Ole Høiland vokste opp i fattigdom i Agder. Som nittenåring ble han dømt til to års tukthus for sitt første tyveri. Etter under en måned rømte Ole. Frihetstrangen skulle farge de mange sangene og fortellingene om han. I 1823 sto han på nytt for retten. Til tross for at han var festet med fotbøyler naglet til veggen i Kristiansands rådhus, så klarte han å rømme igjen. Nå ble han dømt til kakstryking, det vil si at han ble pisket på bar rygg, fastbundet til en påle, og han fikk livstidsarbeid som slave på nærmeste festning, Akershus festning. På grunn av hans popularitet og evne til å unnslippe arrest, ble han satt under militær overvåking. Da han igjen nesten klarte å rømme fra militærvakta fant man fastbundet «paa hans hemmeligste Lem» en kniv med forskjellige instrumenter som sag og bor.
Tegnet nøkkel etter hukommelsen
Ole Høiland arbeidet i lenker sju år på Akershus festning til han i 1831 klarte å stjele en båt sammen med noen andre, og ro over til Nesodden. Noen måneder senere ble han tatt og ført tilbake til slaveriet av fangevokteren Ole Vidste. Da han rømte på nytt i 1834, gjemte han seg hos den samme mannen, som nå hadde sluttet i jobben. I hans lille stue ved Åsen gård nord for Torshov planla Ole innbruddet i Christiania-filialen av Norges Bank. Bygget var regnet som ugjennomtrengelig med en rekke dører. Men Ole fulgte med da bankbudet gikk med nøkkelen i handa, og tegnet ned nøkkelen med 14 hakk etter hukommelsen. På nøkkelhullet på hoveddøra gjorde han en avstøpning i bek, og slipte så sin egen nøkkel.
Militære vakter sto utenfor, men Ole kjente de to brødrene Hans Olsen Kullebunden og Peder Olsen Kolseth fra Akershus festning. Han lovet dem 500 spesidaler hver om de så en annen vei. Innbruddet gikk likevel ikke knirkefritt. Ole klarte å låse opp fem dører, men døra til hvelvet gikk ikke opp. På tredje forsøk, natt til andre nyttårsdag kom han endelig inn og fikk med seg 64 100 kasserte, men gyldige, spesidaler.
Ole Høiland fikk liten glede av pengene. Ole Vidste fikk 10 000 spesidaler. Mye ble funnet, men en stor sum gjemt på Grefsenåsen ble aldri funnet. I etterlysningen ble Ole beskrevet som «høi, rank af Væxt og af godt Udseende. Han har blaae Øine og noget lyst Haar, et Ar paa det høire Skinnebeen samt flere paa Hænderne». Arrene kom fra årene i lenker. I I836 ble han arrestert og kakstrøket før han ble satt på Akershus. For å sikre at han ikke rømte, ble han satt i et trebur i kronprinsens kruttårn med vakter utenfor hvor han ble vist fram. Selv skrev han «Jeg blev udstilt til Skue, Ret som et fanget Dyr». De to bankvaktene fikk 25 dager på vann og brød. Peder Olsen Kolseth, som var på vakt under selve røveriet, ble dømt til gjeldsfengsel.
Rømte fra spesialcella
På Akershus festning skrev Ole Høiland en vise om sine mange rømninger: «Saasnart jeg nu var kommen i Lænkerne igjen/Jeg lagde Planer sammen at overfile dem». I 1837 mislykkes Ole Høiland med å rømme og ble kakstrøket på nytt. I 1839 greide han det umulige, å rømme fra spesialcella. Han hadde brukt tre måneder på å sage en lem i tregulvet og kom seg ned fra den ti meter høye festningsmuren. Han skadet seg stygt, men fikk god hjelp av mange til å skjule seg i Lillomarka, på Etterstad, i Holmenskogen og ved Ris.
Da han ble angitt på Skoger to år etter, ble han ført i åpen vogn fra Drammen til Christiania. Folkemengden var rasende på angiveren, og på veien ble Ole hyllet som en helt. Hans søknad om kongelig benådning ble avslått. Han forsøkte å rømme igjen, men mislykkedes. 20. desember 1848 orket han ikke mer og barrikaderte han cella hvor han hengte seg. I visa om seg selv skrev Ole: «Den Lyst som aldri sover, Den Lyst at være fri».
---
Kilder
Oskar Braaten, Gaterviser, St. Hallvard, bind 16 1938, Oslo Byes Vel
Ole Høiland, Ole Høilands Levnetsløb: I rimede Vers, Tilkjøbs hos G.B. Strøm, Møllergaden Nr. 7, nær Folketheatret, 1878
Justismuseet, Ole Høilands lenke
Erik Melvold, Det store bankrøveriet, hefte 20, Oslo-patriot, Utdanningsetaten
Rudolf Muus, Mestertyven Ole Høilands mærkværdige Liv og Levnet, hvorledes han først betræder Tyvebanen, begaar Indbrud og Udbrud, flygter fra Akershus Fæstning, begaar Indbrud i Norges Bank, rømmer fra Krudttaarnet og fra sin Hule i Grefsenaasen, vil begive sig til Amerika sammen med sin Elskede, da den grusomme Gjengjældelse rammer ham og han fem Aar efter forkorter sit Liv, Sophus Kriedts Forlag, 1889
Norges Bank, Pengeeiningaer i Noreg frå 1514
S.K., Ole Høiland i frihed og i fængsel, Kaspersen, Skinstad Co’s forlag, 1887
Roger Tronstad, På sporet etter Ole Høiland, Arkivgransking, 2019
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
