All grunn til å smile for deLillos på Øya lørdag. Det ble en høytidsstund i Tøyenparken, ifølge Dagsavisens anmelder. FOTO: IHNE PEDERSEN/ØYAFESTIVALEN

DeLillos svevde over Øya

DeLillos fylte Tøyenparken opp med tusenvis av varme mennesker midt på dagen. Det skulle bare mangle med en så sterk konsert.

 

Karakter: 5

KONSERT

DeLillos

Amfiet

Øyafestivalen, lørdag

Denne sommeren er det 30 år siden jeg hørte «Siste sommerferiedag», og skjønte at deLillos var noe utenom det vanlige. Og håpet at vi skulle få høre mer fra dem igjen. Det har blitt noen ganger siden. Konserten på Øya føyet seg inn i en lang rekke høytidsstunder.

Klokka-ett-konserten på Øya lørdag er blitt en god tradisjon etter at Knutsen og Ludvigsen viste hvor god ideen var i 2006. Siden har en rekke av landets mest folkekjære norsk-på-norsk-artister, Lillebjørn, Nordstoga, Bjella og Tønes inntatt denne startposisjonen. DeLillos er de første som gjør dette for andre gang, og passer perfekt for anledningen. Meningen med å sette på så store artister så tidlig på dagen er å få så mange som mulig inn på festivalen med en gang. Den snedige planen fungerte fint igjen, med mennesker over alt på gresset og lange køer utenfor i minuttene før DeLillos kom på scenen.

Der oppe begynte Lars Lillo-Stenberg bak pianoet i fjorårets nye «Terninger», en av flere sanger som minnet oss om at gruppa fortsetter å overbevise etter alle disse årene. Så tok Lars Lillo på seg gitaren, satte i gang den kjente åpningen på «Tøff i pysjamas», og minnet oss om at gruppa lagde forbausende sterke sanger i startfasen også. Sånn fortsatte de å veksle mellom gamle favoritter og enkelte nyere innslag. «Min beibi dro av sted», «Neste sommer», folk sto og sang med, folk lå og sang med, folk gikk rundt og sang med, vaktene sang. Finere blir det sjelden.

«Sveve over byen» ble en perfekt sang for en sånn dag, spesielt for dem øverst i bakken i Tøyenparken, som hadde godt utsyn der de sitter. Enda en sang som har et vondt utgangspunkt, men som alltid ender som en feiring av livet. Lars Beckstrøm gjør alltid lykke med «1984» og «Balladen om Kåre og Nelly». Lars Lundevall fikk gjøre en infam gitarsolo som var en rockfestival verdig, som viste seg å være introen på «Kokken Tor».  Som endte med gitarjam som om vi skulle vært på Woodstock eler Kalvøya. Som alle nå skjønner, dette var en festforestilling i solsteiken.

DeLillos sluttet som så ofte før med «Suser avgårde»: «Det er grålysning og ikke en lyd i byen». Nå var det steikende sol midt på dagen, og veldig mye lyd i byen. Så viste det seg at de rakk «En smak av honning også», som den nest mest perfekte avslutningen de kunne funnet på. Siden de ikke spilte «Siste sommerferiedag», denne siste sommerferiedagen i sommeferien. Når jeg tenker meg om hadde den vært litt for trist for en så flott anledning.

Neste år forlanger vi forresten at Hellbillies spiller klokka ett på Øya-lørdagen.