Grete Sofie Borud Nybakken i «Nøtteknekkeren» som kan måtte klare seg med redusert orkester dersom operaledelsen velger å kutte der. FOTO: ERIK BERG/DEN NORSKE OPERA & BALLETT

Her er Operaens plan B for 2016

Outsourcing og orkesterkutt? Med 1,3 milliarder i reell gjeld og en pensjonskonflikt som ikke løses, må Operaen se på nye innsparinger neste år.

– Vi har satt i gang et arbeid internt med tanke på at vi ikke får en løsning på pensjonsutfordringene i inneværende år. Jo lengre tid det drøyer med å få en løsning, jo mer aktuelt blir det med nye innsparingsmetoder, sier administrerende direktør ved Den Norske Opera & Ballett, Nils Are Karstad Lysø, til Dagsavisen. Operaen vurderer nå et bredt spekter av sparetiltak neste år. Lysø presiserer at de enda ikke har tatt stilling til hvilke tiltak som er aktuelle, men at det vil bli gjort til høsten.

Orkesterkutt

– Vi ser på et bredt spekter av tiltak med et åpent sinn nå, sier Lysø.

En presentasjon som Operaen har overrakt Kulturdepartementet viser at Operaen vil vurdere:

Konsekvens av mer ekstern produksjon.

Se på mulig outsourcing med tanke på at det er behov for nytt teknisk utstyr.

Redusere orkesterbesetningen på enkelte stykker og se på praksisen med å leie inn vikarer ved sykdom i orkester.

Redusere prøvetid.

Fordi Operaens planleggingshorisont er så lang, er det vanskelig å skulle kutte i hovedsceneproduksjoner framover, da det allerede er inngått en rekke avtaler.

Spareprosess

Grunnen til at Operaen må kutte kostnader, er at pensjonsordningen til de ansatte koster bedriften dyrt. I løpet av 2014 skal Operaen ha tapt 17 millioner kroner i egenkapital. Ifølge presentasjonen til Operaen er den reelle gjelden på 1,3 milliarder kroner, blant annet grunnet den eksplosive utviklingen i pensjonskostnader.

I vår har fagforeningene og arbeidsgiversiden i teater- og orkesterfeltet forsøkt å finne en løsning på utfordringen, men partene har ikke blitt enig om noen ny pensjonsordning som kan føre til mer forutsigbarhet for bedriftene. Dette er vanskelig for Operaen, medgir Lysø.

– Det er ikke så lett å håndtere situasjonen uten at det går utover aktivitetsnivået på scenene våre. Det er dét som er dilemmaet vårt. Operaen har allerede vært gjennom en prosess med innsparing av 20 millioner kroner årlig siden 2012, sier Lysø.

Griper ikke inn

– Man kan ikke bevilge seg bort fra problemene. Regjeringen vil fortsette å gi tilskudd til kunstnerisk produksjon, men tar ikke ansvar for eskalerende administrative kostnader og pensjonsutgifter. Institusjonene må derfor utvise lederskap og selv finne løsninger på de økonomiske utfordringene, sa kulturminister Thorhild Widvey (H) i sin tale til Norsk teater- og orkesterforening 15. juni.

Utfordringen for Operaen er ifølge Lysø at de sent får vite hvor mye pensjonen vil koste dem det kommende året. Først til høsten i år vet de hvor mye de må betale for 2016. Det gjør det utfordrende å forberede et budsjett.

– Det er den store jokeren. Det er en krasj-situasjon for Operaen at vi ikke har en lengre horisont. Men vi forholder oss til Kulturdepartementet som eier og vår jobb er å gjøre det beste ut av det som bevilges, sier Lysø.

Usikker på nedbemanning

Det ville være skandaløst hvis Operaen må kutte neste år, uttalte nåværende operasjef Per Boye Hansen til Dagsavisen i mai. Hansen får, som godt kjent, ikke videreført sitt åremål ved Operaen etter 2017, og Operaen er i disse dager på jakt etter en ny operasjef. Det kan være en utfordring for den nye operasjefen at de økonomiske utsiktene er så usikre, bekrefter Lysø.

– De kunstneriske lederne forholder seg profesjonelt til situasjonen, men det er ingen tvil om at det er en utfordring med denne planleggingshorisonten, sier han.

I dag har Operaen 100 årsverk innen verksted og kostyme, 100 innen scene- og teknikk og 100 i orkesteret. Siden 2011 er det den tekniske avdelingen som har redusert flest årsverk. Lysø utelukker ikke at det kan komme nedbemanninger neste år, dersom Operaen går inn for å sette ut en del av produksjonen.

– Dette er en del av den utredningen vi nå holder på med, og det er klart at de største kostnadene våre er knyttet til antall årsverk, sier han.