Veien videre: Nytt brexit-forsøk i Underhuset eller nytt valg?

Et nyvalg eller et nytt forsøk på å få gjennom avtalen i Underhuset? Det er spørsmålet etter siste brexit-vending.

Veien videre i brexit-prosessen avhenger av vurderinger både hos EU, Storbritannias statsminister Boris Johnson og opposisjonen etter den siste runden i Underhuset.

Hva har skjedd?

Tirsdag kveld ble det holdt to avstemninger i Underhuset i Storbritannia. Den ene handlet om prinsippene rundt Boris Johnsons brexitavtale (ikke en avstemning om endelig godkjenning av avtalen). Den andre handlet om tidsskjemaet regjeringen hadde lagt opp til for behandlingen av brexit-lovgivningen.

I den første sikret regjeringen seg flertall. 329 stemte for prinsippene rundt Johnsons brexitavtale, mens 299 stemte mot. I den andre avstemningen led regjeringen nederlag. 322 stemte mot, mens 308 stemte for. Regjeringens forslag gikk ut på en tre dager lang prosess gjennom parlamentet. Årsaken er at Johnson har lovet å få brexit på plass innen 31. oktober, og dermed har dårlig tid. Dette mente mange var for liten tid.

Hva betyr dette?

Statsminister Boris Johnson sa før avstemningen at han, dersom flertallet stemte mot hans tidsskjema og EU innvilger en lang utsettelse, vil forsøke å gå for et nyvalg.

Nå vurderer EU hvor lang utsettelse Storbritannia skal få. Storbritannia har bedt om utsettelse til 31. januar. Dette var ikke Boris Johnsons ønske, men han ble tvunget til å gjøre det etter et vedtak i Underhuset, der flertallet ønsket dette for å unngå å risikere en «no deal».

Det har vært diskutert om EU kan komme til å gi en kort utsettelse på noen få uker, for at parlamentet i Storbritannia skal få mer tid til å gå gjennom lovgivningen. Mer trolig er en lengre utsettelse. EU-president Donald Tusk har anbefalt EU-landene å akseptere Storbritannias anmodning om utsettelse til 31. januar.

EU-president Donald Tusk. Foto: NTB scanpix

Hva nå med avtalen?

Johnson kan legge opp til bedre tid til behandlingen av brexit-lovgivningen i Underhuset og på den måten prøve å få lovgivningen igjennom neste fase. Dette ble diskutert i et møte mellom Johnson og Labour-leder Jeremy Corbyn onsdag.

Johnson vil ikke klare å få brexit gjennomført innen 31. oktober, men om han får det til noen uker senere kan det være verdt løftebruddet. Siden et flertall stemte for prinsippene rundt avtalen, er dette en oppmuntring som kan tolkes dit at Johnson kan klare å få et flertall for avtalen. Om han klarer det, kan han gå inn i et valg som han som leverte brexit.

Men han risikerer også at opposisjonen i denne prosessen forsøker å legge inn tilleggsforslag, såkalte «amendments», for en mykere brexit eller folkeavstemning. Muligheten for å gjøre dette var årsaken til at noen av parlamentsrepresentantene stemte for den. Johnson ønsker ingen av del- ene.

Hva skal til for å få et nytt valg?

Dersom EU innvilger en lang utsettelse, og Boris Johnson gjør som han har sagt og prøver å få et nytt valg, trenger han to tredels flertall i Underhuset for dette, dersom han følger den normale prosedyren. Ved tidligere forsøk har han ikke fått med seg Labour, fordi de ikke ville risikere en «no deal» før valget var gjennomført. Men Labours leder Jeremy Corbyn har sagt partiet vil stemme for et valg dersom faren for en «no deal» i nær framtid er utelukket. Et valg kan da komme før jul.

Hvem vil tjene på et valg?

Det er en sjanse å ta for alle parter, men for øyeblikket leder De konservative klart på målingene. Mye kan skje. Da Theresa May satte i gang et nyvalg i 2017 ledet partiet klart på målingene, men partiet mistet sitt rene flertall i valget.

Johnson har en fordel: Han kan gå inn i et valg og selge inn at han har fått en avtale med EU, men «er blitt hindret av parlamentet». Det kan trekke mange «leave»-velgere. Samtidig vil Brexit-partiet, som vil ha en klart brudd og en «no deal»-brexit, kunne si at Johnsons avtale ikke er en ren nok brexit. De kan derfor trekke «leave»-velgere bort fra De konservative.

Jeremy Corbyn har sagt at han vil ha et valg når faren for en "no deal" er over. Foto: NTB scanpix

Labour på sin side håper løftet om at en Labour-regjering vil legge brexit fram for en folkeavstemning dersom de vinner, vil kapre velgere. Men Labour har hatt en uklar brexit-linje, blant annet fordi Corbyn ikke har inntatt en like klar pro-EU-linje som mange andre i partiet. Det kan gjøre velgerne usikre på hva Labour egentlig står for i denne saken. Dette kan partiet tape pro-EU-velgere på. Liberaldemokratene har en utvetydig pro-EU-linje som kan trekke «remain»-velgere. Om disse velgerne spres mellom Labour og Liberaldemokratene, kan det svekke opposisjonen totalt, på grunn av valgsystemet. Men hvordan det vil slå ut, er ikke mulig å vite nå.

Et valg kan også gi et resultat der ingen får rent flertall, et såkalt «hung parliament», og dermed gi en like fastlåst situasjon når det gjelder brexit, dersom brexit ikke er avklart på forhånd.

Les også analyse: Folk er lei. EU er lei. Britiske politikere er lei. Hva nå?