---
Hvem: Jan Kjærstad, forfatter
Hvorfor: H.M. Kongen har utnevnt han til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
---
Gratulerer med St. Olav. Har du kommet deg etter utdelingen?
– Nei det har jeg ikke. Altså, det var ikke anstrengende rent fysisk. Men mentalt så tar det nok litt tid.
Jeg hørte du ble forlegen da du fikk vite om dette?
– Ja, hvem ville ikke blitt det?
Forlegenhet er ikke et ord vi hører så ofte i norsk offentlighet.
– Mulig, men hvis jeg skal velge et ord, så er det jo det. Forlegenhet er et nøkkelord for meg i denne opplevelsen her.
Er du av natur beskjeden?
– Jeg er sjenert av natur. Som barn var jeg nærmest patologisk sjenert. Jeg spilte piano og måtte stadig opptre på konserter, elevaftener og sånne ting, og da kunne jeg grue meg mange uker i forveien. Men jeg elsket musikk og fortsatte å spille i nærmere ett år, helt imot min natur. Jeg opplevde sjenansen på andre arenaer også, og for meg var det kanskje en av grunnene til å begynne å skrive.
Men er ikke det mye skumlere egentlig?
– Vel, først tenkte jeg at som forfatter kunne jeg bare sette meg inn i et kott og skrive, og så komme ut sånn annethvert år, dra på forlaget, gi dem manus og bukke og så dra hjem til kottet igjen. Jeg skal innrømme at jeg skvatt til første gang jeg ble fortalt om lanseringsturneer og sånn.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Så nå er du scenevant og trygg?
– Jeg er fremdeles ikke komfortabel, og gleder meg aldri til å stå på en scene foran publikum. Men du lærer deg å takle det.
Du tilbake til St. Olav, den ordenen ser veldig fin ut, er det bling du kan pynte deg med når du skal på fest?
– Det fulgte med en tykk brosjyre om etiketten rundt dette. Et minimumskrav er at det er ved anledninger der du har på kjole-og-hvitt. Så langt i livet har jeg aldri hatt på meg kjole-og-hvitt, så sjansene er små for at jeg får anledning til å ha den på. Men jeg kan ta den fram og se på den hvis jeg er i kjempedårlig humør eller tenker at jeg er verdens største null og sånn, som jeg gjør innimellom. Som forfatter liker jeg detaljer i den store informasjonsflyten rundt oss, noe som har mikrohistorie i seg. Og dette er en gjenstand med mye historie i seg.
Dette er ikke den første prisen eller æresbevisningen du har fått i ditt liv, kan en kunstner rett og slett bli for vellykket?
– Nei, jeg tror at man har så mye selvkritikk i seg som kunstner og forfatter at slike æresbevisninger er en kjærkommen liten redningsflåte som kommer innimellom. En flåte der man kan kare seg opp tenke at, ja, men herregud, jeg flyter jo!
– Når du er kunstner eller forfatter basker du hele tiden med dårlig selvtillit.
— Jan Kjærstad
Tenker du virkelig sånn?
– Når du er kunstner eller forfatter basker du hele tiden med dårlig selvtillit. Eller, du svinger mellom å tenke at dette får jeg til, og dette blir kjempebra, til at du at oi, dette her er helt elendig, du er verdens verste forfatter. Og dette går ikke bare sånn fra uke til uke, dette skjer flere ganger om dagen.
Dette høres ut som en diagnose.
– Jeg tror det er helt nødvendig. Det er det lille sparket, den tegnestiften i rumpa som gjør at du skjerper deg, og får det til å hele tiden forsøke å løfte deg over ditt eget begrensede talent. Og så får man noen sånne påskjønnelser som viser at du liksom ikke må ikke gå til grunne av tvil.
Jeg har hørt du sier at du dessverre hadde en fin barndom. Lever myten om den plagende kunstneren fortsatt?
– Det er vel ofte slik at det er mer spennende å lese om mislykkede personer som har hatt vanskelige liv med mye motgang enn å lese om såkalt vellykkede mennesker. Ulykkelige personer er mer interessante som romankarakterer, fordi de fremkaller litt empati hos leseren mens man ofte får piggende ut av folk som er slitsomt vellykkede. Men noen forfattere forvalter sitt egen traumatiske stoff, er mitt talent fantasikraften. Jeg kan finne på historier jeg ikke selv har levd. Så må jeg bare finne komposisjonen som kan bære historien.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
Skulle du ønske du hadde hatt det verre?
– Nei, jeg vokste opp med fantastiske foreldre og hadde en god barndom. Men, det er et interessant filosofisk spørsmål: om du kunne velge, ville du valgt et liv der du ble banket og slått av alkoholiserte foreldre og gjort en sånn faustiansk pakt det du ble helt vanvittig verdensberømt av historien din? Eller vil du ha et lykkelig liv som ikke vekker oppsikt? Om du begynner å tenke etter er det ikke noe enkelt valg.
Du spilte gitar i oppveksten også, og ville bli prest?
– Jeg elsket musikk og jenter liker jo gutter som spiller gitar. Jeg ble invitert til å bli orkesterleder av en ungdomsprest på Grorud, og det var stort, både fordi de hadde topp instrumenter, og det som møtte meg på første spillejobb: minst hundre jenter.
Men tror du på gud?
– Ikke nå lenger. Men den gangen anså jeg meg som kristen, og jeg valgte også å studere teologi. Men etter militæret ble jeg fanget av det akademiske, intellektuelle livet og da fadet dette med tro ut.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Hjortefot»-bøkene av Edward S. Ellis. De kom fra med da jeg ble liggende på sykehus som barn. Det var det som gjorde at jeg ble glad i å lese. Litt eldre vil jeg si at «Mørkets hjerte» av Joseph Conrad. Jeg bodde i Zimbabwe i flere år, og vet at dette er en bok mange stiller seg kritisk til om mener den mytologiserer et helt kontinent. Det jeg liker er rammefortellingen som gjør at hele historien vrir seg sånn at når den er ferdig skjønner du at mørkets hjerte ikke ligger innerst i en elv i Kongo, men i London, det vi regner som den mest vellykkede sivilisasjonen i historien.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta. Jeg er en enorm beundrer av det han og Snøhetta har fått til og ville mer en gjerne hørt mange av tankene rundt de store byggene de har laget. Da kunne heisen gjerne stått noen timer.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
