Samtaler mellom USA og Iran en milepæl

Denne uka talte Irans nyvalgte president Hassan Rouhani til FN, og hovedbudskapet var moderasjon, dialog og rasjonalitet. Tonen var helt annerledes enn hans kompromissløse og konfronterende forgjenger Mahmoud Ahmadinejad.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu gikk raskt ut og sa at man ikke skal la seg lure av den milde språkdrakten, mens USAs president Barack Obama ønsket tegnene på en ny moderat kurs velkommen.

– Så langt er håpene om tøvær i forholdet mellom Iran og Vesten basert på atmosfære, ikke substans skriver, BBCs kommentator Jeremy Bowen.

Les også: Håndtrykket som uteble

På alvor

Seniorforsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens institutt mener imidlertid det er all grunn for Vesten til å ta Rouhanis budskap på alvor.

– Han vant presidentvalget i Iran på sitt løfte om moderasjon og dialog. Dette er ingen skinnprosess, men hans politiske prosjekt, sier Selvik.

Iran-ekspert ved Universitetet i Oslo, Kari Vogt er enig.

– Rouhani står støtt. Han har stor støtte i befolkningen og kjenner dessuten maktspillet i Teheran fra innsiden, sier Vogt.

Selvik understreker at Rouhani må levere lettelser i sanksjonene.

– Den vanlige iraner har det svært vanskelig på grunn av sanksjonen, sier Selvik.

Både Rouhanis tale i FN og det faktum at USAs utenriksminister John Kerry møter sin iranske kollega Mohammad Javad Zarif for samtaler om atomprogrammet torsdag, representerer en milepæl, mener Selvik.

– Jeg vil tro at møtene ikke fører til umiddelbare resultater, til det er avstanden for stor. Men møtet i seg selv er svært betydningsfullt, understreker han.

Nå eller aldri

Iran og USA har ingen diplomatisk forbindelse i dag, og landene har ikke møttes på høyt diplomatisk nivå på over 30 år.

Selvik mener også det er av stor betydning at Obama sitter ved makten.

– USAs tidligere president George W. Bush plasserte Iran i ondskapens akse, det var ingen drahjelp for Irans daværende reformistpresident Mohammed Khatami, som hadde sterk motstand blant de kompromissløse i hjemlandet.

I sin FN-tale onsdag tok Obama også til orde for en diplomatisk vei for å løse konflikten med Iran.

– Det er derfor et nå eller aldri. Dersom Rouhani ikke oppnår noe ved sin dialoglinje, vil det gi ny ammunisjon til den siden i Iran som står på en hard linje.

Større fullmakter

Selvik sier at Rouhani også gikk til valg på reformer internt i Iran.

– Men i motsetning til Khatami karakteriserer han seg ikke som reformist. Rouhani kaller seg selv moderat, og har en langt mer forsiktig linje enn Khatami. Han har også svært tette bånd til Irans høyeste leder ayatolla Ali Khamenei. Derfor har han også større sjanse for å lykkes med sitt politiske prosjekt om en gradvis åpning av Irans politikk internt og forbedring av forholdet til omverden.

Vogt understreker at Rouhani har fått større fullmakter. Blant annet er ansvaret for utenrikspolitikken flyttet fra det nasjonale sikkerhetsrådet til utenriksdepartementet.

– Vi ser tegn på nye maktlinjer i Iran. Sannheten om at det ikke nytter å endre politikken fordi Khamenei har siste ordet, holder ikke lenger, mener Vogt. (NTB)