Derfor vil ikke kapitalistene drive asylmottak

– Det er en veldig enkel grunn til at kapitalistene ikke vil drive asylmottak. Kapitalistene finnes der og vil, men de kan ikke operere uten forsikring.

Det sier Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, i NHO Service. NHO Service organiserer mange av de private operatørene – blant annet Hero og Link.

– Forsikringsselskapene trekker tilbake forsikringer på eksisterende mottak og vil ikke forsikre nye mottak – det gjelder både akuttløsninger og ordinære mottak. De private tilbyderne finnes, men de må kunne forsikre byggene, sier Ekelberg.

I Dagsavisen i dag etterlyser fagsjef Knut Berntsen i Utlendingsdirektoratet (UDI) kapitalister som vil investere asylmottak. Ifølge Berntsen er de sikret gode inntekter i minst fire år framover.

– Jeg forstår ikke hvorfor de med kapital ikke melder seg på, sier Berntsen.

LES OGSÅ: UDI etterlyser norske kapitalister til å drive asylmottak

Flaskehalsen

– Forsikringer den største flaskehalsen nå. En løsning må komme på plass i løpet av få dager, ikke uker. Her er vi utålmodige og overrasket over at dette tar tid. Det er en uholdbar situasjon som vi forventer at Justisdepartementet tar på alvor. NHO Service har et konkret forslag som vi har bedt departementet om å få presentere, sier Ekelberg.

Han vil ikke konkretisere hva løsningen detaljene i før den er forelagt departementet, annet enn at «Staten må ta større ansvar for risikoen».

I Dagsavisen fredag 13. november sa direktør Fredrik Messel i Protector at mange forsikringsselskap ikke vil forsikre asylmottak. De mener det er for stor risiko for ildspåsettelser, brann og at liv skal gå tapt – både i eksisterende bygg og i bygningsmassen som nå skal bruksendres til asylmottak – nedlagte militærforlegninger, brakkeleire, gårdsbruk, sykehus, skoler, campinghytter.

– Også før de store asylankomstene, brant det oftere i asylmottak enn i andre bygg, sa Messel.

LES OGSÅ: Frykter brann i asylmottak

Tidoblet premien

Ifølge Dag Ekelberg i NHO Service har både eksisterende asylmottak og nye operatører enten fått sagt opp forsikringsavtalen sin, eller fått tidoblet forsikringspremien og egenandelene. Selskapene har også stilt kostbare krav til brannsikring for overhodet å tilby forsikring.

– Det haster å få til en løsning. Mange mottak som står klare får ikke åpnet, blant annet gjelder det et mottak i Stjørdal i Trøndelag. 1. desember kan det ta imot 180 asylsøkere, men det får ikke forsikret lokalene. Staten må ta en større ansvar for risikoen, sier Ekelberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rødt: Avsindig pengebruk

Leder i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes, reagerer derimot svært negativt på at en statlig  byråkrat og fagsjef i UDI vil sluse titalls millioner av skattekroner over i privat profitt – og at han synes det er greit å gjøre drift av asylmottak til et lukrativt marked for kommersielle aktører.

– Denne pengeflommen til asylprofitørene er en avsindig bruk av våre skattepenger. Lær av 1990-tallet. Da ble det opprettet midlertidige plasser i Moelven-brakker, som var eid av UDI sjøl, og som de sparte mye penger på, sier Moxnes.

– Nye og gamle asylbaroner håver inn millioner på midlertidige akuttplasser. Campinghytter leies ut til UDI for 90.000 kroner måneden. Samtidig står kommunale bygninger over hele landet tomme, sier Moxnes.

Han framhever Sunndal kommune som et forbilde landets kommuner.

– Vi er jo ikke avhengig av kapitalistene, slik UDIs Knut Berntsen sier. Sunndal er den kommunen som tar imot flest flyktninger i forhold til innbyggertallet, og der driver kommunen mottakene selv. Der har ordfører Ståle Refstie igjen oppfordret til dugnad, sier Moxnes.

LES OGSÅ: Sunndal: Kommuner kan bremse asylspekulasjoner (Frifagbevegelse.no)

90.000 i husleie for campinghytte

– En ting er kapitalistene, men ifølge UDI melder heller ikke kommunene seg heller ikke på for å drive asylmottak? Hvorfor, tror du?

– Fordi Staten ikke kompenserer fullt ut for hva det vil koste å ta imot flyktninger. Driften av asylmottakene betaler staten,men vertskommunen må stille med undervisning, barnehagetilbud, helsetilbud, tolk og barnevern. Rødt mener at staten skal kompensere kommunene fullt ut for disse utgiftene. Da vil mange flere kommuner melde seg på. Og det skulle bare mangle, vi har jo en søkkrik stat, men mange kommuner er fattige, sier Moxnes.