Klassikeren Arakataka både overrasker og innfrir

Hjørnerestauranten i Mariboes gate er trygg i rollen.

5

Arakataka

Mariboes gate 7

Tlf.: 23328300

Mat 5

Meny 6

Miljø 5 

Service 6

Prisnivå 5

 

Arakataka har opp gjennom årene stått som en påle i Oslos restaurantverden. Det har gått 17 år siden restaurantkongen Nevzat Arikan startet opp her. Flere har ment at Arakataka burde hatt en bib gourmand i Michelin-guiden, altså nivået under stjerne. Den har uteblitt, men restauranten nevnes i hvert fall i 2018-versjonen av den kjente guiden.

Les også: Han startet Arakataka og en rekke andre av Oslos mest kjente spisesteder. Møt restaurantkongen Nevzat Arikan, som kom til Norge som flyktning. (+)

Vi titter ut gjennom de store vinduene på gateplan. Beliggenheten rett over gata for Rockefeller og et steinkast unna andre kulturarenaer er super for dem som skal spise før de stuper ut i kulturlivet. Såpass mange har oppdaget dette at servitøren spør om vi har et teaterstykke å rekke, for å være sikker på at ikke klokka løper fra oss.

Kokkene arbeider rolig på det åpne kjøkkenet. Arakataka serverer en femretters meny til 625 kroner. For 80 kroner mindre kan du få en fireretter. Eller du kan velge enkeltretter. Drikkemenyen koster 545 kroner. Vi velger å spare oss selv for det vanskelige valget fra menyen og går for femretteren. Den starter med kveite med sopp- og söltangemulsjon.

– Söl-hva? spør løvinnen og får entusiastisk forklart at dette er en type islandsk tang som i smak minner om earl grey-te.

På Arakataka kjennes det trygt å spørre. Servitøren er imøtekommende, engasjert og oppriktig. Og söltangen? Den smaker helt riktig earl grey, men uten at det blir overveldende. Den lett parfymerte og litt syrlige smaken smelter sammen med kveita. I glasset får vi en nydelig, frisk og tørr riesling som fyller munnen med sommer.

Les også: Mangelsgården er et løft for hele byen

Også neste rett kommer fra havet. Vi får et stykke torsk med små, sprø biter av fiskens eget skinn dandert på toppen. Ved siden av har kjøkkenet drapert et kålblad over et stykke sellerirot. Torsken er behandlet til perfeksjon og selleriroten deilig myk. Det er en nydelig rett. Den hvite burgunderen i glasset er imidlertid ikke prikken over i-en, men snarere en parentes.

Grønt og skjønt. Torsken er perfekt tilberedt, og under kålbladet skjuler det seg en bit sellerirot.

Grønt og skjønt. Torsken er perfekt tilberedt, og under kålbladet skjuler det seg en bit sellerirot.

 

Så kommer en overraskelse av en rett: Rødbeter med revet fransk trøffel, steinsoppsaus og karamellisert fløte. Karamellsmaken har funnet en sjelevenn i de nærmest smeltede rødbetene. De utfyller hverandre nydelig, og knas mellom tennene er det også her. I glasset har vi fått en pærecider fra Normandie som flyter perfekt inn i smakene. Dette er måltidets høydepunkt.

Neste ut er et stykke lam. Under noen grønnkålblader, stekt rosenkål og stekt gjær, faktisk, gjemmer det seg en saueterrin. Skåret i gleden er at noe smaker brent i den ene byløvens porsjon og tar luven fra kjøttet. Chiantien som får fylle rødvinsglasset, er imidlertid veldig god.

Les også anmeldelsen av Bygdøy Allé 3: Bein i cevichen er ingen Bagatelle (+) 

Desserten er bygd rundt den norske eplehøsten. Godt at de lar råvarene styre. Eplesorbeten smaker mest vann, men eplegraniteen er frisk og nydelig. Den ligger på en hasselnøttbunn med eplekaramell. Det er en deilig kombinasjon.

Kvelden har gitt oss en påminnelse om at Arakataka er et av spisestedene i Oslo vi kan stole på, med mat som både innfrir og overrasker. Det er noe med et sted som har vært med en stund, der rutinene og selvtiliten er på plass. Arakataka er trygg i rollen. Det gjør det godt å være der.

Les flere av Byløvenes anmeldelser av Oslo-restauranter her!