Vil ha hjelp fra utlandet

Etter at 21 egyptere ble halshogget av Den islamske staten (IS) forrige uke har det regnet egyptiske bomber over Derna-provinsen øst i Libya, der terrorgruppa står sterkt. Etter et mislykket krav om FN-intervensjon i landet, støtter Egypt nå den libyske regjeringens ønske om å heve våpenforbudet mot landet, slik at det kan rustes til kamp mot IS og andre militser. FNs sikkerhetsråd innførte forbudet i 2011.

Usikre tilstander

Situasjonen i Libya er uoversiktlig selv for dem som følger den tett. I Tobruk, helt øst i landet, holder den internasjonalt anerkjente regjeringen (støttet av Egypt) til. I Tripoli er det en løs allianse av islamistiske grupper som hevder den er landets rettmessige styresmakt. I Benghazi holder den mektige militslederen Khalifa Haftar til, mens flere grupper tilknyttet IS opererer i landet.  
– Alt i alt er hele situasjonen veldig kaotisk, sier Knut S. Vikør, Libya-ekspert og professor i islamsk historie ved Universitetet i Bergen. Å heve våpenembargoet mot Libya vil ikke endre noe, mener han.
– Det er grunn til anta at styresmaktene i Tripoli har muligheter til å sabotere eventuell våpenhandel mellom Tobruk og det internasjonale samfunnet. Det er også usikkert om Tobruk har råd til dette – de har ikke kontroll over oljeindustrien.
Vikør mener det er lite attraktivt for Vesten å delta aktivt i Libya-konflikten, til tross for at IS nå er knappe 50 mil fra Europa.

Tett på

Noen timers kjøring fra Tobruk ligger Derna, byen der den største IS-grupperingen i Libya har slått seg opp. Derna har tradisjonelt vært et meget konservativt islamistisk område, men de siste årene har yngre og mer radikale islamister tatt makten.
– Gruppen i Derna er den klart største og mest etablerte IS-gruppen i Libya, men det er også to rene geriljagrupper vest i landet, sier Vikør.
– Er disse faktisk tilknyttet IS i Syria og Irak?
– Ting tyder på at det har vært utveksling av personell, utstyr og penger mellom islamistene i Derna og IS i Syria og Irak. Det tyder på høyst reell kontakt.

Nervøse naboer

Italias utenriksminister kalte nylig Libya «en tikkende bombe», og trusselen fra IS om å sende terrorister med strømmen av båtflyktninger fra Nord-Afrika vekker uro. Landet vil ha politisk stabilitet i Libya.
Også Egypt ønsker ro i nabolandet, men Vikør mener landet er lite lystne på at islamistene i Tripoli skal være med i en samlingsregjering.
– Ideologisk er Egypt på et rent korstog mot islamisme. Det ser ut som det er dette som styrer deres regionale politikk.

Intervensjon

NATO-bombingen av Libya i 2011 bidro sterkt til at Gaddafi-regimet falt i 2011, men mange av dagens problemer kommer fra maktvakuumet som fulgte. Det er lite trolig at noen ny vestlig inngripen finner sted med det første.
– Det er ikke nærliggende å tenke at NATO vil gå inn på bakken i Libya på noe tidspunkt, sier Erik Reichborn-Kjennerud, som har forsket på NATO-operasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika ved NUPI. Han tror luftstøtte til visse grupper er det eneste vestlige myndigheter vil gå med på, men dette krever uansett et nytt FN-mandat.  
– Det verste som kan skje er at vestlige myndigheter involverer seg mer, mener Knut Vikør.
– Det vil kun gjøre motsetningene større. Man må få partene til å samarbeide, dette må gjøres i Libya og ikke påtvinges utenfra.

Politisk løsning

Libyas beste håp ser ut til å være en intern løsning, og i FN-kretser er det en viss optimisme.
– Vi kan nå en politisk løsning snart, sier FN-utsending Bernardino Leon om sjansene for en samlingsregjering i landet. Han megler mellom regjeringene i Tripoli og Tobruk. Men det er de væpnede gruppene i landet som står i veien for dialog.
– Det er militsene som er i ferd med å sabotere det, sier Vikør, og viser særlig til opprørsgeneralen Khalifa Haftar.
– Alle militsene vil ha makt hver for seg, og Haftar har den største hæren og et håp om å vinne militært.
Heller ikke IS ønsker forsoning mellom landets to regjeringer.  
– Kaos for dem er deres sjanse til å vokse, sier Vikør.
iver.kleiven@dagsavisen.no