Frykter terrorangrep med droner

– Det er bare et spørsmål om tid før vi får et terrorangrep med en improvisert drone. Det sier tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl.

Han og terrorforsker Tore Bjørgo er bekymret for de mulighetene teknologien kan gi folk med skumle hensikter.

– Er vi forberedt på at de våpnene blir vendt mot oss? I feil hender kan droneteknologien gjøre stor skade, sier Arne Willy Dahl.

Han var fra 1988 og fram til han gikk av med pensjon i fjor sommer, leder for den militære påtalemyndigheten.

Stadig flere kjøper

Antallet sivile droner har økt kraftig i Norge de siste årene. Stadig flere firmaer og privatpersoner tar i bruk teknologien.

– Flere hobbybutikker fører droneteknologi. Denne teknologien finnes allerede. Det er egentlig bare å sette sammen biter som allerede eksisterer, sier Dahl.

Han vil rope et varsku om faren for at droner havner i gale hender.

– Politiets sikkerhetstjeneste følger nok allerede godt med. Jeg vil tro at de spør seg for i butikker som fører dette og i flyklubber. Man bør i hvert fall være obs på om det er noen med ekstreme synspunkter som vanker på disse stedene. Det er ikke lett å foregripe et mulig angrep, men man kan søke å skaffe seg oversikt over eventuell risiko.

Dahl mener bruk av våpenførende droner burde vært forbudt utenom klart definerte krigssituasjoner.

Ikke stor fysisk skade

Også terrorforsker Tore Bjørgo ved Politihøgskolen advarer mot bruk av droner i terrorøyemed.

– Dette er en teknologi som er lett tilgjengelig og sikkert også vil bli brukt av terrorister. Droner kan fjernstyres, og man kan forhåndsprogrammere hvor de skal lande. Lasten de kan frakte med seg er nok til å gjøre stor skade. Det er ikke nødvendigvis den fysiske skaden som er verst. Men sjokket over at det skjer. Det er sikkert terrorister som allerede tenker i disse baner, sier Bjørgo.

Han viser at noen få land, som USA, bruker droner utenfor væpnede konfliktsoner som for eksempel i Pakistan. Bruk av slike utenomrettslige henrettelser er blitt fordømt av FN.

– Hva gjør dette med de normative stengsler. Når USA bryter normer får det noen utilsiktede bivirkninger. Det kan senke terskelen for at andre gjør det samme og gi det større aksept enn det ellers ville hatt, sier Bjørgo som ikke vil utelukke at slike angrep også kan finne sted i Norge.

For eksempel må man sikre seg mot dette ved statsbesøk. Heldigvis finnes det i slike situasjoner enkle teknologiske metoder for å «jamme» styresystemene for de enkle typene droner som potensielle terrorister normalt vil ha tilgang til, påpeker Bjørgo.

Jamme vil si å oppdage dronen og blokkere den radiofrekvensen dronen opererer fra. (Journ. anm.)

– Forby det

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger med på problematikken rundt droner.

– Terror kan utføres med ulike virkemidler. Terrorister kan bruke alt fra ny teknologi til mer tradisjonelle metoder, sier Siv Alsén i PST.

– Hvert år prøver vi å beskrive hvordan vi ser terrorbildet. Men vi går ikke detaljert inn i ulike metoder som det er mulig for en terrorist å bruke, sier hun.

Innen våpenteknologi finnes det enda skumlere teknologi enn droner: Ubemannede autonome våpen. Det er våpen som ikke er avhengig av at mennesker trykker på en «ja»-knapp, men som velger ut målene selv. Våpnene er roboter som er programmert til å tenke selv – såkalte drapsroboter. Varianter av dette finnes allerede innen antiluftskyts og torpedominer.

Arne Willy Dahl synes slike våpen er svært uetisk også i krig. – Vanlige droner er styrt av en flyger, som sitter i et hovedkvarter, for eksempel i USA, og følger med på hva maskinen driver med. Men autonome våpen går et skritt videre. Du gir slipp på den menneskelige kontroll.

– Tanken på at maskiner på egen hånd tar livet av mennesker, gjør meg urolig. De kan ikke gjøre etiske vurderinger, påpeker tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl.

ester.nordland@dagsavisen.no