Slitne og lei, men brexit halter videre

Fra Super Saturday til Manic Monday og Torture Tuesday; Brexit-dramaet halter videre, og nå ventes nye slag.

ANALYSE

LONDON (Dagsavisen): Det skulle vært dagen da Boris Johnsons avtale ble stemt over. I stedet rettes blikkene nå mot uka som kommer, når slagene igjen er ventet i parlamentet i Storbritannia. Folk er lei. De britiske politikerne er lei. EU er lei. Men som så ofte før er brexit-prosessens endelige avgjørelse skjøvet ytterligere fram, og som så ofte før vet ingen egentlig når det vil bli en avklaring: Denne uka? Senere i høst? Neste år? Hva nå?

Allerede mandag eller tirsdag kan bli viktige dager. Regjeringen ønsker å legge fram Boris Johnsons avtale for en avstemning i parlamentet mandag, men dette avhenger av om speaker i Underhuset, John Bercow, tillater det. Hvis ikke, kan tirsdag bli en viktig dag.

Figurer av Boris Johnson og hans omstridte rådgiver Dominic Cummings – her kalt «Demonic», foran Big Ben under oppussing. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Figurer av Boris Johnson og hans omstridte rådgiver Dominic Cummings – her kalt «Demonic», foran Big Ben under oppussing. Foto: Åsne Gullikstad

Det som skulle være «Super Saturday», da Underhuset kom sammen på en lørdag for første gang siden 1982, ble dramatisk nok, men ikke på den måten Boris Johnson hadde håpet. Planen var å stemme for den ferske EU-avtalen, men et tilleggsforslag fra en av representantene sørget for å stikke kjepper i hjulene.

Forslaget, lagt fram av eks-konservative Oliver Letwin, ble lagt fram for å hindre at landet ryker ut av EU uten en avtale uansett om Johnsons avtale godkjennes eller ikke. Tilliten mellom fløyene er rekordlav, og dette er bakgrunnen. Letwin og hans likesinnede fryktet at noen som ønsker «no deal», altså en brexit uten en avtale, ville prøve å sørge for dette før hele brexit-lovgivningen er fullført, altså også selv om det blir flertall for Johnsons avtale. Forslaget gikk derfor ut på å be Johnson om å be EU om utsettelse av brexit utover 31. oktober, og at enhver godkjenning av brexit-avtalen holdes tilbake inntil hele lovgivningen er fullført i parlamentet.

Johnson, som hadde sagt han ikke ville be om utsettelse under noen omstendighet, måtte dermed se seg tvunget til dette lørdag kveld, ellers ville han brutt loven. Han sendte brevet uten å signere, og sørget for å sende et annet brev til EU-lederne der han understreker at han ikke ønsker dette, at dette er «parlamentets utsettelse». Dette er viktig for Johnson overfor velgerne, fordi han lovet å være den som tar britene ut av EU innen 31. oktober.

Dette er fortsatt Johnsons mål. Da det ble klart at Underhusets flertall stemte for Letwin-forslaget, sa Johnson at han ville utsette hele brexit-avstemningen. Det var altså Johnsons valg å drøye avstemningen. Dermed er det igjen duket for kamp.

Det er ingen grunn til å pakke ned studioene utenfor parlamentet i Westminster med det første for de store TV-kanalene. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Det er ingen grunn til å pakke ned studioene utenfor parlamentet i Westminster med det første for de store TV-kanalene. Foto: Åsne Gullikstad

EU vil trolig vente og se hva som skjer i det britiske parlamentet. De trenger ikke svare med en gang. Enkelte, som Frankrikes president Emmanuel Macron, har sagt EU ikke bør gi ny utsettelse. Den britiske regjeringen ønsker også å understreke at det ikke er gitt at det blir innvilget, slik at presset øker på dem som ikke ønsker en «no deal» for å stemme for Johnsons avtale. Men det er få som tror EU setter foten ned. De ønsker ikke en «no deal», og de ønsker ikke å bli klandret for det. Muligens blir det et hastemøte i EU like før 31. oktober. Da vet de mer om hva som har skjedd i Storbritannia. Men de bør helst kunne se en god grunn til en utsettelse: Et nytt valg, en ny folkeavstemning, eller at det trengs litt mer tid til å få brexit-lovgivning på plass, dersom avtalen i mellomtiden har fått flertall i Underhuset.

Det siste er det store spørsmålet: Vil Boris Johnson seire til slutt? Han har lidd mange nederlag i høst. Men det som virkelig betyr noe, er om han får gjennom avtalen, og kanskje også vinner et stort flertall ved neste valg. Det er mange skjær i sjøen for Johnson, men absolutt ikke umulig for ham å vinne. Før den planlagte avstemningen som ble avlyst lørdag, så det ut til å være dødt løp.

På’n igjen: Statsminister Boris Johnson led nederlag i Underhuset lørdag, men kommer tilbake til parlamentet denne uka. FOTO: NTB SCANPIX

På’n igjen: Statsminister Boris Johnson led nederlag i Underhuset lørdag, men kommer tilbake til parlamentet denne uka. Foto: NTB scanpix

Imot seg har Johnson det meste av opposisjonen. Regjeringens støtteparti fra Nord-Irland, DUP, er også imot avtalen. De føler seg sviktet og forrådt av Johnson, fordi avtalen plasserer Nord-Irland i egne ordninger separat fra resten av Storbritannia. Men fortsatt er det noen representanter som ikke har bestemt seg og som er på vippen. Det gjelder i hovedsak noen få politikere fra Labour som vil gjennomføre brexit, og det gjelder uavhengige, eks-konservative som ble kastet ut av partiet tidligere i høst. Får Johnson nok av dem om bord, får han flertall.

Med den siste utviklingen har representantene i Underhuset fått mer tid til både å se nøye på avtalen som er inngått med EU, og ikke minst til å planlegge eventuelle tilleggsforslag, såkalte «amendments». Dette gjør det vanskelig å vite hvor de vil ende opp.

Et av forsøkene vil være å knytte avtalen til en ny folkeavstemning. Labours brexit-skyggeminister tok til orde for dette søndag. «Enten det er denne avtalen eller en fremtidig avtale, må den tilbake til folket slik at man kan spørre dem: Vil dere gå ut med disse betingelsene? Hvis ikke, blir vi i EU,» sa Keir Starmer til BBC. Starmer gikk dermed lenger enn leder Jeremy Corbyn, som har avvist avtalen fullstendig. Dersom man skal knytte avtalen til en folkeavstemning, innebærer det å si ja til avtalen under betingelse av at den blir godkjent av folket i en bekreftende folkeavstemning. De som er imot den, vil dermed gamble på at den blir avvist av folket og landet blir i EU.

Så langt har det ikke sett ut til å være nok støtte til en folkeavstemning i Underhuset. Fortsatt sitter det langt inne. Men forkjemperne har ikke gitt opp. Lørdag samlet hundretusener seg i gatene i London i en marsj for nettopp det.

Tusenvis i gatene i London i marsj for en ny folkeavstemning lørdag. Det er usikkert om det skjer, men det vil legges fram forslag om det. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Tusenvis i gatene i London i marsj for en ny folkeavstemning lørdag. Det er usikkert om det skjer, men det vil legges fram forslag om det. Foto: Åsne Gullikstad

Boris Johnson håper hans budskap om å få brexit unnagjort vil slå gjennom. Er det noe alle har til felles, er det ønsket om å legge brexit-bråket bak seg. Det er måten det bør skje på det er uenighet om. I mellomtiden blir «Super Saturday» til «Manic Monday» og «Torture Tuesday». Og selv om Boris Johnson skulle få avtalen gjennom, er dette kun utmeldingsavtalen – det framtidige handelsforholdet skal forhandles om deretter. Som mange sier: den første delen skulle være den enkle biten.

Les også: Johnson sendte brev til EU uten å signere: - Umodent, sier Labour-politiker