Russland raser mot straffereaksjoner

Det mangler ikke på skarpe ord fra Russland overfor de siste straffereaksjonene fra NATO, EU og USA: «Ekstremt lite konstruktive», «null forståelse», «en partisk og fordomsfull holdning».

Både USA og EU innførte torsdag sanksjoner mot Russland for landets involvering i konflikten i Ukraina. Og både EU og NATO stanser flere pågående samarbeid med Russland.

Russiske myndigheter forsikret i går at sanksjonene vil bli gjengjeldt og Putin sier Russland ikke kan ignorere rop om hjelp fra russisktalende i Ukraina.

De russiske reaksjonene er forventet, men handler mest om å redde ansikt for Putin, mener Russland-forsker Pavel Baev hos Fredsforskningsinstituttet Prio.

- Jeg har vanskelig for å ta harmen russiske politikere nå forsøker å demonstrere helt på alvor. De har giret seg selv opp til så store høyder av hysteri at de vanskelig kan reagere på noen annen måte. Mest handler det om å vinne tid. Putin var ikke forberedt på så kraftige reaksjoner fra Vesten, sier Baev.

Men han er ikke i tvil om at det var helt riktig av Vesten å reagere så sterkt.

- Myke ord blir sett på som en svakhet i Russland. Putin har veldig høye tanker om seg selv og lave om europeiske toppledere. Det er viktig å motbevise det og gjenopprette det europeiske sikkerhetssystemet. At sanksjonene skal trappes gradvis opp gir samtidig Putin en mulighet til å levere, sier Baev.

Vil ta imot Krim

Samtidig blir situasjonen på Krim stadig mer dramatisk. Russiske myndigheter svarte i går et rungende ja til å ta imot Krim om folket skulle gå inn for det i folkeavstemningen 16. mars.

- Skulle befolkningen på Krim bestemme seg for å slutte seg til Russland i en folkeavstemning, vil vi uten tvil støtte dette valget, sier Valentina Matvijenko, leder i Føderasjonsrådet, den russiske nasjonalforsamlingens overhus.

Det var nasjonalforsamlingen på Krim som torsdag stemte for at Krim skulle forlate Ukraina og bli en del av Russland. Avgjørelsen er møtt med kraftig fordømmelse fra statsledere i Europa og USA, som slår fast at det er et soleklart brudd på folkeretten.

Samtidig trapper Russland opp på Krim. Hele 30.000 russiske soldater skal nå være på halvøya, ifølge ukrainske grensevakter. Tidligere i uka var antallet bare 16.000. De russiske styrkene holder blant annet de ukrainske styrkene på Krim innesperret på sine baser, skriver NTB.

De ubevæpnede observatørstyrkene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som er sendt for å inspisere den tilspissede situasjonen på halvøya ble i går igjen hindret tilgang av væpnede menn. Det samme skjedde torsdag.

Russland avviser fortsatt at de har soldater på Krim.

Spent på Krim

Flertallet av befolkningen på Krim er russisktalende og Russlands inngripen på halvøya har hittil møtt liten motstand.

Men framover kan den pro-ukrainske, muslimske minoritetsgruppen tatarene by på utfordringer for Putin på Krim, mener Ukraina-forsker Andrew Wilson ved University College London.

Om lag 12 prosent av de to millioner innbyggerne på Krim er tatarer. Som så mange av folkegruppene i det tidligere Sovjetunionen har de dårlige erfaringer med det russiske styret. I mai er det 70 år siden Stalin beordret at tatarene skulle deporteres fra Krim. Først etter jernteppets fall fikk de komme tilbake, men da var husene og verdiene deres overtatt av noen andre.

- Krim-tatarene er fortsatt økonomisk marginalisert og det er konstante konflikter over okkuperte landområder og omstridte bygg, skriver Wilson i en kronikk i avisen The Guardian.

I dag er tatarene bedre organisert enn ukrainerne som bor på Krim, til tross for at ukrainerne er dobbelt så mange, påpeker Wilson. Siden 2010 har det vært et økende antall tilfeller med konflikter over landområder, byggetillatelser, skjending av graver og religiøse monumenter. Nå frykter tatarene å bli ytterligere marginalisert av de nye prorussiske, lokale myndighetene.

- Hvis problemet med Krim-tatarene eksploderer vil det slå tilbake på Moskva som en rekyl. Russlands rykte i Midtøsten som en venn av islam vil bli skadet, skriver han.

Krim-tatar Zeynep Lydersen som bor i Norge har nesten ikke sovet den siste uka fordi hun er så urolig for det som skjer på Krim.

- Jeg er redd for at vårt språk og vår kultur skal bli undertrykt av Russland, og at vår minoritet skal forsvinne. Jeg frykter også en «balkanisering» av Krim, jeg frykter krigs- og terrorhandlinger, og at folkegruppene skal vende seg mot hverandre, sier hun til Dagsavisen.

Spenningen øker også i hele Svartehavet. Det tyrkiske luftforsvaret sendte i går opp seks F-16-fly for å møte et russisk overvåkingsfly som opererte langs landets kyst mot Svartehavet. Det samme skjedde tirsdag da Tyrkia sendte åtte jagerfly på vingene.

iselin.moller@dagsavisen.no

Les også ETTERTANKE side 20-21