Avfall skal spises

Matsvinnet fra husholdningene skal nemlig reduseres med 30 prosent fram mot 2025. Det er ambisjonen i forslaget til ny avfallsstrategi for Oslo kommune, som nå foreligger.

Dette bør på ingen måte være noe umulig mål, skal vi tro Avfallsanalysen 2015. Den viser at mer enn halvparten av den maten oslofolk kaster, i stedet kunne ha blitt spist av mennesker.

Også mengden med restavfall fra husholdningene skal reduseres med 30 prosent fram mot 2025, i henhold til avfallsstrategien. I stor grad inneholder dette restavfallet matvarer, selv om de egentlig skulle ha vært i de grønne posene. Eller enda mer egentlig i magene til dem som puttet maten i de grønne posene.

– Oppsiktsvekkende

– Vi kaster alt for mye spiselig mat. Dette vil byrådet ta fatt i, mener byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

– På landsbasis kaster vi rundt hver fjerde handlepose med mat som vi tar med oss tilbake fra butikken, påpeker hun.

Berg tror Oslo kommune på ulike måter kan bidra til å forhindre at enorme mengder med mat går til spille.

– Vi som kommune må finne ulike måter å støtte opp under gode tiltak for å forhindre matsvinn. Ett eksempel er Matsentralen, som tar imot mat nær utløpsdatoen og videreformidler den til veldedige organisasjoner. Noen ser også næringsmuligheter her, via apper som kobler osloborgere til kaféer, bakerier, og restauranter, og gjør at mat som ville blitt kastet, kan kjøpes til nedsatt pris, sier Berg.

Hun mener det også kan være interessant å se på andre måter for redistribusjon av mat som ellers ville ha blitt kastet.

Når det gjelder den enkelte husholdning mener Berg at holdningsskapende arbeid kan være én vei å gå for å redusere tankeløs matkasting.

– Hovedutfordringen er nok å hindre at matavfall og svinn oppstår. Brød er for eksempel noe av det som det kastes mest av. Hvordan får vi folk til å spise skalken, før de begynner å spise av neste brød?

350 kilo

Samlet sett produserer gjennomsnittinnbyggeren i Oslo om lag 350 kilo avfall i løpet av ett år. Selv om dette relativt sett er mindre enn nordmenn generelt (440 kilo), folk i Trondheim (412 kilo) og bergensere (378 kilo) produserer, er det er mulig å redusere avfallsmengdene i Oslo betraktelig, skal vi tro forslaget til ny avfallsstrategi. «Ombruk» er et sentralt ord i denne sammenheng.

«Ombruk skal bli en hverdagsaktivitet i Oslo. Ombrukstilbudet skal være tilgjengelig og tilrettelagt for publikum, og i tillegg skal Oslo kommune etablere en ombruksordning for eget virksomhetsavfall», heter det i oppsummeringen av den nye avfallstrategien.

Samtidig skal avfall i større grad bli sett på som råvarer. «Avfall i Oslo er ressurser som skal brukes som råvarer i industrien gjennom økt materialgjenvinning. Visjonen er at alt egnet avfall holdes i kretsløp med 100 prosent ombruk og materialgjenvinning».

Apropos kildesortering så skal Oslo bli en «ren og pen by uten forsøpling, hvor det er like naturlig å kildesortere hjemme, på jobb og i byens gater og parker». Kommunen skal også feie for egen dør i denne forbindelse, med økt kildesortering i egne virksomheter. Næringslivet skal oppfordres til å gjøre det samme.

Høringsmøte

Forslaget til ny avfallsstrategi skal nå ut på høring. Høringsinstansene har frist på seg til 19. august med å komme med sine kommentarer. Men allerede 30. mai blir det åpent høringsmøte om strategien. Der skal miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) innlede, før renovasjonsetaten presenterer strategien.