Nazi-terror mot barneskole

Sagene skole, sammen med Lilleborg skole, og andre skoler over hele Norge fikk tidlig på 1980-tallet propaganda og sjikane fra nynazistiske grupperinger. Hatposten var rettet mot skolens flerkulturelle elever i Oslo, Kragerø, Bergen, Odda og Trondheim.

Bergenspolitiet prioriterte arbeidet mot den landsomfattende nazistiske offensiven høyt, men i Oslo mente politiet lenge at truslene bare var guttestreker.

Men da det kom bombetrusler mot skolen i begynnelsen av mai 1983 skapte det stor frykt. 17. mai-toget ble avlyst for samtlige 280 elver fra første til niende klasse. Trusselen var anonym, men sendt fra Nasjonalt Folkepartis adresse, og i tillegg til rasistiske skjellsord sto det at barna kunne vente seg en «påhilsning» 17. mai og med en trussel om «å sprenge skolen».

Kritiserte skolesjefen

Lærerrådet ved skolen kritiserte skolesjefen i Oslo for å ikke anmelde strømmen av rasistisk propaganda. Trusselen ble nå anmeldt og lederne for Nasjonalt Folkeparti ble raskt tatt inn til avhør. Nasjonalt Folkeparti besto av både ny-nazister og gammel-nazister med blant annet bakgrunn som leiesoldater for hvite styrker i Sør-Afrika, og sto bak bombeangrepet på 1. mai-toget i Oslo i 1979.

Trusselen ble nå tatt på alvor, og Sagene skole ble møtt med en «flom av sympati». Arbeiderpartiets Thorvald Stoltenberg, kastet spontant fram ideen om å slå ring om barna på nasjonaldagen: «Det er uverdig at en skole ikke kan gå i 17. mai-tog på grunn av trusler fra ny-nazister. Hvis barna, foreldrene og skolens lærere vil, så utfordrer jeg Oslos politikere i bystyret og på Stortinget til å slå ring rundt Sagene skole i 17. mai-toget, og gå sammen med dem». Utspillet fikk umiddelbar støtte fra alle de andre partiene. «Jeg synes det er forferdelig om skolen lar være å gå i toget», sa Høyres Wenche Lowzow. På spørsmål om han var villig til å stille, svarte Fremskrittspartiets Carl I. Hagen «Selvfølgelig». Ordfører fra Høyre, Albert Nordengen, var noe mer forbeholden og kalte først forslaget «en fiks idé», men mente det var greit om andre politikere gikk sammen med skolens elever «hvis de føler seg tryggere av det».

Sagene skole gjennomførte nå likevel 17. mai-toget som nummer 36 i rekka og med en stor ring av politikere og krigsveteraner rundt seg. Skolen ble møtt med hurrarop hele veien, og svarte tilbake med sitt splitter nye 17. mai vers: «Sagene skole det er vi, nazister er no svineri». For skolebarna var truslene vanskelige å forstå. Førsteklassingen Attia Mirza Mehmood, som nå selv er vara til bystyret, var åtte år da hun gikk i toget: «Vi ble redde, men noen av oss ble også sinte. Jeg husker at jeg synes det var urettferdig at vår 17. mai feiring ble ødelagt på grunn av folk som hatet mørkhudede. Det er ikke lett for en førsteklassing å forstå hva nynazister er, og det er heller ikke greit å bli introdusert for hat og rasisme i en så tidlig alder». «Hva slags frihet er det vi feirer når 8000 fremmedarbeiderbarn skal gå i 17. mai-tog i redsel» spurte Gerd Fleischer i Anti-rasistisk 17. mai-komité.

Barnetoget og folkefesten opplevde ikke fysiske trusler under dagen, men den kjente rasisten Georg Farre ble bortvist av politiet fra Spikersuppa fordi han og kona rev ned de anti-rasistiske plakatene. 17. mai 1983 ble en stor anti-rasistisk folkefest ved Henrik Wergeland-statuen i Spikersuppa. Immigrantkollektivet sammen med Innvandrerbarnas foreldreunion, lærerorganisasjonene på Sagene skole, Foreign Women’s Group, samiske Oslo Samiid Searvi med flere organiserte en markering under banneret «17. mai for alle – Nei til rasisme». Taler og musikk fylte hele Spikersuppa og fortauene rundt.

---

KILDER

Arbeiderbladet april-mai 1983

Mari K. Linløkken, «Da 17. mai for alle utvidet nasjonaldagen», Tobias 2021

Oslo byarkiv, Arkiv etter Antirasistisk Senter og Sagene skole

---