Da Christiania ble etablert i 1624 etter den forferdelige brannen i gamle Oslo, ble byens borgere tildelt tomter etter hvor formuende de var. Rådmann Lauritz Hansen og hans hustru Marte Hansdatter var blant byens rikeste og fikk en flott tomt ved Christiania torv. Kong Christian 4. var i september 1624 med på å anlegge de snorrette gatene i Kvadraturen. Han besluttet at byens hus skulle bygges i stein, for å hindre nye branner. Takene skulle være høye og bratte slik at brennende gjenstander ikke ble liggende, men skled ned.
I 1626 sto rådmann Lauritz Hansens flotte steinhus ved torget i byens vestre kvarter ferdig. Huset i Rådhusgata 19 er et av de eldste husene i Oslo, og et av de aller første som ble bygget etter at byen ble flyttet. Opprinnelig ble huset kalt Rådmannsgården, etter den første eieren. Fortsatt står ekteparets initialer i jernbokstaver på huset, LH og MHD.
I husets hjørnerom er 1600-tallets gipstak fortsatt bevart. Gipstak var på moten i den nye byen, og viser kvinner som symboliserer de syv dyder: tro, kjærlighet, håp, rettferdighet, visdom, styrke og måtehold. Arbeidet ble sannsynligvis gjort av gipsmaker Jens Jensen Vind fra København og hans svenner.
Til tross for at den nye byen ble bygget i mur, rammet brann allerede i 1686. Hellig Trefoldighets kirke og de fleste av byggene rundt, bortsett fra Nedre Slottsgata 1 og Rådhusgata 19 som klarte seg. Kirka og torget ble flyttet til bygrensa ved det som i dag er Stortorvet.
Lauritz’ og Martes datter Margrethe overtok Rådmannsgården etter foreldrenes død på slutten av 1630-tallet. Etter en uheldig forlovelse fikk Margrethe en datter utenfor ekteskap, men giftet seg så med borgermester Niels Lauritzen. Han klaget på at han «ikke uden stor Livsfare i Frygt kunde gaa paa Gaden» etter sjikane fra Margrethes eksforlovede. Margrethe ble renvasket for rykter ved herredagen i Bergen i 1641, men det satte ikke stopper for sladder. I en oppvask mot byens to borgermestere Hans Eggertsen Stockfledt og Niels Lauritzen, ble sistnevnte beskyldt for å ha giftet seg med Margrethe for et steinhus, det vil si Rådhusgata 19.
Etter Margrethe og Niels’ død i 1665, overtok Margrethes datter fra før ekteskapet med Niels, Maren Jensdatter, gården etter en arvestrid med moras søster. Da Maren ble enke, leide hun ut gården til feltmarskalk og greve Gustav Wedel. Han innredet gården etter sin «Commoditet og Fornødenhet», blant annet med en stall med seksten hester. Maren klaget på hvordan feltmarskalken tok seg til rette, men han nektet å flytte. Resultatet ble at han påbød henne tre ukers husarrest på eiendommen hennes Bredtvedt i Aker. Hun fikk en alvorlig advarsel hos visestattholder Just Høeg på Akershus slott, og mistet gården til Kronen.
I 1761 kjøpte kongen Rådmannsgården på auksjon etter daværende eier generalkommisær Joachim Heins død. Gården fikk nå navnet Kommisariatgården og ble benyttet til militære formål og som embetsboliger. I 1814 bodde prins Christian Frederiks mest betrodde mann, generalråd og statsråd Haxthausen, her. Haxthausen fikk mye av skylden for krigens utfall, og 19. august 1814 rømte han fra en stor folkemasse som samlet seg foran Rådmannsgården, knuste ruter og forlangte ham ut på gata. Han ble den siste som bodde i gården.
Rådhusgata 19 gikk nå over til å romme Universitetsbiblioteket, som var her til 1852. Så ble gården innredet som militært sykehus, Garnisonssykehuset. Deichmanske bibliotek fikk også plass her. Kommunen overtok anlegget i 1897, og i 1907 flyttet Elektrisitetsverket sine kontorer hit. Fra 1936 har Oslo Kunstforening holdt til her og det gjør de fortsatt sammen med restauranten Celsius.
Lørdag og søndag til og med 3. november holder Oslo byarkiv huset åpent med utstilling og byvandringer 12.00-16.00.
Kilder
Arno Berg «Rådhusgaten nr. 19. Garnissonssykehuset», St. Hallvard 1/1949, Oslo byes vel
Finn Holden, Christian IVs by: livet i Kvadraturen, 2012
Kai Hagen, Byen vår. Glimt av Oslo gjennom 900 år, 1948
Oppdag Kvadraturen https://www.oppdagkvadraturen.no/stoppesteder/radhusgata-19
Oslo byarkiv, arkiv etter Byantikvaren, Byarkitekten, Finansrådmannen, Fortidsminneforeningen Oslo-Akershus «Rådhusgata 19»
Knut Sprauten, Byen ved festningen, Oslo bys historie, bind 2, 1992
Svein Solhjell, Det eldste Christiania. Hus hjem og dagligliv på 16- og 1700-tallet, 2023
