Slik går det med de grønne

Regjeringsmakt i Sverige og gjennomslagskraft i Tyskland – grønne partier har sikret noen seire i Europa de siste årene. Mens Miljøpartiet De Grønne foran kommunevalget i Norge er i bedre sig enn noen gang før, har grønne partier vært en etablert del av det politiske landskapet i en rekke europeiske land i mange tiår.

Men de fortsatt små stort sett overalt.

– Man vil aldri få store partier til å innrømme at de tar hensyn til de små, men de grønne partiene har likevel bidratt til sette dagsorden og påvirke debatten, sier professor Anders Todal Jenssen ved NTNU.

Tysk inspirasjon

Men de største resultatene er det trolig De Grønne i Tyskland som kan vise til. I 2011 annonserte kansler Angela Merkel at Tyskland vil avvikle alle kjernekraftverk innen 2022, som en del av den gradvise overgangen til stadig mer over fornybar energi (Energiewende). Bakgrunnen var en økende motstand mot kjernekraft – en av De Grønnes kampsaker.

I Tyskland kom De Grønne inn i nasjonalforsamlingen Forbundsdagen allerede i 1983, og har hatt flere år i regjeringsposisjon. I dag har partiet 62 plasser i Forbundsdagen og fikk ved forrige valg 8,4 prosent av stemmene.

– Årsaken til partiets suksess i Tyskland er en sterk tysk miljøbevegelse og pasifistiske holdninger i mange år. Det har blant annet i mange år vært en sterk motstand mot kjernekraft. Mange av de aktive radikale studentaktivistene fra 1968 fant veien inn i De Grønne. Det var en velskolert gruppe som kunne drive partiet fram organisatorisk, sier Jenssen.

Han påpeker at Tyskland har hatt mye å si for frammarsjen av De Grønne (Miljöpartiet de gröna) i Sverige, der partiet ble dannet i kjølvannet av folkeavstemningen om atomkraft i 1980.

I dag er det grønne partiet i regjering for første gang i Sverige, etter at de gikk inn i koalisjon med Socialdemokraterna i 2014.

Urbane damer

Men i de fleste land er de grønne partiene små, selv om de i mange land er representert i nasjonalforsamlingene. I Frankrike og Storbritannia har det blant annet med valgsystemene å gjøre. I Storbritannia fikk The Green Party en oppsving på målingene foran valget i år. Men oppslutningen dalte før valget, og landet har et system der kun det største partiet i hver valgkrets blir representert i Underhuset. De Grønne endte opp med kun én representant.

– I EU gjør mange av de grønne partiene det stort sett mye bedre i valgene til Europaparlamentet, fordi det er et annet valgsystem, påpeker Jenssen.

I likhet med Miljøpartiet De Grønne vil de grønne partiene i andre land ikke plassere seg til høyre eller venstre på den politiske aksen – de er grønne, verken røde eller blå. Men selv om det er flere eksempler på at grønne partier har samarbeidet i begge retninger, er sentrum-venstrepartier i mange tilfeller naturlige samarbeidspartnere, påpeker professor Neil Carter ved Universitetet i York.

– Konkurransen om velgere gjør at de grønne og sentrum-venstrepartier er rivaler, men omstendighetene har i økende grad oppmuntret i alle fall noen av dem til å bli allierte, skriver Carter i Policy Network.

Og hvem velgeren er? Ifølge Carter er profilen lik overalt: relativt ung, velutdannet, urban, sekulær og i flest tilfeller kvinne.