å bosette seg i den kommunen, kan det kanskje gjøres sammen med myndigheten på en mer aktiv måte enn i dag.

LES OGSÅ: – Bosetting må overlates staten

Staten tar regninga

En ting kan i alle fall Sp-lederen være helt tydelig på: Det er staten, ikke kommunen, som må ta regningen for å bosette asylsøkere med opphold i landet.

– I dag blir 90 prosent av kostnadene finansiert av staten, vi mener det bør være 100 prosent, fordi dagens situasjon krever det. Vi kan ikke havne i situasjoner lokalt hvor det å ta imot innvandrer blir satt opp mot skole eller sykehjem.

– Skal finansiering være en gulrot for å få kommune til å ta imot flere?

– Jeg tror alle ser hvor vanskelig dette er. Vi må ha en forståelse av at alle må hjelpe hverandre, akkurat som at vi ser at regjeringen nå har en krevende situasjon og at det er en fordel for landet av at partiene ikke bare prøver å få politiske poeng på at det nå er Anders Anundsen er justisminister. Vi må heller se hvordan vi kan hjelpe hverandre for å løse situasjonen.

LES OGSÅ: – Horne, bla opp!

KS: Gi mer penger

KS-leder Gunn Marit Helgesen sier de må diskutere Vedums utspill om «mer forpliktende bosettingsstrategi».

– Har Vedum noen forslag til hvordan? Vi er villig til å tenke nytt både om fleksibilitet knyttet til introduksjonsprogrammet og bosetting. Men frivillighet er viktig for oss. Det vet vi er viktig for Senterpartiet også, sier Helgesen.

Hun mener erfaringene viser at det går raskere å bosette når staten øker integreringstilskuddet og gir husbanken økte rammer til boligtilskudd.

– Jo mer staten stiller opp, jo mer stiller kommunene opp, sier Helgesen.

«Kloke løsninger»

Vedums forliks-invitt ble godt mottatt i det politiske landskapet:

– Vi vil bidra til bred enighet om flyktning- og asylpolitikken, slik vi har tatt til orde for siden august. Vi vil vurdere alle forslag som kommer fra regjeringen, sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Frp-leder og finansminister Siv Jensen er «veldig glad for at Vedum er innstilt på å bidra til kloke løsninger». Overfor NRK sier Jensen at hun registrerer at Sp og Frp synes å komme hverandre noe i møte, blant annet i synet på begrensninger i innvandringen.

Leder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti kaller Vedums utspill konstruktivt, men understreker at det er svært store politiske forskjeller mellom partiene.

LES OGSÅ: Vil åpne for bosettingstvang

UDI vil pusse opp rivningsklare bygninger til flyktninger

Det er forkastelig at UDI kan komme til å bruke penger på å sette i stand bygninger som skal rives, mener Anne Bramo i Moss Frp.

Av Kjersti Thea Strømnes

Før helgen hadde kommunene frist på seg til å melde inn ledige lokaler som kan huse flyktninger. I Moss er nedlagte Grindvold skole og det forlatte bygget «Knausen» på Jeløy lansert som flyktninglokaler, etter forslag fra rådmannen i Moss, Bente Hedum, og Bengt Olimb i MKEiendom.  «Knausen» er tidligere brukt til overnatting for tilreisende sykepleiere, men står i dag tom. Bygningen er vedtatt revet i forbindelse med at det skal bygges nye demensboliger.

Ønsket om å bruke bygningen til flyktninger får gruppeleder Anne Bramo i Moss Frp til å reagere kraftig.

LES OGSÅ: Kan bli nytt mottak her

– Ute av kontroll

UDI bør ikke pusse opp bygg som senere må rives, mener hun.

– Det er helt forkastelig. Er det riktig å bruke så mye penger på rønner som uansett burde rives? Det virker som om situasjonen er ute av kontroll, mener Bramo.

– Knausen og Grindvold er i så dårlig forfatning at det ikke er til å tro, sier hun.

Ifølge Bramo bør UDI heller se etter statlige anlegg, som nedlagte forsvarsbygg.

– De står tomme fordi Forsvaret er bygget ned og ikke fordi de var i dårlig stand, sier hun.

Moss Dagblad skrev før helgen at flere beboere i Trolldalen bo­­retts­­lag, som grenser til Grind­vold skole, har reagert på at den forlatte tomten er fore­­slått som flyktningmottak. Enkelte øns­­­­ker ikke et mot-tak i nærheten av bebyggelsen, fortalte beboer Morten Nyborg til avisen. Selv stiller han seg positiv til å få et mottak som nabo.

– Noen påpeker at skolen ikke egner seg til å bo i, og det er riktig. Den må jo settes i stand, men det skal UDI bekoste. Skolen ble stengt fordi den var helseskadelig for elevene, så mye må gjøres med bygningen for at den skal være egnet, tror Nyborg.

Bramo i Frp har forståelse for at naboer ikke ønsker asylmottak i den stengte skolen.

– Naboene er forespeilet at tomten skal gjør­es om til et attraktivt boligområde. Man kan ikke plassere et mottak der da, sier hun.

Forsinkelser i Råde

I tillegg trekker Bramo fram at Moss foreløpig ikke har klart å bosette alle de 43 flyktningene kommunen har sagt ja til for 2015. Ifølge Frp-politikeren har kommunen så langt bosatt 24, mens rådmann Bente Hedum mener tallet er noe høyere.

– Det står igjen en del, men vi mangler boliger. Det er der det stopper opp, sier Hedum.

Frps samarbeidspartner KrF liker dårlig forslaget om å ta i bruk nedlagte forsvarsbygg.

– Det Frp sier, er at flyktningene må plasseres rundt i landet, men ikke i Moss. Vi har ikke forsvarsbygg, sier gruppeleder Halvard Sand.

Forrige uke ble det kjent at mottakssenteret for asylsøkere i Råde, like ved Moss, ikke har hatt god nok kapasitet til å få alle videre innen to dager. Rundt 40 personer hadde da vært der i fem dager. UDI og politiet setter inn rundt 20 ekstra personer for å få fortgang i registreringen.