5
Ett Bord
Ruseløkkveien 3
Tlf.: 22 83 83 03
Mat 5
Meny 4
Miljø 5
Service 5
Prisnivå 5
– Og her er padrones. Det sies at en av hundre er kruttsterke så vær forsiktige, smiler servitøren og setter skålen med den antatt milde spanske pepperen foran Byløvene.
Det er ikke fritt for at man smaker litt prøvende. Særlig siden det heter seg at det ikke er en av hundre, men en av ti padrones som er som å sette tennene i en chili av den virkelig sviende sorten. Det er ikke for ingenting at de kalles pepperens svar på russisk rulett, og på Ett Bord sitter man dessuten midt mellom ukjente nye bekjentskaper om man skulle være så uheldig å måtte holde maska om tårene skulle presse seg på.
Les også: Klassikeren Arakataka både overrasker og innfrir
Ett Bord var den nye snakkisen da stedet åpnet for et par år siden på Vika terrasse, i den gågateregulerte, trekkfulle og brutalistiske Ruseløkkveien som du muligens ikke forviller deg inn i med mindre du skal på Konserthuset, Røverstaden eller Vika Kino. I utgangspunktet er det et perfekt sted å spise før eller etter en forestilling. Ett Bord skal dessuten tas bokstavelig. Det store restaurantrommet er behagelig og diskret møblert i klassisk nordisk stil, med lys eik, rene flater, varme enkle lamper og små bargrupper ved vinduene, nærmest som en stor spisestue. Og i spisestuer er det som kjent bare ett spisebord. Så også her. Når innehaver Carl Johan Bahre har ønsket deg velkommen og vist deg til bordet, er du overlatt til skjebnen.
– Er det greit at dere deler benken som står i midten?
Vi benker oss derfor mellom venninner, en større forsamling forretningskolleger og et par stykker som med «leselektyren» lysende opp fra bordplaten spiser alene uten å ense at Ett Bord er såkalt «social dining» etter internasjonal standard, hvor gjester som ikke kjenner hverandre stues rundt samme bord. Carl Johan Bahre har godt dokumenterte sosiale antenner der han fyker fram og tilbake i egen restaurant. For en del år siden prøvde han seg på et Human Partner-prosjekt der forretningsideen var å tilby ensomme mennesker å kjøpe seg omsorg og selskap i en hverdag der kommunale eldretilbud ikke strakk til. Det er nok en bedre idé å drive restaurant, selv om det heller aldri har vært risikofritt rent økonomisk.
Det er ingen tvil om at det ligger omsorg også i tanken bak Ett Bord, og kanskje har innehaverne skjønt at det ikke er så stor forskjell på å sitte på T-banen i Oslo og bli plassert på samme bord med folk du ikke kjenner. Bahre gjør da heller ingen forsøk på å spleise gjestene til samtaler. Atmosfæren er behagelig, det nikkes høflig, men ellers er ikke Ett Bord stort annerledes enn andre restauranter. I baren/inngangspartiet er tempoet er høyere, men servitørene kommer hurtig nok med maten inne i «storstua» også.
Les også: Mangelsgården er et løft for hele byen
Konseptet er småretter og deleretter. Menyen er stor og litt som en haglladning. Kjøtt, fisk og vegetar hulter i bulter, snacks og småretter om hverandre. Alt fra sjøkreps til biff. Det blir litt som å lukke øynene og la fingerspissen bestemme. Det meste er økologisk, uten at prisene raser i været, og det aller meste smaker nydelig på samme måte som man kunne forventet om man kom hjem til venner som virkelig kan lage mat en helgekveld.
Vårrullene er knasende og hasselnøttmettende, med syrlig og fyldig mangochutney. De tilsvarende hasselbakte gulrøttene en innertier og tartaren som den første kjøttretten virkelig til å smelte av. Den kommer med rødløk selvsagt, men eple, brødchips og sort hvitløksmajones gjør at den skiller seg fra mengden. Den pannestekte flatfisken er en liten hovedrett i seg selv, smakfullt hvitt kjøtt som er perfekt tilberedt. Det samme kan man si om biffen, også den en smårett i sammenhengen servert med estragonmajones.
Mot slutten skal den confiterte fisken by på en aldri så liten overraskelse. Det er til forveksling som en skål fiskegrateng, og midt på ligger en rød «het» sausen som minner om harissa. Svært sterk harissa. «Rør sammen det hele», er befalingen fra servitøren, men for sent. En stor munnfull med saus får tårene til å sprette og man famler etter kaldt drikke før man bryter ut i latter. Så mye for å overleve en skål padrones, men i den sosiale enden er det i det minste en god historie fra et sted som med eller uten hetetokter er verdt flere turer til Vika terrasse.
Les flere av Byløvenes anmeldelser av Oslo-restauranter her!