Verden

Tilgir der forgjengerne dømte

PAVEN: Han er elsket av mediene og ble kåret til årets person av Time Magazine. Men er det egentlig nye tider i Vatikanet?

NEW YORK (Dagsavisen): Det har vært vanskelig å mislike pave Frans, som tok over som Den katolske kirkes øverste leder i mars i 2013. Selv de mest skeptiske religionskritikere er blitt sjarmert av den ydmyke mannen i hvit kjole og utgåtte sko. Pave Frans rykker ikke unna, men omfavner barn og utstøtte slik religiøse ledere (og vi alle) bør.

Noe av det første han gjorde var å vaske føttene til straffedømte, blant dem to muslimer og kvinner (!). Han kjører en billig brukt Ford i stedet for sin forgjengers dyre luksusbil. Hvem er jeg til å dømme? svarte han på spørsmålet om homofile katolikker. Nylig sa han at folk gjerne måtte kalle ham marxist hvis de ville det. På vei til en søndagsmesse oppfordret han en nybakt mor til å amme. I dag holder pave Frans nyttårstale i Roma.

Ja-mann

Det er ingen tvil om at tonen fra den katolske kirkes øverste hold er en helt annen. Der forgjengeren pave Benedict stort sett sa nei, sier pave Frans nå ja.

Pressesjefen i Vatikanet, Federico Lombardi, sier han har fått en langt triveligere jobbhverdag etter at Frans tok over ledelsen av verdens største kirke.

- I årevis (…) sa Kirken «Nei! Det er ikke riktig måte! Det er mot Guds ord!» Folk trodde alltid jeg hadde et negativt budskap til dem, sier Lombardo til magasinet The New Yorker.

Nå smiler han bredt.

- Jeg er veldig glad for at situasjonen er en annen med Frans. Nå bringer jeg bud om kjærlighet og nåde.

Med sitt budskap om toleranse og ydmykhet har pave Frans etablert en våpenhvile i kulturkrigen som så lenge har skilt Vatikanet fra resten av den moderne verden. Han har «brakt pavedømmet ut av palasset og ut på gatene», skriver magasinet Time i sin begrunnelse for å utnevne pave Frans til «Årets Person 2013.» Han fikk prisen for «å forplikte verdens største kirke til å konfrontere sine største behov og for å ha balansert dom opp mot nåde. Pave Frans er årets person i 2013», skriver redaktør Nancy Gibbs.

- Dyp tro

Journalist og forfatter Elisabetta Pique jobber som vatikankorrespondent for den argentinske avisen La Nacion og har kjent pave Frans siden 2001. Pique ga i høst ut den kritikerroste boka «Francisco: Liv og revolusjon». Til Dagsavisen sier hun at pave Frans mye omtalte ydmykhet kommer av hans dype tro på Gud og en overbevisning om at ingen troende kan mene at en selv er bedre enn andre.

- Han forsøker å bringe videre kjærligheten Jesus viste menneskene, sier Pique.

Pique sier Frans ikke er som noen rebell å regne og at han følger Kirkens bud.

- Kommer vi til å se endringer i kirkens strenge regler, for eksempel mot prevensjon?

- Vi må vente og se. Han definerer seg som et «barn av kirken» og kan ikke endre Kirkens hovedlærdommer. Jeg tror likevel måten han snakker om «outsidere» på, åpner for nye tenkemønstre og en ny og viktig debatt innad i Kirken, sier Pique.

Pique tror kirkemøtet med biskopene i 2014 og 2015 kan føre til nye holdninger til både prevensjon og homoseksuelle, siden Frans har bedt om en verdensomspennende debatt om dette.

Etterlyser mer substans

Lege Gustavo Girard, også fra Argentina, ble først kjent med pave Frans, som da gikk under navnet Jorge Bergoglio, i 1971. De var begge jesuitter, og Bergoglio skulle siden døpe Girards første sønn og vie Girard og hans første kone.

- Pave Frans har ikke endret skriften, men han har endret musikken, sier Girard, som ikke tror pave Frans vil eller kan endre Kirkens holdning til for eksempel abort.

Mens tilhengere og tidligere skeptikere verden over hyller pave Frans sin klare tale for omsorg og kjærlighet, er mange konservative katolikker bekymret.

Kardinal Timothy Dolan er blant de konservative som ikke ser grunn til bekymring. Han mener endringen i stil ikke har noe å gjøre med substans. «En pave kan ikke endre doktrinen», sa Dolan nylig til TV-kanalen NBC.

Kritikken kommer også fra venstre, og katolske kvinnegrupper etterlyser mer substansielle endringer enn nye toner. For det er ingen tvil om at pave Frans bryr seg om fattige og om syke. Men bryr han seg om kvinnene?

Ja, mener Elisabetta Piqué.

- Han ønsker utvilsomt å gi kvinner en større rolle i Kirken, sier hun.

- Ja, mener også hans gamle venn Gustavo Girard.

- Når det gjelder kvinner, tror jeg noe kan endre seg. Kanskje også når det kommer til prevensjon, men det vil ta tid, sier Girard.

Allerede historisk

Rundt 41 prosent av den katolske kirkes 1,2 milliarder mennesker bor i Latin-Amerika. Mens antallet katolikker har gått ned i Europa og USA, holder kirkegruppene i utviklingsland fortet. Som den første paven fra Latin Amerika, er pave Frans allerede historisk. Men etter sine første ti måneder er det tydelig at han vil bli husket for mer enn sitt hjemland.

Ifølge historiker David Carrasco ved Harvard University har ikke doktrinen til den nyvalgte pavens popularitet så mye å si. Det er måten Frans snakker og engasjerer på som teller. Katolikkene venter fortsatt på Jesus. Men pave Frans er som en far som har kommet tilbake.

- Det er ikke den gavmilde sønn som har gått og nå kommer tilbake. Det er den gavmilde far, sier Carrasco om pave Frans.

Pave Frans

Heter opprinnelig 
Jorge Mario Bergoglio

Født 17. desember 1936 i Buenos Aires, Argentina

1958: Sluttet seg til jesuittordenen

1969: Ordinert til prest

1973 til 1979: Leder for jesuittordenen i Argentina

1992: Utnevnt til hjelpebiskop i Buenos Aires av pave Johannes Paul II. Bispeviet samme år

1998: Overtok som erkebiskop

2001: Ble utnevnt til kardinal

13. mars 2013: Valgt til pave og tok navnet Frans.

Som pave har han markert seg med en mer nøktern stil enn sine forgjengere og som talsmann for verdens fattige og for en åpnere kirke.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen