– Det å bli ordfører kom brått på

Sammen med Dagsavisen oppsummerer Marianne Borgen det første året som Oslos frontperson.

Ordførerkontoret i Rådhuset har stått uforandret siden innvielsen av Rådhuset i 1951. Det samme skrivebordet som Brynjulf Bull hadde, det samme skapet og den samme salongen. Det oser av historie på hjørnekontoret med utsyn mot Aker Brygge, og hvor hun kan følge byggingen av det nye Nasjonalgalleriet minutt for minutt.

– Selv om jeg nok tror møblene er blitt trukket om siden de var nye i 1951, ler Marianne Borgen og viser rundt i ordførerfløyen av Rådhuset.

– Det er bare byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og jeg som har så store og flotte kontorer, legger hun til.

På kontoret er det originale Munchmalerier som pryder veggene. Møterommet tvers overfor ordførerkontoret blir kalt for «Kragerøsalen», etter de mange Munchmaleriene på veggene som har motiver fra Telemarksbyen.

Ydmyk

Da de rødgrønne vant kommunevalget i fjor høst, ble det fort klart at SV-politikeren Marianne Borgen ville bli Oslos nye ordfører de neste fire årene.

– Det å bli ordfører kom brått på. Og jeg har kjent på presset etter å overta for en så profilert og populær ordfører som det Fabian Stang (H) var. Men jeg har blitt veldig godt mottatt i byen. Det er et privilegium å få være ordfører for en by som Oslo. Jeg har prøvd å finne min måte å løse arbeidsoppgavene på. Jeg håper at jeg blir oppfattet som en blid og positiv dame. Mer som politimester Bastian, enn tante Sofie, sier hun med et smil.

Les også: – Folk snakket veldig varmt om Fabian. Hvordan skulle det gå for meg?

Mor Oslo

– Jeg fikk tidlig kallenavnet «Mor Oslo». Det ser jeg på som en hedersbetegnelse, legger hun til.

– Hvordan har det første året i ordførerstolen vært?

– Det har vært et veldig morsomt år. Jeg har jobbet så lenge som politiker, så det å være en del av et politisk flertall hvor vi har politisk makt, og holde på med en politisk snuoperasjon som jeg er del av er veldig spennene og givende. Og ganske annerledes enn tidligere da vi satt i opposisjon. Jeg bruker mye tid på å være rundt i Oslo og snakke med folk. Mye mer enn hva jeg gjorde som bystyrepolitiker. Jeg er mye rundt på skoler, barnehager, institusjoner for eldre. Og jeg snakker med ansatte og frivillige, samt alle de jeg møter på gata, på trikken eller T-bane, sier Borgen.

– Jeg ser dette som en viktig oppgave. Både for å lære og for å være en viktig lyttepost. Jeg får høre hva som fungerer, hva folk er misfornøyd med, og hva vi kan bli bedre på. Disse innspillene bringer jeg videre inn i det politiske landskapet, sier hun.

Formelle oppgaver

Som ordfører er en av Marianne Borgens fremste oppgaver å representere byen. men hun har også en politisk rolle.

– I motsetning til flere andre ordførere, så sitter jeg i en av komiteene i bystyret, i kultur- og utdanningskomiteen hvor jeg er fraksjonsleder for SV, sier Borgen.

– Er du en seremonimester eller politiker?

– Ordføreren er flere ting. Jeg representerer byen i mange sammenhenger, og har en del formelle oppgaver. Oslo er en fantastisk by å representere. Samtidig er det min oppgave å komme med saker fra byrådet til bystyret. Sørge for at bystyret har gode arbeidsvilkår, slik at de politiske prosessene i bystyret, går riktig for seg. Jeg tror jeg har funnet en fin balansen mellom det å representere, treffe folk og være politiker.

Les også: Snart kan du gifte deg i Rådhuset

Selv om Marianne Borgen nå regjerer byen, og har det flotteste kontoret i et aldrende rådhus, har hun ikke glemt røttene. Eller hva som er viktig for byen. Hun har i mange år jobbet med barn og unge og deres oppvekstvilkår. Et tema som fortsatt engasjerer henne sterkt.

– Oslo er en flott by. En spennende by. Og en by i stor utvikling. Men Oslo har fortsatt store utfordringer som opprører meg. Det å besøke «Fattighuset», og snakke med barn og foreldre som opplever «knapphetens tyranni», det opprører meg og gjør inntrykk, sier hun engasjert, og vrir seg i stolen.

– Det er viktig å utjevne de store forskjellene som er i Oslo. Oslo er den kommunen i landet med flest fattige familier. Store levevilkårsforskjeller er en utfordring. Vi må passe på at det ikke øker. Byer med store forskjeller blir utrygge byer. Noe vi har sett i Paris, Malmö og Stockholm. Når store grupper blir stående utenfor resten av samfunnet blir byen en utrygg by. Derfor er det viktig at vi jobber målbevisst for på utjevne disse forskjellene, sier ordføreren.

Tøyenløftet hjertebarnet

Tøyen og Tøyenløftet var et av Borgens hjertebarn som opposisjonspolitiker. Dette engasjementet har hun tatt med seg inn på ordførerkontoret.

– Noe av det som har gjort meg mest glad dette året, var i forrige uke, da jeg besøkte aktivitetsskolen (AKS) på Tøyen skole. 100 prosent av barna går på AKS og får muligheter for å delta på en masse spennende aktiviteter. Dette viser at gratis AKS er noe foreldrene ønsker og barna trenger. Erfaringene fra Tøyen har vi nå rullet ut flere andre steder i byen, sier hun.

– Tøyen er den mest forsømte av alle bydeler. Så den følger jeg opp som en terrier, slår ordføreren fast.

Les også: Ordføreren gikk i vannet. Bare tull med kajakkrull

Som SV-politiker er Marianne Borgen også opptatt av klima og luftforurensingsproblemer.

– Jeg er glad jeg er med i et flertall som ønsker å få ned utslippene, og få renere luft i byen. Vi kan ikke ha det slik at enkelte, både barn, voksne, eldre og syke, ikke kan gå ut på grunn av dårlig luftkvalitet. Noe som skjer på kalde dager. Vi ønsker en grønnere og triveligere by. For å få til det må vi ha mindre bilisme, og målet er et bilfritt byliv, hvor det er bedre å være syklist og fotgjenger, sier hun.

– En tredje ting jeg er veldig opptatt av er boligsituasjonen i Oslo. Her har vi en kjempeutfordring. Vi må få fart på boligutbyggingen, og få gjort noe med de vanvittige boligprisene, sier hun.