Operaen er i en økonomisk krise, med skyhøye pensjonsforpliktelser og kulturminister Thorhild Widvey (H) valgte å videreføre ekstrabevilgningene Operaen har fått i statsbudsjettet de siste årene, også for neste år. Torsdag fortalte operadirektør Nils Are Karstad Lysø til NRK Kulturnytt at den økonomiske situasjonen krever kutt neste år.
– Dette betyr en betydelig innstramming i vår økonomi som gjør at vi må se hva vi har råd til å produsere neste år, sa han.
LES OGSÅ: Operadirektør møter hard kritikk
Fastsatt av styret
Men kutt i Operaen betyr ikke kutt i lederlønn:
Operadirektør Nils Are Karstad Lysø tjener nemlig 1,88 millioner kroner i året. Dette er 438.000 kroner mer enn hans forgjenger, Tom Remlov, som forlot Operaen for et år siden, og tilsvarer mer enn en gjennomsnittlig årslønn for en ansatt innen helse- og sosialtjenester i Norge.
Operaen har gjennomført betydelige innstramminger de siste årene, med nedbemanninger, og nå vurderer de også å outsource deler av produksjonsmiljøet i 2016, skrev Dagsavisen i juni.
I tillegg er de i en dialog med de ansattes fagforeninger med sikte på å endre pensjonsordningen, som krever hver fjerde statlige krone.
LES OGSÅ: Her er Operaens plan B for 2016
– Ikke det beste signalet
De ansattes meninger om saken later til å være delt. Hans Ole Rian, leder for Musikernes Fellesorganisasjon, som organiserer en del av de ansatte ved Operaen, mener styret må forklare lønnsøkningen til Lysø.
– Det er kanskje ikke det beste signalet et styre kan sende ut hvis de er bekymret for økonomien i en virksomhet, og ønsker at virksomhetens ansatte skal stå samlet og kollegialt i en økonomisk vanskelig tid, sier han. Tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag, Knut Brotnow, forteller Dagsavisen at de forventet at styret «gjorde det som var nødvendig» for å få ny kompetanse inn i ledelsen.
– Vi setter ikke dette i sammenheng med økte pensjonskostnader, sier han.
LES OGSÅ: Vill lederlønnsvekst i staten
Taus Widvey
Den Norske Opera & Ballett er heleid av staten, men kulturminister Thorhild Widvey (H) sier lønnsnivået er styrets beslutning.
– Men generelt vil jeg likevel understreke viktigheten av at det vises moderasjon i fastsettelsen av lederlønninger, sier Widvey via sin informasjonsavdeling.
Det var Operaens forrige styre under ledelse av skuespiller og tidligere kulturminister Ellen Horn som ansatte Lysø. Horn bekrefter på SMS til Dagsavisen at det var dette styret som inngikk avtalen med Lysø. Men på spørsmål om hun vil forklare lønnsøkningen, skriver hun: «Ingen kommentar.»
Nåværende styreleder, Anne Carine Tanum, skriver i en e-post til Dagsavisen:
– Lønnspakkene til de ulike kulturlederne er satt sammen på ulike måter, med et sett av betingelser, der lønn er en av dem. Det var det forrige styret som foretok vurderingene som førte til at administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø fikk den kontrakten han har. Han har en høy lønn sammenlignet med kulturlivet ellers. Han leder Norges største scenekunstinstitusjon i en meget viktig og krevende fase med store økonomiske utfordringer. Han har verdifull og bred erfaring fra tidligere og jeg er glad vi har han som øverste leder i denne perioden.
