Undres over brexit og Trump

I et par år har folk i Midtøsten fulgt dramaet ikke bare i Storbritannia med brexit-problematikken, men også i USA, der president Donald Trump plutselig får stormakten til å virke mer vaklende.

Mange arabere og andre lurer på hva det er som egentlig skjer i en region som hittil har vært preget av høytfungerende statsinstitusjoner og gjerne velsmurt organisering.

Les også: Flere arabiske ledere er blitt drept eller kastet etter Den arabiske våren

Velstanden

Ifølge Mohanad Hage Ali, en forsker ved Midtøsten-avdelingen til Carnegie-senteret, tar mange i Vesten feil når de prøver å forstå hvordan mange i regionen egentlig ser på dem. Det var aldri demokratiet som var den store magneten, slik mange tror, men heller velstanden.

– Grunnen til at så mange har ønsket å flytte nordover og inn i Vesten, har vært gapet i velstanden. Når en ser på infrastrukturen, på bruttonasjonalprodukt og på nivået av framtidsplanlegging, vil dette gapet mellom Vesten og oss bare vokse, sier Beirut-baserte Hage Ali til Dagsavisen.

Krigsherjede Midtøsten og det hittil så stabile Vest-Europa påvirker hverandre imidlertid langt mer enn mange kanskje er klar over: En kan til og med si at brexit-beslutningen delvis var et resultat av utviklingen i Midtøsten, og da først og fremst Syria. Over en million flyktninger fra krigen i Syria strømmet inn over kontinentet da britene i 2016 gikk til urnene for å stemme over sitt EU-medlemskap.

Etter et jevnt valgresultat, med 52 mot 48 prosent, skal det ikke utelukkes at et tilstrekkelig antall briter stemte for en brexit utelukkende fordi de likte slagordet om å gjenvinne kontrollen over landets grenser.

Les også: Partileder: – Avlys hele brexit

Besynderlig

I et mer historisk perspektiv er det besynderlig for mange i Midtøsten å se Storbritannia, som i tiår styrte dem som kolonimakt, ikke lenger være i stand til å holde styr på eget parlament, og med en statsminister som knapt framstår som en verdig leder av en tidligere stormakt.

Det har vært til Storbritannia og Vesten at mange i Midtøsten, selv ledere i Hamas, vanligvis valgte å sende barna sine når de ville gi dem en god høyere utdanning.

Den arabiske våren som brøt ut i 2011, viste at millioner av mennesker i Midtøsten drømte om demokrati og verdighet. I Europa ble utviklingen i regionen fulgt nøye. Snart viste det seg imidlertid at tilstrekkelig mange i Midtøsten ikke så på Europa som noen demokratimodell.

Heller det motsatte: Vesten ble av mange sett på som moralsk dekadent. Det en ser i Vesten i dag, forteller en fremtredende libanesisk statsviter, er for disse bare blitt et bevis på denne dekadansen.

– Mange her har lenge sett på Vesten som om de er nær en kollaps, forklarer professor Imad Salamey, en libanesisk statsviter som selv har en sønn på college i USA.

Professoren sier at de i Midtøsten som fremmer et slikt syn, ser på den interne splittelsen som selve tegnet på Vestens svekkelse. I USA spiller president Donald Trump rollen som den utpregede dekadente lederen.

Les også: USA-ekspert: – Var bare et spørsmål om tid før demoratene startet riksrettsprosess mot Trump

Meningsmangfold

Salamey selv framholder meningsmangfoldet i Vesten som en positiv side, og tar avstand fra det synet som har vokst fram i en ikke-demokratisk politisk virkelighet.

At Vesten er dekadent er imidlertid ikke en fremmed tanke i den arabiske verdenen. Den ble fremmet allerede på 30-tallet i Egypt av det muslimske brorskapet og dets grunnlegger, Hassan al-Banna.

Hvilken retning forholdet mellom Vesten og Midtøsten nå vil ta, er det få som våger å si noe entydig om.

Mohanad Hage Ali tror at enkelte USA-baserte firma, som Facebook, Google og andre, er blitt så store at deres innflytelse vil overgå regjeringers, og at Vesten gjennom dem ennå vil fortsette å dominere Midtøsten.

Naji Ali-Adeep, en syrisk forretningsmann som med egne øyne har sett sitt hjemland bli knust i en brutal borgerkrig, er på sin side ikke lenger så overbevist om at det er til Vesten de må se mot når hjemlandet nå skal bygges opp igjen.

– For de fleste utenfor er ikke Vesten så unikt imponerende lenger, og det finnes andre suksessfulle modeller for utvikling og stabilitet, sier Ali-Adeep til oss.

Tigerstatene i Det fjerne østen kan være en slik modell, selv om det nok ikke vil være slike som vil dominere Syria i årene som kommer.

I sin tid hadde Ali-Adeep en fabrikk i et område utenfor Damaskus. Over 1.000 mennesker ble drept på bare noen minutter da området ble utsatt for et dødelig angrep med kjemiske masseødeleggelsesvåpen. Nå kaller han seg en femstjerners syrisk flyktning mens han reiser verden rundt, fremdeles som en forretningsmann. Til helgen skal han tilbake til Damaskus.

– Når alt kommer til alt, sammenlignet med Midtøsten, må jeg si at selv Mosambik framstår som å være i gode hender, ler han litt trist.

I Syria er det trolig Russland, Iran og Kina, og ikke Vesten, som vil ta seg av gjenoppbyggingen.

Les også: Landet står fram som suksessen etter Den arabiske våren. Nå ser man faretegn.