Byløvene

Zarathustra Meyhane: Skålene med mat vil ingen ende ta. Heldigvis.

BYLØVENE: Atmosfæren er på topp på Zarathustra Meyhane. Det er maten også.

5

Zarathustra Meyhane

Thorvald Meyers gate 80

Bestill bord: 40 63 14 11 eller www.zarathustra.no/reserver-bord

Nettside: www.zarathustra.no

Mat 5

Meny 5

Miljø 5

Service 6

Prisnivå 5

Meze er småretter fra Midtøsten, og Zarathustra Meyhane kombinerer lokale råvarer i sesong med teknikker og kryddere fra denne mattradisjonen. Zarathustra betyr direkte oversatt «han som kan håndtere kameler». Det er det lite bruk for nederst på Grünerløkka. Navnet er heller ikke en henvisning til Nietzsches verk «Also sprach Zarathustra», men er ifølge restauranten valgt fordi det er «et vakkert og magisk navn» som stammer fra oldtidas Persia, i likhet med meze. Mens Meyhane rett og slett betyr vinhus.

Nettopp et uformelt vinhus med rom for etterlengtede samtaler mellom venner etter koronanedstengningen er det Nevzat Arikan og hans folk har skapt nederst i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Timingen for åpningen av restauranten kunne ikke ha vært bedre. Her er det god plass til dem som har savnet å møtes, samtidig som lokalet har en utforming som sørger for intim stemning. Det er vakkert innredet i nedtonede farger og treverk, og musikken er nesten ikke merkbar, men smyger seg likevel inn i øret og bidrar til god atmosfære. Noe servitørene også i høyeste grad gjør. Vi møtes med imøtekommende smil fra alle vi ser som jobber der. Menyen kommer raskt på bordet, og bestillingen tas like effektivt og samtidig vennlig. De ansatte ser ut til å trives på jobb, og trivselen bringer de videre til gjestene.

Fasaden til Zarathustra Meyhane, som ligger nederst i Thorvald Meyers gate.

Menyene

På menyen kan vi velge liten meze, stor meze, full pakke eller enkeltretter. For å få smakt mest mulig, velger vi «full pakke». Zarathustra tuller ikke med benevnelsen. Det er mye mat. Først får vi kalde meze, så varme meze. Deretter kommer en servering av dagens kjøtt fra kullgrillen som serveres med tyrkisk brød, grillede pepperfrukter og løksalat. Til sist skal vi få dagens dessert.

Servitøren anbefaler en gresk vin, Thymiopoulos Xinomavro Jeunes Vignes 2019, en spennende rødvin med preg av bær. En super anbefaling, synes vi.

Kalde retter

Først får vi hjemmebakt pidebrød med olivenolje. Ikke lenge etter kommer de kalde rettene på bordet. Det lukter deilig. Rødbetdippen er vår favoritt. Den sjokkrosa mosen har masse smak, i tillegg til å være en fest for øyet. Favabønnene i artisjokkpuré er også gode, i all sin mildhet, og ikke minst ser det lekkert ut. Asparges i tomatsaus og de fylte vinbladene er to litt anonyme retter, synes vi, mens blåskjellene fylt med risotto og persille er gode og perfekt sterke. Vi får også en skål med melon og en med oliven, pluss hummus og grønnsaker med yoghurtdipp.

Varme retter

En ny overflod av skåler kommer på bordet. Nå med varme retter. Det er squash, det er brokkoli, det er blåskjell i ouzo og tomatsaus – og vi undrer oss litt over hvorfor de serverer blåskjell to ganger. Mens squashen i tomatsaus er veldig god og brokkolien også bidrar godt i miksen, opplever vi at blåskjellene blir litt kjedelige til sammenligning med dem vi fikk tidligere. Men en det er nesten glemt idet vi smaker på den deilige umamieksplosjonen av en rett bestående av fritert brød med østerssopp, kantarell, fetaost og sumak. Med både kantarell og squash har kjøkkenet tatt i bruk gode, norske råvarer i sesong. Den friterte sigarbøreken fylt med fetaost er også sprø og deilig, vår tredje favoritt blant de varme rettene, sammen med det friterte brødet og squashen. Blekkspruten i rødvinseddik skuffer imidlertid. Den smaker faktisk litt brent og er blitt for seig av varmebehandlingen, og vi stusser over smakssammensetningene.

Frityrstekt brød med to typer sopp og fetaost, ved siden av en skål med blåskjell i tomatsaus. Bakerst står en skål med brokkoli.


Nå kunne vi ha stoppet og likevel vært gode og mette. Men det er tid for hovedretten. Heldigvis, får vi si, er også den relativt lett. Det er to små lammekoteletter og kyllingbiter som er marinert i yoghurt og grillet, servert sammen med pitabrød, grillede grønnsaker, tzatziki og salat. Det er ukomplisert og rett fram mat, der den saftige kyllingen er det beste, etter vår oppfatning.

Hovedretten var lam og kylling fra grillen.

Desserten – et høydepunkt

Så kommer desserten. Det er gresk yoghurt med skogsblåbær, hvit sjokolade og pistasjnøtter. Vi får norsk skog i en skål med perfekt mengde syre fra yoghurten og sødmeperler fra sjokolade, sammen med krønsj fra nøttene. Dette er veldig, veldig godt og en dessert som lett kunne ha blitt servert på dyrere restauranter enn dette. En nydelig avslutning, rett og slett. Pluss i boka igjen for å ta i bruk en norsk råvare i sesong.

Skogsblåbær med gresk yoghurt, hvit sjokolade og pistasjnøtter.


Nå er vi så mette, så mette. Vi tør påstå at «full pakke» kan fylle magen til hvem som helst. Vi synes kombinasjonen av retter er god – her er det ulike konsistenser og også ganske god variasjon i smakene. Kombinert med lekre lokaler og servitører som er til stede, oppmerksomme og vennlige og som forklarer mat og vin på en god måte, er femmeren sikret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen