Førerløs makt

– Det var nesten som å sitte i radiobil.

Det sa Oslos ordfører Marianne Borgen noen sekunder etter at hun fornøyd jumpet ut av en førerløs buss på Youngstorget i går. Sammen med næringsminister Monica Mæland hadde hun kjørt en bitte liten runde rundt på torget. Turen varte i kanskje femti meter, og gikk sakte.

– Det var veldig morsomt, men den kjørte jo bare i 20 kilometer i timen, da, sa Borgen.

Førerløse busser er, om ikke akkurat på full fart inn i bybildet, så i hvert fall noe å se opp for. Gårsdagens seanse var arrangert av IT-konsulentselskapet Evry, og lot både tilfeldige forbipasserende og mektige politikere kjøre den lille runden, helt uten sjåfør.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Selvkjørende biler har vært blant de heiteste potetene i IT-verden siden Google for drøye fem år siden viste fram kjøretøy som smertefritt (både i bokstavelig og overført betydning) kunne frakte folk rundt på fullt trafikkerte veier. Resultatet fra pilotprosjektene i Silicon Valley og omegn er fortsatt overveldende positive. Blant annet er ulykkesratene så langt mye lavere i biler hvor sjåførene er roboter og ikke mennesker. Det er nå omfattende prøveprosjekter i flere stater i USA.

Men på Youngstorget var det altså ikke bil som skulle testes, men buss.

Easymile er en franskbygget buss med plass til 12 personer, hvorav bare seks får sitte. Den kan maks kjøre i 40 kilometer i timen, men marsjfart er oppgitt til halvparten. Den skal kunne kjøre i opptil 14 timer før den går tom, og veier knappe 1700 kilo. Prisen? 200.000 euro.

Nå er den på en aldri så liten signingsferd rundt om i Norge.

– Når får vi førerløse busser i vanlig drift, Ordfører?

– Det er nok lenge til.

– Hvordan skal det gå med alle sjåførene?

– Jeg tror ikke at bussjåførene forsvinner fra Oslo. Kollektivtilbudet i Oslo framover vil ha behov for mange ansatte. Men kanskje noen strekninger kan bli førerløse?

– Vi må tenke nytt og kreativt om arbeidsplasser, sier hun.

Bussens andre passasjer var næringsminister Monica Mæland. Heller ikke hun virket skremt av å kjøre uten sjåfør.

– Det var veldig spennende. Jeg føler at jeg var med på et historisk øyeblikk. Fram til i dag er førerløse kjøretøy bare noe jeg har sett i science fiction-filmer og lest om. Det var spennende å prøve det på ordentlig. Dette kommer jo til å komme.

– Hvor langt unna er vi?

– Den bussen kjørte jo bare 20 kilometer i timen, så det må fortsatt gjøres et arbeid. Men mulighetene er fantastiske.

– Hvordan skal det gå med alle arbeidsplassene?

– Vi kommer til å beholde bussjåførene lenge. Men denne teknologien skaper jo arbeidsplasser også. Det så jeg jo i dag, det sto jo en og plottet inn i maskinene. Noen skal lese og forstå disse robotene også.

– Skal vi bygge elektriske busser i Norge, da?

– Vi skal ikke nødvendigvis bygge bussene, men vi kan levere deler. Det er deler fra Norge i denne bussen, fra Raufoss. Og programvaren er av Acando, som er norsk.

Det var med andre ord stor optimisme blant førerløse busspassasjerer på Youngstorget i går. Og det er det kanskje all grunn til. Ruter er for eksempel såpass interessert i teknologien at de skal delta i et lignende prosjekt på Fornebu, sammen med NHO, Flytoget og Telenor i oktober.

– Vi har startet et samarbeid for å sjekke ut Fornebu som et mulig sted, forteller Marianne Røgeberg i konsulentselskapet Acando.

– Foreløpig er det ikke lov med selvkjørende busser på norske veier. Og så er det mange sikkerhetsspørsmål. Skal den kjøre midt i trafikken, for eksempel? Dessuten, forteller hun, er det et åpent spørsmål hvordan bussen vil te seg i norske forhold. For bussen benytter mange sensorer for å oppføre seg i trafikken. Men hvordan går det med sensorene i tett snøføyke? Vel, det får tida vise.

Enn så lenge har vi fått en bitte liten test på hvordan den oppfører seg ved uforutsette situasjoner:

En mann kom gående innenfor det avsperrede området, da bussen kjørte rundt på Youngstorget med Borgen og Mæland som passasjerer. Han spaserte rett foran bussen. Og den stoppet momentant. Uten en gang å tute.