Piratene erobrer politikken

BERLIN (Dagsavisen): De blir kalt useriøse amatører, nerder og døgnfluer. I regionalvalget i den mest folkerike tyske delstaten, Nordrhein-Westfalen, i morgen, forventes Piratpartiet å innkassere nok en brakseier.

På landsbasis viser målinger en oppslutning på hele 12 prosent. Piratene stjeler velgere fra alle partiene, men særlig appellerer de til dem som tidligere ikke har pleid å stemme. Pirattilhenger Sylvia Heinrichs mener suksessen skyldes at Piratene er noe helt nytt.

- Temaene deres angår særlig unge mennesker, i tillegg finnes det ikke lenger gode alternativer blant de etablerte partiene. De har alle vært i regjering og har brutt valgløfter, sier hun til Dagsavisen.

Heinrich jobber for en ungdomsorganisasjon i Berlin, og er en av mange som er blitt nysgjerrige på Piratpartiet den siste tida.

Vil forandre systemet

Det tyske Piratpartiet er et søsterparti til den svenske originalen som oppsto i kjølvannet av debatten om det kontroversielle fildelingsnettstedet The Pirate Bay på midten av 2000-tallet, derav det usedvanlige navnet.

Piratene startet som en gjeng internettaktivister som er motstandere av opphavsrett, patenter og datalagring av personopplysninger. Internettfrihet er fortsatt en kjernesak, hva de ellers står for er det vanskeligere å få tak på, mener kritikerne.

Siden piratene slo gjennom i regionalvalget i Berlin i fjor høst har politiske journalister stilt dem til veggs med spørsmål om alt fra foreldrepermisjon, til byens gjeld og den arabiske våren. Ofte har ikke Piratene noe svar, eller de har feil svar. Det gjør ikke så mye, mener de selv.

- Må alle partier ha en mening om alle politiske temaer, spurte Bernd Schlömer da han nylig ble valgt til partiets leder.

For det Piratene tilbyr er ikke først og fremst alternativer til den gamle politikken, men det de mener er et nytt politisk system.

Demokrati for alle

Piratene vil ha mer åpenhet, deltakelse og en flat struktur. Her trenger du ikke systematisk gå gradene i partiorganisasjonen for å få et ord med i laget når avgjørelser fattes, i stedet er veien fra medlemskap til faktisk medbestemmelse veldig kort.

Partiets leder velges for kun ett år av gangen og politikken kommer nedenfra, fra medlemmene som blir stadig flere. Gjennom diskusjoner i et åpent nettforum kalt «Liquid Feedback» der alle medlemmer har tilgang, kan delta og stemme, formes partipolitikken.

I forkant av morgendagens valg i delstaten Nordrhein-Westfalen er hele valgkampanjen blitt til i dette forumet. Medlemmene har diskutert alt fra hvordan plakatene skal se ut, til å lete etter lokale og lage valgprogrammet. Ideen er at jo flere som får uttale seg desto bedre blir avgjørelsene.

Piratene tar demokratiet til et nytt nivå, mener pressetalsmann Ben de Biel for Piratpartiet i Berlin.

- De som vil delta aktivt har mulighet til det og de som ikke vil lar være, medlemmene er med på det som engasjerer dem, sier han til Dags-avisen.

Ingen mening om alt

Resultatet er at om lag en av sju deltar aktivt i avstemninger og diskusjonene på nettet. Medlemmer som ikke føler seg kompetente til å avgjøre en sak har mulighet til å gi sin stemme til et annet medlem. Det fører til at enkelte medlemmer har betydelig mer innflytelse enn andre, som igjen har reist spørsmålet om systemet deres egentlig er så demokratisk eller annerledes fra tradisjonelle partier.

- Vi ser at det er et problem for alle å ha en mening om alt, for å være i stand til å ta en velbegrunnet avgjørelse er det enorme mengder informasjon å sette seg inn i, medgir de Biel.

Samtidig er det dette som er Piratenes grunnfilosofi, politikk skal være basert på åpen informasjon som alle har tilgang til og kan gjøre seg opp en mening om. Mangel på informasjon er derfor en forklaring på det foreløpig relativt tynne partiprogrammet.

- Vi vil vite hva sakene faktisk handler om før vi bestemmer oss. Hvor mange i dagens regjering forstår for eksempel fullt ut gjeldskrisa i Europa? Likevel tar de avgjørelser hver eneste dag, sier han.

Politikertrøtthet

Det er dette Piratene vinner velgere på. For velgere som Sylvia Heinrichs er partiet et alternativ til de etablerte partiene som mange tyskere har mistet tillit til. Velgerne er lei av politikere som lar idealene fare i kampen om regjeringsmakt.

Men dette er også Piratenes problem. Meningsmålinger viser at to tredjedeler av Piratvelgerne stemmer på partiet fordi de er skuffet over de etablerte partiene, kun en tredjedel gjør det fordi de tror på piratpolitikken.

- Jeg ville stemt på Piratene fordi det ville vært en stemme til frihet og demokrati, på den andre siden er jeg usikker på hvor lenge de vil vare, sier Heinrichs.

I Sverige opplevde Piratpartiet en massiv medlemsvekst og enorm oppslutning i EU-parlamentsvalget i 2009, men i riksdagsvalget allerede året etter gikk de på en veldig smell og endte med 0,65 prosent av stemmene. Leder Anna Troberg sier til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at piratene i Sverige har mistet overraskelseseffekten.

- Nå må vi overbevise velgerne om at vi også på lengre sikt er et alternativ, sier hun.

I Tyskland ble Piratpartiets plutselige suksess i delstatsvalget i Berlin i fjor høst der de fikk 9 prosent, avskrevet som nettopp et «Berlin-fenomen». To suksessfulle regionalvalg senere, blant annet i tyntbefolkede, landlige Schleswig-Holstein helt i nord og en trolig ny suksess i landets mest folkerike delstat, urbane Nordrhein-Westfalen, på søndag, har Piratpartiet for alvor bekreftet at de er noe mer enn et hovedstadsfenomen.