Skal sendes tilbake

Avtalen var et faktum fredag ettermiddag etter lange og harde forhandlinger både med Tyrkia og EU-landene imellom. Den ble formelt inngått av de 28 EU-landene og Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu i Brussel i går ettermiddag.

Returneres

Tyrkia skal i en begrenset periode ta imot alle flyktninger og migranter som kommer sjøveien til Hellas, i bytte mot at EU henter syriske flyktninger fra Tyrkia. EU-kvoten fra Tyrkia lyder i første omgang på 72.000 syrere.

I tillegg skal Tyrkia få opp mot 6 milliarder euro i økonomisk støtte for å håndtere flyktningene og migrantene som kommer til landet. Det er også meningen at samtalene om mulig tyrkisk EU-medlemskap skal trappes opp gjennom å åpne et nytt kapittel før juli. Avtalen inneholder dessuten et punkt om visumliberalisering for tyrkere i Schengen innen utgangen av juni dersom Ankara lever opp til 72 krav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra søndag

Avtalen trer trolig i kraft i morgen, så alle migranter og flyktninger som tar seg til de greske øyene etter det, blir omfattet av den nye ordningen. Så er meningen at de første returene til Tyrkia skal kunne starte fra slutten av mars eller begynnelsen av april. Samtidig skal EU-landene begynne å hente flyktninger direkte fra Tyrkia.

FN er bekymret

EU mener unionen har fått til en avtale som er innenfor unionens internasjonale forpliktelser etter at FN tidligere har gitt uttrykk for bekymring for at den uthuler retten til å søke asyl. Planen slår fast at alle som ankommer Hellas, har krav på en individuell behandling før retur.

I tillegg sier Tyrkia at flyktninger de tar tilbake, skal være beskyttet i henhold til internasjonale standarder.

Hestehandel

Avtalen mellom EU og Tyrkia er en hestehandel der menneskerettighetene ofres for å hindre flyktninger i å ta seg til Europa, mener SVs Karin Andersen.

– Asylretten ser ut til å bli rent fiktiv, og vernet mot retur til forfølgelse en illusjon. Samtidig fjernes presset fra EU mot Tyrkia for selv å sikre egen befolkning ytringsfrihet og andre menneskerettigheter, sier hun.

– Aldri har vi vært rikere og bedre organisert, men solidariteten har kollapset og menneskerettighetene står svakere enn på lenge, tilføyer Andersen, som minner om at det er usikkert hva som vil skje med flyktninger fra andre land enn Syria. (NTB)